Frå folkedjupet (det er fredag II)

Det kan fort oppstå rykte om kva tilsette gjer etter stengetid. Klikk og kikk (reprise)

I 2009 på Flashback skreiv ein svensk bibliotekar: «Jag får ofta intrycket av att folk i allmänhet inte har en aning om vad vi som jobbar på bibliotek faktiskt jobbar med. Därför får ni nu möjligheten att få reda på det. … Jag svarar på allt, men förbehåller mig rätten att vara sarkastisk».

På dei elleve åra har det gått i bølgjer, men det har blitt i alt 200 spørsmål, nokre dønn saklege, andre ikkje, men likevel lesbare, i alle fall ein fredag i november.

Takk til peterals.

Ute etter jobb? (det er fredag)

I USA er det tradisjon å byggje og innreie bibliotek tileigna avgåtte presidentar. Ein anonym arkitekt har alt eit prospekt klart for Trump sitt bibliotek, utført på svært profesjonelt vis. Og på ei nettadresse hen skal ha sikra seg alt i 2016: https://djtrumplibrary.com. Nettstaden Fastcompany skriv om dette og listar opp noko av innhaldet:

  • The lobby is emblazoned with Trump tweets,
  • a map of the countries included in his early Muslim ban, and
  • a front desk where entrance fees double to $50 for “immigrants.”
  • Exhibits include a selection of “alternative facts” delivered by multiple White House press secretaries,
  • the “Wall of Criminality,” and a
  • prison with a work-release program for members of Trump’s inner circle convicted of crimes.
  • Outside, next to the rooftop Autocrats Gallery and the Felon’s Lounge cocktail bar, is a gravesite for Trump allies who succumbed to COVID-19.

Billegare sprit og sjokolade, men kva med biblioteka?

Billegare – og litterær

>> Oppdatering 3.12: DnF-leiar Heidi Marie Kriznik: «Det er ikke til å tro … Kuttet betyr i praksis realnedgang av fondet … ».

Rådsleiar Lars Petter Hagen går i dag ut på Kulturrådet si heimeside: «I budsjettforhandlingene på Stortinget i går ble det klart at Norsk kulturfond reduseres med 10 millioner kroner for 2021. – Dette er et kutt som vil gå ut over mange av de som er hardest rammet av pandemien. … – Norsk kulturfond dekker hele bredden av det frie kunstfeltet, … Det gjelder alt fra den enkelte kunstner, forfatter, musiker og danser, til store og små arrangører, festivaler og spillesteder. Det gjelder biblioteker og andre kulturformidlere, og ikke minst de mange konkrete tiltakene rettet mot barn og unge. Når disse satsingene svekkes går det ut over både kulturaktører og publikum (vår utheving)

>> Korreksjon mottatt om at avgifta på brennevin ikkje er redusert. Men då måtte vi funne ein annan illustrasjon. Skål.

Noko konkret seier han ikkje om litteraturfeltet og innkjøpsordningane.

I slutten av oktober var norsk sakprosa i biblioteka ei stor sak i media. Men så kom det …

Les mer «Billegare sprit og sjokolade, men kva med biblioteka?»

Bibliotek og kjeldekritikk i Tegnell- og Nakstad-land

På ei svensk Facebook-gruppe, «Bibliotek i coronakris» (lukka, men ikkje vanskeleg å bli med i), kom det måndag eit innlegg av ein bibliotekar som etter grundig sjølvstudium, fortel ho, er blitt kritisk til den heimlege koronastratgien. Men kan ho på nokon måte gje uttrykk for dette i høve til publikum på biblioteket?

Ho spør seg blant anna: «Vi ska vara en fena på källkritik, är vi det, sätter vi om det i vårt arbete? Ska jag bära rollen som samhällsbärare genom att kopiera papper, … I utredningen om nationella biblioteksstrategin, … ställdes frågan om bibliotekarier skulle vara förberedda och vilja att bära detta ansvar som femte statsmakt. Vad tycker vi, ni, jag?»

Per måndag 1.12. kl 18.33 er dette blitt ein til dels god debatt (med ei avsporing til ja eller nei til munnbind) med heile 79 innlegg (vi har ikkje lese alt). Fleire meiner debatten er svært interessant og viktig, nokre må få tid til å tenkje, mens andre igjen er skråsikre på at:

Les mer «Bibliotek og kjeldekritikk i Tegnell- og Nakstad-land»

NRK.no med stor reportasje frå Katta-biblioteket

Foto (utsnitt): Stig Rune Pedersen (CC BY-SA 3.0)

Søndag kveld publiserte Nrk.no: «Dei skjulte bokskattane : Noregs eldste bibliotek ligg i kjellaren på ein vidaregåande skule». Det handlar om biblioteket på Oslo Katedralskole, grunnlagd i 1153, men då i eit anna lokale. Essensen er: «Her finn du mellom anna den eldste trykte boka om Noreg, kapitalismens bibel, eventyret om Askepott (ja, faktisk) som kappåt med trollet og hefte frå 1500-talet som ein inntil nyleg ikkje visste eksisterte».

Vi omtalte i juli boka «Bokhistorie. Bibliotekhistorie»:

Les mer «NRK.no med stor reportasje frå Katta-biblioteket»

Nasjonalbiblioteket blir svensk – igjen?

Norsk-svensk bibliotekarforsøstring i 2005 i salen i Karlstad der unionsoppløysinga blei framforhandla

Ifølgje Klassekampen fredag har regjeringa «godtatt å selge statens Entra-aksjer. Nå kniver de svenske eiendomsgigantene SBB og Castellum om kontroll over selskapet». Eitt av bygga til Entra (utskilt frå Statsbygg i 2000) er Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Og dette vil no «ofres på markedsliberalismens alter, tordner SVs næringspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes».

Heilt einig med sistnemnde. Det sterkt tvilsame er jo at private skal gjere seg rike på husleiga vi alle betaler gjennom skatten. Men under Entra har dette alt vore børsnotert og big bissniss i fleire år. Og salet gjeld ikkje innhaldet og drifta. Og i tillegg har staten sikra seg gjenkjøpsrett. Så den heilt store skandaleoverskrifta blir det ikkje på ein bibliotekpolitisk blogg som denne.

Men på bloggen driver vi også med bibliotekhistorie, og vi blei nysgjerrige på korleis det var førre gong det norske nasjonalbiblioteket var «svensk»? Var det også ein nasjonalbibliotek-union som blei oppløyst i 1905?:

Les mer «Nasjonalbiblioteket blir svensk – igjen?»

Materialistisk, litterær jul

Både grantre og togskinner i denne forteljinga

Det er blitt advent, men utan julekalender her på bloggen. Og det er ikkje første gongen; vi har faktisk aldri hatt ein. Derimot har vi ei juleforteljing. Ei vi har lese nokre gongar dei siste førti åra, også høgt, nesten som folk les juleevangeliet. Men denne er både verdsleg og materialistisk, faktisk er ho eit varmt forsvar for spekulativ kremmarverksemd.

Samtidig som ho kjem frå hjartet av den nordiske arbeidarlitteraturen. Vi snakkar om eit kapittel i sjølvbiografien til Ivar Lo-Johansson, band 2, «Asfalt», frå ungdomstida hans på 1910-talet.

Her nærmar vi oss klimaks i arbeidargutens strålande debut som juletreseljar sentralt i den svenske hovudstaden (les heile på nb.no):

I skumringen kom en herre med pelskrage på frakken og med sigar i munnviken og forlangte brysk en tometers gran. Bilen han ble kjørt i stod ved fortauskanten, klar til å kjøre hjem både ham og granen. Innenfor bilrutene skimtet jeg sjåføren.

– La meg se! sa han.

Da belysningen på plassen ikke tillot å se noe, holdt han seg ute på det brede fortauet hvor det var en gatelykt. Han forlangte at jeg skulle bære granen ut i lyset.
Jeg betraktet mitt offer.

– To meter?

– Vi har det høyt under taket hjemme. Hit med et tre og det fort.

(Omsett av Nils Werenskiold).

Medmenneskeleg bibliotekbygging i Chicago

I mangel av foto med CC-lisens, eit utsnitt av fotosøk på «Little Italy Branch Library»

Vi blogga i går om at biblioteka må kunne gjere noko for å motverke einsemd for norske studentar – og for folk i tre forstadar i Chicago. Det siste hadde vi frå ei ny bok:  «Ensomhetens århundre» av britiske Noreena Hertz. Men her fann vi berre uklare referansar, før vi no las boka grundigare:

Det interessante med Chicago er ikkje at dei har bygd nye bydelsbibliotek, noko som i seg sjølv fremjer sosial kontakt, jamfør PLACE-prosjektet, men at dei nyleg har fullført tre bustadprosjekt der bibliotek er sentrale og heilt integrerte.

I Noreg betyr nye, urbane bustadprosjekt typisk høg standard med tilsvarande prisnivå og påfølgjande gentrifisering. Men i nybygga i desse tre Chicago-bydelane er det ulike prisnivå, noko som bidrar til at biblioteka blir reelle fleirkulturelle og -sosiale møteplassar. Hertz skriv blant anna:

Les mer «Medmenneskeleg bibliotekbygging i Chicago»

Hjarte og snøkrystallar

Bibliotekvindauge utan tildekking. NYPL, 5th Ave.

I går handla to av avisoppslaga i kongeriket om tildekking av bibliotekvindauge. Men med svært ulik bakgrunn:

Ifølgje Fjell-Ljom utlyser Røros bibliotek leseaksjonen «Nisseles»: «Alle som låner og leser bøker fram til 20. desember kan være med i trekninga av en premie, og for hver leste bok henges det opp en snøkrystall i vinduene på biblioteket».

Mens derimot iTromsø har eit lesarbrev frå to FAUar i Tromsdalen som startar slik: «Kjære politiker i Tromsø kommune. Visste du at: Vinduene på Tromsdalen bibliotek er fylt med 538 hjerter? Disse er laget i løpet av de siste ukene av store og små tromsdalinger. Selv om ordlyden og designet er ulikt, er beskjeden den samme: Bevar biblioteket i vårt! Engasjementet er så stort – og hjertene så mange – at det lille dagslyset Tromsø har å by på for tiden knapt klarer å lure seg inn i kjelleren på Ekornsenteret».

Student- og anna einsemd

Einsemda i ein lesesal

Dette er sikkert ikkje noko nytt for norske UH-bibliotek, men vi vil berre nemne at Khrono.no no tar for seg ein rapport frå ei ekspertgruppe som blant anna meiner at bibliotek kan vere viktig for studentar under koronaen. Artikkelforfattaren nemner verken namnet på rapporten eller lenker til han, men vi fann han: «Tiltak for oppfølging av studenter ved fagskoler, høyskoler og universiteter under pandemien».

Punkt 5.2. heiter «Studentene trenger faglige og sosiale møteplasser hvor de kan overholde smittevernregler», og her kan vi lese: «Institusjonene bør så langt det er mulig også stille lokaler til disposisjon slik at studentene kan bruke lesesaler, bibliotek, kantiner og andre rom til faglige og sosiale aktiviteter innenfor de gjeldende smittevernrammene» (vår utheving). 

Men dét er også alt.

Vidare har vi no for første gong lånt ei e-bok på Allbok: «Ensomhetens århundre« av britiske Noreena Hertz. Boka er så fersk at ho har med koronaen, men så har ho også preg av hastverk. Vi kjem ikkje til å lese heile. Det er ein flaum av …

Les mer «Student- og anna einsemd»

Bibliotekhumor

Dette er ein kategori, stikkord eller tægg her på bloggen. Kvar tysdag (nesten) har vi sidan i sommar presentert ein slik, med tru på at bloggen (også) kan ha verdi som oppslagsverk. «Bibliotekhumor» har vi knytt til i alt 35 blogginnlegg. Her er det stort og smått. Men til dømes fann vi i april, i starten av koronaen, litt trøyst i ein nyare norsk klassikar. Men av ein forfattar som insisterer på at han ikkje driv med humor.

Bibliotek for filosofisk interesserte kurdiske flyktningar …

… og andre leselystne og kunnskapstørste flyktningar og huslause i Athen. Forlaget Verso har ein artikkel på bloggen sin om den venstreorienterte, fleirspråklege bibliotekbilen ECHO som køyrer rundt 400 km i veka til 11 stopp i og utanfor den greske hovudstaden der det finst flykningleirar. Nokre stader kjem dei ikkje inn; dette er kontroversielt i dagens Hellas. Dei baserer seg på spreidde løyvingar, bokgåver og frivillige. Du kan også støtte dei økonomisk.

PS: Det står at dei har fått bøker frå «a closing multilingual library in Sweden». Det må vere Internationella biblioteket i Stockholm som dei lokale styresmaktene presterte å dele opp og rasere i fjor. Då skreiv vi om dette og andre aktuelle bibliotek-trugsmål og kampmetodar i den svenske hovudstaden.

Digitalisering på UH-ane

Klikk og kikk

Også bibliotekspørsmål blir det skrive lesarinnlegg om på Khrono.no, men sjeldan kjem det til debatt. Tysdag delte vi her på bloggen eit offensivt Khrono-innlegg av Emma Sjøenden Vestli om digitalisering, og etter kvart har det kome kommentarar som også hos ein amatør som underteikna styrker inntrykket av at dette er verkeleg viktig. Siste debattant, Pål Magnus Lykkja, skriv blant anna at «modellen Bokskapet kommer til å bli en nasjonal løsning innen veldig kort tid fordi jeg tror de fleste som setter seg inn i denne modellen skjønner at dette vil fungere både nasjonalt og internasjonalt». 

Virtuelle arrangement: Ny lov med ny opning?

Nesodden bibliotek på FB

Ikkje har vi særleg kompetanse på opphavsrett og ikkje orkar vi lese heile den nye «Prop. 53 L (2020–2021) Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.». Men derfor legg vi dette ut med etterlysing av kommentarar og eventulle dementiar frå folk med betre kunnskap, blant anna også forfattarar og Forfattersentrum med fleire:

Vi hadde i koronabølgje nr. 1 diskusjonar om bibliotek sin rett og mulegheit til å gjennomføre virtuelle arrangement, til dømes eventyrstunder, med eller utan løyve frå opphavspersonar. No kjem det ei ny lov, basert på eit nytt EU-direktiv, der vi tolkar denne paragrafen som ei muleg opning for blant anna bibliotek (og vi kan lese her at blant anna Nasjonalbiblioteket har støtta dette):

§ 6 Rettighetshaverens rett til selv å gi tillatelse til bruk: «Selv om det er inngått forvaltningsavtale etter § 5, har rettighetshaveren rett til å gi tillatelse til ikke-ervervsmessig bruk av rettigheter, kategorier av rettigheter eller typer verk og andre vernede arbeider». 

Og så følgjer det: «Kollektive forvaltningsorganisasjoner kan i forvaltningsavtalen stille krav om at rettighetshaveren må informere organisasjonen om ikke-ervervsmessige tillatelser etter første ledd».

Så kor viktig kan dette bli? Kommentarfeltet er til for å brukast. Velkomne.

Meir marmor og messing i biblioteka! (det er fredag)

Marmor-relieff frå Kongressbiblioteket i Washington DC. Foto: Jim Kuhn / Wikimeda (CC BY 2.0)

REALM-prosjektet, som vi løpande har publisert resultat frå her på bloggen, har no sloppe den sjette målinga av kor lenge koronavirus held seg i live i bibliotekmiljø. No har dei testa overflater på bibliotekinteriør: På glass, laminat og pulverlakkerte flater (som reolar osv.) var viruset vekk etter seks dagar. Men på marmor og messing etter to!

Men igjen minnar vi om at viruset smittar mykje meir i nærkontakt mellom menneske, typisk ved kjøssing i biblioteket. Go hælj!