Kreativ bibliotekbruk

Carina Elisabeth Beddari, litteraturkritikar i Morgenbladet, fekk fredag opne luke nummer 13 i julekalenderen til BOK365. Kalenderlukeopnarane er blitt spurde om kva som er den finaste julegåva dei har fått, men Beddari vende på flisa: « … den beste julegaven jeg har gitt var et nakenbilde jeg la i en tidsskriftshylle på biblioteket, for så å sende hyllekoden til mottakeren. Man kan egentlig selge narkotika via de minst besøkte bibliotekshyllene. Så bruk biblioteket!»

No i desember har observasjonar av slik på-kanten-bibliotekbruk auka sterkt; det starta med filming på «et av Nord universitets biblioteksområder», sjå bloggposten 2.12. Er dette ein trend? Bruk kommentarfeltet 🙂

 

Bokbad-boomens bakside?

 

Skjermbilde 2019-12-16 17.50.01
… snakke ut hos Skavlan …                    CC-BY-SA-2.5-DK
Wikimedia / J. Jansson

I juli retta medieprofessorane Slaatta og Rønning kritikk mot biblioteket som ein urimeleg skattepengefinansiert konkurrent til litteraturhus og anna privat fremming av litteraturen. Dette blei solid  tilbakevist frå autoritativt bibliotekhald.

Men her om dagen var det det samla «arrangementsveldet» som måtte til pers. På BOK365 kunne vi lese litteraturkritikar Carina Elisabeth Beddari sitt nyttårsønske på vegner av bokbransjen, nemleg at «eventifiseringen av litteraturen blir avskaffet og alle festivaler og litteraturhus nedlagt».

Klassekampen i dag blir ho konfrontert med dette: Les mer «Bokbad-boomens bakside?»

Tunge ting på topp

Skjermbilde 2019-12-13 22.56.47Vi har aldri lagt skjul på at vi generelt synst debattfora for bibliotekfolk ofte er tamme og dominerte av praktiske og kvardagslege spørsmål. Og talet på debattantar og innlegg aukar først når nokon har meint noko om uniform for bibliotektilsette.

Denne bloggen forsøker å løfte fram ulike mindre trivielle spørsmål, for ikkje å seie strategiske og reint ut sagt eksistensielle. Så det var ein nedtur å følgje statistikken over nedlastingar i føremiddag, då ei sak om plasting eller ikkje av bøker låg på topp. Men i løpet av dagen har Mikael Böök si skarpe åtvaring om ytringsfridomen og Assange-saka gått heilt til topps, og saka om det «ikkje-essensielle» biblioteket i UK har også passert plastinga.

Julian Assanges lagnad viser kor skjør pressefridomen er

5260743506_fb5f591e0b_w
Foto: John Enlart/Flickr (CC BY-SA 2.0)

>> I motsetnad til i Finland (jf Mikael Böök nedanfor) starta Klassekampen 14.12. ein omfattande artikkelserie om Assange og Wikileaks (få avisa gratis i 3 veker!)

Togna er øyredøyvande i hovudstraums media om Julian Assange sin prekære situasjon og fråveret av debatt om kva det vil seie for pressefridomen om Assange blir utlevert til USA. Med-bloggar Mikael Böök hadde eit innlegg om dette 10. desember i Hufvudstadsbladet (Helsingfors) si avdeling for kulturdebatt. Teksten kjem her, saman med nokre refleksjonar over rolla til bibliotekarane i denne samanhengen:

Julian Assanges öde visar hur skör pressfriheten är

«Utan yttrandefrihet finns ingen modern värld, endast en barbarisk värld!» –Ai Weiwei

När dissidentkonstnären Ai Weiweis inflytande växte åtalade Kinas härskare honom för skattebrott och utkrävde en väldig straffskatt. Men Ai Weiweis vänner lyckades skrapa ihop tillräckligt med pengar för att få domen uppskjuten. Då började makthavarna anklaga Ai Weiwei och hans kolleger för att sprida pornografi. På bilden «En tiger och åtta bröst» hade konstnären nämligen visat upp sig utan en tråd på kroppen i sällskap med fyra likaså helnakna kvinnor.

– «Om de ser nakenhet som pornografi så befinner sig Kina fortfarande på Qing-dynastins tid», kommenterade Ai Weiwei (enl Dagens Nyheter 19.11.2011).

I en rykande aktuell bok, redigerad av Tariq Ali och Margaret Kunstler och utgiven på förlaget OR Books, ingår ett samtal mellan konstnären Ai Weiwei och publicisten Julian Assange. Boken, som heter «In Defense of Julian Assange» (Till Julian Assanges försvar) erbjuder en …

Les mer «Julian Assanges lagnad viser kor skjør pressefridomen er»

Når biblioteket er «ikkje-essensielt»

defend the 10 london
Denne bibliotekaksjonen var før eit lokalval i Lambeth i London

Det britiske forlagshuset Penguin publiserer også nyheiter og feature-artiklar på heimesida si. Nyleg intervjua dei Labour sin statsministerkandidat Jeremy Corbyn i samband med valet 12. desember, likevel ikkje om Brexit, men om framtida til folkebiblioteka i landet.

Corbyn er ihuga bok-elskar, får vi vite, og han er klår på at biblioteket ikkje lenger skal definerast som ei «ikkje-essensiell» teneste, slik det har vore under toryane i snart ti år. Han ser på dette som eit klassespørsmål: «Dei har stengt hundrevis av bibliotek fordi dei ikkje ser eller vil sjå livlina som dei gratis biblioteka representerer for alle, uavhengig av privatøkonomi».

Labour har lova ei pakke på 1 milliard pund til eit løft innan kunst og kultur, men dei har enno ikkje spesifisert kor mykje som faktisk vil gå til å redde biblioteka. Dei konservative kutta i velferden har gått ut over mange felt. Intervjuaren listar opp fleire «sexy» felt som biblioteket må konkurrere med om Labour vinn valet: «Sjukehussenger, ventetider, pensjonsrettferd for kvinner, patruljerande politifolk, klimaendringar og jamvel søppelhenting.»

Bibliotek-kutta har fått ein viss merksemd dei siste åra, og det er sjeldan såpass mykje blir sagt om bibliotek før eit parlamentsval. Også Boris Johnson og dei konservative … Les mer «Når biblioteket er «ikkje-essensielt»»

«E-boka» i 1959

Skjermbilde 2019-11-28 23.52.42Det er fredag, og sidan måndag har det vel ikkje kome noko nytt om e-boka og biblioteket? Så kan vi heller gå seksti år attende i tida og sjå på kva avislesarar i Chicago blei fortalde om framtidas teknologi. Ein av «comic strip»-ane (comic = teikneserie, og slett ikkje at det var komisk meint) viser ein families «Electronic Home Library». Vi les i kolonna til venstre (i det fullstendige biletet) at den første video-opptakaren faktisk var lansert (det var alt i 1954), men vi trur ikkje widescreen-projisering av mikrofilma bøker i taket kom lenger enn til fabuleringsstadiet.

Hoppsesongen er i gang

Dessverre er bloggaren rundt seksti mil unna når biblioteket i Eidsberg (Mysen) tysdag 3. desember slår til med maratonforedrag (182 minutt) om lokalhistorie. Blant anna om den my(s)tiske mellomalderborgen Valdisholm, som er inntakeleg berre når Glomma går nesten tørr (som ikkje er no!), og om den første verdsrekorden i skihopp, som faktisk blei sett i Eidsberg. På 9,5 meter. Rekordhaldaren var Olaf Rye (jau, han med den koselege parken på Grünerløkka i Oslo).

Hugs tidsskrifta: BLFT!

blft_2019_01_2xBarnelitterært  forskningstidsskrift (BLFT) er eit av desse som kjem med eitt «nummer» i året, men som på nett publiserer enkeltartiklar når det passar dei. Alt er Open Tilgang (OA). Utgjevar er Norsk barnebokinstitutt, i samarbeid med Universitetsforlaget.

Blant artiklane i år:

  • Konsentrasjonsleir som metafor i skandinaviske bildebøker, av Tatjana Kielland Samoilow
  • Climate Fiction in Nordic Landscapes, av Lykke Guanio-Uluru
  • «Moltemyrene våre skal få stå gule». Økologi og kultur i Birger Jåstads barnebøker

Fleire bloggpostar i serien «Hugs tidsskrifta».

«Tidsskrift – ei uåpna skattkiste»

Skjermbilde 2019-11-27 22.36.10Dette er tittelen på eit programpunkt på Bibliotekmøtet i 2012 (der bloggaren ikkje var) og ein samtidig artikkel på Tidsskriftforeningen.no. Som vi alt saman oppdaga no. Her ser vi kor mange opne dørar vi eigentleg slo opp då vi tidlegare i år først spurde, pessimistisk
«Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?», og så starta serien «Hugs tidsskrifta». For dette hadde kanskje hundrevis av bibliotekfolk lytta til og diskutert på møtet for sju år sidan. Utan at det dermed skjedde så mykje. Så ein reprise skada nok ikkje.

I artikkelen hos Tidsskriftforeningen blir det vist til ein faktaboks med «ti tips til bibliotekarer som vil synliggjøre sine tidsskrift». Men faktaboksen er ikkje der. Derimot blir det vist til at artikkelen opprinneleg sto i Bok og bibliotek nr. 3, 2012. Og her finst artikkelen og faktaboksen på sidene 52 – 53.

Dei som hadde ansvar for programpunktet om tidsskrift på Bibliotekmøtet var Bente Riise, leiar i Norsk tidsskriftforening, Eva Haga Rogneflåten, rådgjevar i Nasjonalbiblioteket og Line Fallan Sørensen, rådgjevar i Norsk kulturråd. Dåverande, i alle fall.

Gladnytt: ALLE norske rettsavgjerder skal bli FRIE!

Skjermbilde 2019-11-27 21.27.53
Lat oss feire med desse! Klikk og kikk. Og lytt

Etter ein lang kamp i rettssalane, med delvis siger og delvis tap, kan vi lese i Aftenposten i kveld at dette kravet til folka bak rettspraksis.no i dag er innfridd av regjeringa. Dette er ei sak vi har følgt heile vegen her på bloggen.

Og kanskje endå meir oppsiktsvekkjande: Lovdata, som i mange år har basert verksemda si på årsabonnement på 15 tusen kroner (!) for høgsterettsavgjerdene, er ikkje nemnt i samanheng med den utvida tenesta:

Nestleiar i Justiskomiteen, Peter Frølich (H), seier til Aftenposten: «Det trenger ikke koste så altfor mye. Det finnes systemer for å anonymisere dommene. Så trenger man en server for å lagre informasjonen og kanskje en redaktør. Mer komplisert trenger det ikke være».