På baksida av Klassekampen 12. august skriv Henning Røed ein petit om å lese «gamle» bøker om att: «Det finnes et slags «speil» som ikke lyver, og som kan hjelpe deg til å finne ut mer om hvem du var. Det er å lese om igjen gamle favorittbøker. God litteratur – som en gang fikk deg til å stoppe opp og tenke. Bøker som satte i gang prosesser, ga nye tanker. Som kanskje endret hvem du endte opp som».

Lytt til Lindgren! I Morgenbladet 9. august oppdaterer ho (Lena er fornavnet) oss på noko heilt sentralt i boka hennar, «Ekko», frå 2021, nemleg om rolla og makta til ytre-høgre-teknologen Peter Thiel og medspelarar frå Silicon Valley, pluss ein ex-president frå Florida. Ho innleier slik: «Frem til nå har Silicon Valley i California vært en selvsagt bastion for Det demokratiske partiet. Noe annet har vært uforenlig med dalens selvforståelse, som et ungt og intenst nyskapende tek-mekka, bygget på grunnleggende antiautoritære frihetsideer, befolket av superkompetente innvandrere fra hele verden og utstyrt med landets antagelig høyeste forekomst av regnbueflagg og veganermenyer. Men det finnes også et annet Silicon Valley. Et skred av tek-milliardærer har sluttet opp om Donald Trump.»

Kven seier dette?: «Lojalitetsplikt handler ikke om en plikt til å være lojal overfor egne ledere eller politisk ledelse for deg som er byråkrat. Den handler om å være lojal til din institusjons samfunnsoppdrag. Da kan det være lojalt å ytre seg kritisk, eller i strid med egne politiske ledere dersom det vil tjene dette oppdraget». Svar, ifølgje Khrono: Øyvind Eggen, som skal starte Magasinet Artikulert, som har «som mål å utvide ytringsrommet i offentlig sektor og drive seriøs journalistikk og debatt på bakgrunn av informasjon fra offentlig ansatte».

Terje Tvedt i Klassekampen 16. juli, der han blei «kåra» til éin av ti «Norges fremste intellektuelle»: – Grunnen til at vi bør holde oss med samfunnsvitere og historikere i en tid hvor alle kan google eller spørre Chat GPT om nesten alt, er nettopp at de ikke fungerer som budbringere for «offentlige sannheter» eller er algoritmenes kopister. PS: Tvedt har klåre meiningar om bibliotekarar også: – Når «alle er enige» må biblioteka presentere det kontrære.

Dagens sommergjest på Bok365.no 28. juli: Rebekka Mong Hansen, lydbokredaktør hos Cappelen Damm (og utdanna bibliotekar): – Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort? – Gitt skolebibliotekene masse penger og et kraftig løft i et bidrag til å gjøre noe med dette leselyst og -ferdighetsproblemet.

På Forskning.no 27. juli: «Då forskarane gjennomførte 60 gruppeintervju med femte- og sjetteklassingar, møtte dei haldningar dei ikkje hadde venta. Forskarane spurte kva dei tenkte når andre hadde andre meiningar enn dei sjølve. – Det var mange som tenkte at det var veldig dumt. Dei sa rett ut at det kunne gjera dei irriterte og sinte, … Men ein lærar som sjølv tok opp spørsmålet i klassen sin, oppdaga at det einaste som kunne få elevane til å endra meining i ei sak, var om Google var ueinige med dei.» …