Open Access – men kan det gjerast endå betre?

Skjermbilde 2019-03-15 16.32.24
Sivilt ulydig publisist. Kjelde: Albeet Jolly, Wikimedia.

Bibliotek er blitt godt stoff i media. Straks ein bloggar forsøker å ta seg ferie ei vekes tid så strøymar det på med viktige saker. Debatten om sosiale eller asosiale Oslo-bibliotek får vi la liggje, men Units og dermed norske bibliotek sitt brot med Elsevier kjem vi nok attende til. Det same med den ferske svenske bibliotekstrategien.

Og så er det jo enkelt å lenke til dagens kronikk i Klassekampen, forfatta av forskar Thomas Røraas og førsteamanuensis Reidun L.S. Kjome  frå Universitetet i Bergen. Det handlar om Open Access, men her minner dei om «gamle» og nye tiltak og idear som går lenger enn dei «tradisjonelle». Sånt som Alexandra Elbakyan sin «piratdatabase» Sci-Hub.

Denne skreiv også med-bloggar Mikael Böök om her for snart tre år sidan. I tillegg til at han har skrive ei heil bok om frigjeringa som trengst av kunnskapen: «Biblioteksaktivisten­­ — om makt och bibliotek i informationssamhället», som ein kan laste ned gratis eller kjøpe den nye papirutgåva frå Adlibris.

Er du ikkje tingar av Klassekampen eller har langt til eit bibliotek, kan du også lese dagens kronikk på Rødt Askøy si heimeside, der dei to er aktive.

Biblioteket som utgivare: ett paradigmskifte?

böök wsf
Mikael Böök – bibliotekaktivist og aktiv i WSF

Medbloggar Mikael Böök tok nyleg turen frå Finland til Irland, til IFLA-konferansen om biblioteket som utgjevar, som fann stad i Dublin 28. februar til 1. mars. Her er rapporten hans:

I den irländska huvudstaden avslutades nyligen ett möte, sammankallat av den internationella bibliotekarieorganisationen IFLAs splitternya intressegrupp om biblioteket som utgivare, på engelska Library Publishing. För de lokala arrangemangen stod bibliotekarierna vid Dublins handelshögskola. (Se referenser)

Nytt 22.3.: Bööks tekst finst no også i Biblioteksbladet, organ for Svensk Biblioteksförening.

Mötesdeltagarna, ca 50 ledande universitetsbibliotekarier och akademiska förlagstjänstemän från Nordamerika och Västeuropa, föreföll eniga om att det pågår ett paradigmskifte. Hur detta ska beskrivas och vad det betyder är fortfarande oklart, men kan ändå preliminärt sammanfattas såhär: Les mer «Biblioteket som utgivare: ett paradigmskifte?»

Til Sira Myhre og Persen: Bibliotek treng ikkje slite med jamlege debattmøte

Skjermbilde 2019-02-20 22.01.17
Betre høyringar ved hjelp av biblioteket

Vi refererte tidlegare i dag til motseiinga som Klassekampen ville ha fram mellom arrangement i biblioteka versus litteraturformidling og lesefremming. Men alle bibliotek treng ikkje jamleg stresse med dei krevjande og dyre debattarrangementa. Berre å få tak i gode nok møteleiarar kan jo vere eit sant h… . Men biblioteka, kvart stort eller lite bibliotek i Noreg, kan bidra vesentleg også til andres arrangement, til dømes kommunale høyringar, med kunnskap rundt dei aktuelle tema, i form av førebuande bokutstillingar i biblioteket, tematiske lenkesamlingar på heimesida, i sosiale media og i epost direkte til dei involverte partane.

Her høyringar som er aktuelle rundt i landet akkurat no.

I lovproposisjonen, i merknaden til føremålsparagrafen, noko som er viktig i alle lovtolkingar, finn vi utdjuping av dette: «Både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen og formidlingsansvar for alle typer medier, omfattes av loven ved at bestemmelsen holdes teknologinøytral.»

PS: Følg bloggen via epost, saman med p.t. 747 andre: Gå til kolonna til høgre og skriv inn e-postadressa di.

 

Danske bibliotek med radio-/TV-planar?

I går blei det holdt eit «stormøde for kultur- og folkeoplysningsaktører» i København for personar, grupper og institusjonar som vil vurdere å gå saman om ein ny radio- og tv-kanal. Bibliotek er ein av desse, ifølgje bloggen til direktøren for Danmarks biblioteksforening. I det vi kan lese er museumsektoren mest tydeleg. Samvirkerørsla står også i kulissane. Vi kjem tilbake når vi veit mer.

NB: I DAB-Noreg kan dei høge konsesjonskrava vere eit hinder, har nokon sagt?

Her på bloggen har vi skrive ein del om bibliotek som publiserer og som bør publisere, men ser at vi enno ikkje har ein tagg til det. Det kjem om ikkje lenge. Men sjølve konseptet som fødte denne bloggen, Biblioteket-tar-saka, handlar om publisering.

Vi registrerer også at det skal vere ein stor IFLA-konferanse i Dublin om få dagar, der blant anna OsloMet framstår med to innleiarar. Men det kan dessverre sjå ut til å bli lite om folkebibliotek: IFLA Special Interest Group (SIG) on Library Publishing. Kan hende nokon skriv om dette når dei kjem heim?

 

Folkebiblioteket sine domenetap

Skjermbilde 2019-02-05 16.02.08
Musikkstrøyming på snø, ved Slottsparken i Oslo

Her om dagen fekk vi vår første oppleving av det ambisiøse prosjektet «Digitization and Diversity» gjennom rapporten om iPad eller papirbøker. I dag strøymer det på (sic!) frå same kjelde ein rapport om Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje.

Ordet «bibliotek» førekjem ikkje på dei 162 sidene. Kanskje ikkje overraskande, for det er no åtte år sidan innkjøpsordninga for norsk musikk på CD brått tok kvelden, og etter dét avslutta dei fleste (?) biblioteka heile musikktilbodet (mykje eige innkjøp var det aldri, berre i nokre større bibliotek). Men det heng sjølvsagt saman med Spotify, YouTube og liknande trådlause tilbud.

Men dette er berre eitt av bibliotekas domenetap på eit par ti-år: Les mer «Folkebiblioteket sine domenetap»

Staten burde sikre eit «nytt» Atekst

Skjermbilde 2019-01-24 15.50.32.png
Ikkje alt i avisene er like verdefullt, men …

For eit par veker sidan hjartesukka vi høgt her på bloggen om nesten-kollapsen til Atekst: Dei store aviskonserna har pressa Atekst til å leggje inn 48 timars forseinking på artiklane deira. Frå før har Dagens Næringsliv hoppa heilt av, og til dømes Dag og Tid og Morgenbladet har innført forseinking på ei veke eller meir.

Klassekampen tok saka 18. januar, men noko lys i tunnelen var ikkje å sjå. Avisene opplever no Atekst som ein alvorleg konkurrent, særleg når dei no tar i bruk stadig høgare betalingsmurar, annonsesalet går ned og dei må leve av å selje abonnement. Men som på den akademiske tidsskriftfronten er det dei små og fattige som får svi. Statsetatar, mediehus og advokatkontor har råd til abonnement på dei enkelte avisene, mens til dømes frivillige organisasjonar og frilansarar, som underteikna, har ikkje tjangs. Når nytta er blitt så lita, må vi seie opp abonnementet ved første høve og heller satse på gode venar som har den og den avisa.

Til dei tapande partane høyrer også biblioteka. Til Klassekampen seier bibliotekaren Lars Egeland, nestleiar i Norsk bibliotekforening og læringssenterdirektør ved OsloMet: Les mer «Staten burde sikre eit «nytt» Atekst»

Quiz som handfast bibliotek-PR

skjermbilde 2019-01-08 18.27.55
Dette oppslaget fann vi i Halden bibliotek for nokre år sidan

Vi registrerer på Nettet at ein del norske bibliotek arrangerer quiz i biblioteket eller på pøbbar og liknande. I 2015 var blant anna NBF engasjert i eit forsøk på å gjere quiz vanleg i biblioteka. Men det ser ikkje ut til å skje mykje i dag, og der noko skjer, får vi inntrykk av at bibliotek gjerne hentar inn eksterne, røynde quizmasterar, både til å lage oppgåvene og halde styr på møta.

>> Bruk kommentarfeltet nedanfor om dette ikkje stemmer eller om de har andre røynsler å formidle til fleire.

Ekstern ekspertise kan vere positivt nok, men i USA er i staden quiz-verksemda nært knytt til bibliotekarkompetansen og integrert med referansetenesta*, skal vi tru ein reportasje i Library Journal: Les mer «Quiz som handfast bibliotek-PR»

Plan S i The Scientist

Skjermbilde 2018-12-20 19.01.40På europeiske høyere læresteder, fagbibliotek og kunnskapsmiljøer er Plan S blitt et mantra på kort tid, jf blant annet Almuth Gastinger som videresendte fra norainfo-lista 23. november. Og i dag er dette på «førstesida» hos det ledende kanadiske vitenskapsmagasinet The Scientist. Her sier ei gruppe nye tilstrømmende deltakere i denne «bevegelsen» at målet er «to end the reign of subscription-based journals.»

Norge er med, jf blant annet Norges Forskningsråds tilslutning.

 

Nyromantisk biblioteksyn?

Skjermbilde 2018-11-29 16.29.32
Strauss var trekkplaster på Kapittel-konferansen i Stavanger i høst. Klikk og hør foredraget hans

Vi støtte på Simon Strauss for over tre år siden, men uten å merke oss navnet, da han i Frankfurter Allgemeine Zeitung regelrett slakta Århus’ nye bibliotek, Dokk1, under tittelen (fritt oversatt): Og hvor har de gjort av bøkene?

Avisas illustrasjoner viser svært få bøker, men han besøkte faktisk biblioteket og intervjua daværende biblioteksjef Knud Schultz, som han mener var «bevisst provoserende». Ikke overraskende, sånn vi kjenner den for øvrig hyggelige dansken. Så har vi altså med to kranglefanter å gjøre, fra hver sin fløy i bibliotekdebatten.

Så leser vi Strauss’ debutbok, romanen «Syv netter», som kom på norsk i høst (Vagant har lagt ut innledningskapitlet), og vi gjenkjenner mye, ganske ordrett, fra Århus-omtalen. I jegpersonens enetale blir bibliotekets forfall, sånn forfatteren opplevde det i Århus og flere steder, et bilde på forfallet i hele den europiske og vestlige kulturen: Les mer «Nyromantisk biblioteksyn?»

Sakprosaens framtid i Norge?

IMG_4132
Tilbudet av JULEBØKER kunne kanskje tålt en nedjustering?

Cappelen Damm skal ifølge Klassekampen i dag redusere antall sakprosautgivelser med 20–30 prosent og nedbemanne avdelinga. Spartacus sier de «har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.»

Norsk bokbransje har hatt det svakeste bokåret siden 2005, får vi vite. «Spesielt sakprosaen sliter, og omsetningen i år har så langt gått ned 5,8 prosent.» Riktignok benekter de fleste forlaga at de skal kutte i sakprosa, og både Gyldendal og Aschehoug skal gjøre det motsatte, hevder de.

I en bisak (ikke på nett) er fokus på «den selektive innkjøpsordningen, hvor budsjettet avgjør antall innkjøp. For 2017 ble 302 titler oppmeldt, men bare … Les mer «Sakprosaens framtid i Norge?»

Viktig nytt referanseverktøy?

NRK Beta var først ute i går med Arkivverkets nyskapning på nett: Hva sier våre politikere på sosiale medier? (betautgave). Den gjør det mulig å søke i uttalelser av stortingspolitikere, politiske partier og departementer på sosiale medier, også etter at innlegg er sletta. Og omfatter innlegg på Facebook, Twitter og Instagram siden i fjor vår.

Både media og utgiverne sjøl kjører sjølsagt fram innlegg som for lengst har skapt overskrifter, som Listhaugs takk-for-meg-som-justisminister-innlegg på Facebook niende mars i år klokka 08:35:04.

Mens bibliotekarer bør undersøke hvor nyttig supplement dette kan være til bøker, aviser, stortinget.no og annet nettinnhold.

Vi gjorde et søk og avslørte at politikerne bare hadde brydd seg om bibliotek 28 ganger på halvannet år. Og fem av disse er pressemeldinger fra Kulturdepartementet.

Forskingsformidling

Høyst relevant også for bibliotekarer: Vox publica la i går ut blant annet et intervju med sosiolog og migrasjonsforsker Mette Andersson som er ute med boka Kampen om vitenskapeligheten – Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt (med Idunn-abonnment får man boka i fulltekst)I tillegg har VP en podkast med samme tema. Og ei spennende temaside om forskingsformidling.

 

Norsk tidsskriftkrise: Hva kan biblioteket gjøre?

image_56258233989273Klassekampen (ja, vi siterer den avisa igjen, men den er den eneste dagsavisa som jamt skriver om viktige kultursaker) har vært på høring om tidsskriftstøtta. Som deptet vil gjøre om til en «eliteordning» for ti-tolv kulturtidsskrift.

De fleste kulturtidsskrifta sliter økonomisk. Vi kan lese at trykking av papirutgaver for innkjøpsordninga til bibliotek er en del av utfordringa, men samtidig presiserer Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening det er «avgjørende at en del norske tidsskrift fremdeles skal være gratis tilgjengelig i folkebibliotekene». Både for brukerne og biblioteka, mener hun vel da?

Mange bibliotekbrukere (og ikke-brukere) tenker mest Internett og bøker når de søker kunnskap, men glemmer tidsskrifta. Her på bloggen har vi derfor gjentatte ganger tatt til orde for økt og bedre formidling av tidsskrift i norske folkebibliotek. Ikke minst i en større bloggpost 28. februar i år.

> Tips for å følge med i viktige norske og nordiske tidsskrift:

Les mer «Norsk tidsskriftkrise: Hva kan biblioteket gjøre?»

Pyramidalt påfunn

Skjermbilde 2018-10-02 15.25.35
Bloggerens morforeldres attåtinntekt var å male prikker på dominobrikker. Klikk og kikk

Sigbjørn Hernes, kjent hovedbibliotekar ved høgskolen på Lillehammer siden bortimot tidenes morgen, har ifølge Forskning.no, sammen med filosof Kåre Letrud, fått på en artikkel i tidsskriftet Cogent Education: Excavating the origins of the learning pyramid myths (ja, den er Open Access). Det kan låte som egyptologi, men handler om avsløringa av den vitenskapelige myten (!) om «læringspyramiden». Med prosenter og det hele er pyramiden rett og slett dikta opp av noen. En gang før 1852, da den eldste teksten med pyramiden ble utgitt.

PS: Forskning.no bruker en læringspyramideillustrasjon til artikkelen som de hevder er fra 1954. Men med forekomster i tekstene av blant annet begrep som video, vil vi foreslå en ny utgraving i regi av Hernes og co.

Vi har tidligere tatt for oss gravende bibliotekarer, og her har vi altså en ny variant. For øvrig har vel flere merka seg at Ingeborg Rygh Hjorthen, tidligere NBF-leder og nå for veteran å regne ved NRKs bibliotek / Research, i en periode har utført flere faktasjekker for Faktisk.no.

Lankes virtuelt i Berlin: – Biblioteket skal gjøre lokalsamfunnet smartere

Av Mikael Böök

I dag har jag lyssnat på R.David Lankes hälsning till NextLibrary-konferensen i Berlin tidigare i september och sänt in min medlemsansökan till nästa NextLibrary-konferens som ska anordnas i Århus, Danmark, 2-4 juni 2019; se nextlibrary.net (Lankes var for sjuk til å reise til Berlin, men er under kompetent behandling, ifølge et nylig blogginnlegg. AE).

Lankes tal, på video och som utskrift, finns på nätet, även som texten.

Lankes konstaterar att «vi, bibliotekarierna, lever i en ny verklighet som skapas av trender i den nationella och internationella politiken». Därefter ger han en rudimentär analys av världsläget inklusive det nya läget för «förståelsen av bildningens (learning) och informationens roll i människornas liv».

Han framhäver än en gång (jfr. hans berömda «Atlas of New Librarianship» från år 2011) bibliotekariernas betydelse: Les mer «Lankes virtuelt i Berlin: – Biblioteket skal gjøre lokalsamfunnet smartere»