For halvanna veke sidan blei det brukt uvanleg sterke ord på fagforumet biblioteknorge* om korleis Kulturdepartementet, via Nasjonalbiblioteket, takla – eller ikkje takla – koronasituasjonen. Det NB i alle fall gjorde var å tipse om ein «Mal for smittevernveileder fra FHI». Og no har Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet tatt affære og laga ei verkeleg god, detaljert og fleksibel «Smittevernveileder for bibliotek».
Ein eigen rettleiar er viktig, då både folke- og skolebibliotek skil seg frå dei fleste andre offentlege institusjonar og verksemder på ein del punkt.
Det eineste ein saknar er behovet for informasjon på fleire språk på plakatar og nettsider. Info til «barn eller personer med kognitive svikt» er nemnde, men ikkje andre minoritetar. Det finst generell info på mange språk om smittevern osv., men spesielle tekstar for bibliotekbrukarar må kunne lagast sentralt og enkelt tilpassast lokalt. Det siste er viktig i dette landet med svært ulike lokalsamfunn og bibliotek.
Her nokre kommentarar til viktige poeng i dokumentet:
Fleksibilitet og differensiering
Norske bibliotek og lokalsamfunn er svært ulike, så at rettleiaren opnar med avsnitt som dette er viktig:
- «Det er store forskjeller på bibliotek, og rådene i denne veilederen må derfor tilpasses lokale forhold. Kommunens størrelse, personalsituasjonen, lokalenes utforming osv. har betydning for hvordan en gjenåpning bør foregå».
- «Ved behov, bør spesifikke risikovurderinger gjøres i tillegg. Det kan være hensiktsmessig å lage en plan for gjenåpning i ulike faser, der det man anser som de viktigste tilbudene, åpnes først».
Detaljerte råd
Situasjonen vi er i er heilt ny for praktisk talt alle, og enkelte ting er det ikkje sjølvsagt at ein har tenkt på:
- «Det bør settes av et rom der det er mulig å isolere en person, og identifisere hvilke overflater som bør rengjøres».
- « … for eksempel kan det etableres enveissystemer og oppmuntre til separate inn- og utgangsveier der det er mulig».
Ikkje karantene for bøker
Det har vore stor usemje i inn- og utland om dette, men NBF/BF sin rettleiar konkluderer no med det som har vore ein tendens den siste tida:
- «Det å iverksette spesielle tiltak som å sette bøkene i karantene eller rengjøre bøkene på grunn av covid-19 er ikke nødvendig».
Risikogruppene
Her på bloggen har vi vore sterkt opptatte av situasjonen for folk i risikogruppene, og den nye rettleiaren tar omsyn til dette fleire stader:
- «Det kan vurderes å gis særskilte åpningstider forbeholdt bestemte grupper av befolkningen, for eksempel eldre brukere og andre i risikogruppen, eller barnefamilier».
- «Det bør vurderes å fortsette med tiltak for brukere som av smittevernhensyn ikke ønsker å oppsøke biblioteket på vanlig måte. Eksempel er en bestill og hentløsning («Take away- bibliotek») der ønsket materiale lånes ut og pakkes i poser som kan utleveres ved oppmøte med minimal smitterisiko. For innbyggere som av helsemessige eller fysiske årsaker ikke kommer seg til biblioteket kan hjemlevering av bøker være løsningen. Mange bibliotek har gode rutiner for hjemlevering av bøker i samarbeid med for eksempel frivilligsentralene».
- «Personale som tilhører risikogrupper bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Her gjelder hjemmekontor og arbeidsoppgaver som
ikke medfører kontakt med andre i særlig grad. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring».
Tilgang til internett
For mange er nett-tilgang hovudgrunnen til å vere bibliotekbrukar. Vi les fleire stader at bibliotek som opnar igjen vil vente med å opne pc-ane for publikum. Men dette er ikkje tonen i rettleiaren:
- «Utstyr som brukes av flere i tjenesten (f.eks. nettbrett, berøringsskjermer, tastatur, leker osv.) rengjøres etter bruk».
- «Alternativt begrense antall maskiner til bruk for publikum og med begrenset tidsbruk pr bruker».
Referanseteneste
Dette er heller ikkje prioritert, eller i alle fall ikkje spesifisert, i nokre av dei erklæringane om gjenopning vi har lese til no. Derfor er det viktig at NBF/BF sin rettleiar blant anna seier at:
- «Veiledning av lengre varighet bør skje via telefon eller digitale kanaler».
PS: Det ville vere logisk i denne situasjonen, som for store brukergrupper kan bli langvarig, å vurdere oppstart igjen av ei felles, nasjonal dugnadsbasert referanseteneste av typen Biblioteksvar. Fleire av oss som jobba i over ti år med dette er framleis i farta og kan sikkert bidra i planlegging og oppstart. I tillegg har denne typen tenester overlevd i nabolanda våre, og dei har mange nyare røynsler dei kan dele med oss: Den danske Biblioteksvagten.dk, den svenske Bibblan svarar og den finske Fråga bibliotekarien. I tillegg bør ein sjå på om ei slik teneste bør bli eit samarbeid mellom dei ulike bibliotektypane.
Personale og kapasitet
Personale er vel den mest kritiske ressursen når ein skal opne igjen og rette seg etter desse råda. Om dette heiter det blant anna:
- «For mange bibliotek vil det kreve mer ressurser å opprettholde et redusert tilbud med smittevernrestriksjoner enn å opprettholde vanlig drift».
- «Personale bør unngå kollektivtransport for å komme seg på jobb hvis det er mulig. Alternativt redusert bruk av kjernetid slik at personale ikke må bruke kollektivtransport i rushtiden».
Skolebibliotek
Dessverre er denne bibliotektypen i dårleg forfatning fleire stader, så dette med heimeskole for elevar som av ulike grunnar må vere i isolasjon heime kan dessverre bli illusorisk. Men kunne folkebiblioteket i kommunen innby til samarbeid?:
- «For elever som har hjemmeskole kan skolen legge til rette for at elevene kan bestille bøker som kan hentes hjem. Bøkene kan legges i poser som hentes på avtalt sted».
* Sidan 27.8. dessverre nedlagt og sletta av NB.
Leave a Reply