– a concept, an attitude – and this blog
 | Anonym til Unyttiggjering av biblioteket… |
| Anonym til Unyttiggjering av biblioteket… |
| Anonym til Unyttiggjering av biblioteket… |
| Meld deg inn i bibli… til 23 000 bibliotekarer på ett… | |
 | Ingeborg Gihle til «Gratis bibliotek – inge… |
By 19th March we have had 3914 downloads this month. Among them 7 from Ukraine and 3 from Russia.
Librarians of both these countries should have read e.g. the articles by Mikael Böök: «What the Ukrainian and Russian library associations have said» and «The sympathetic world spirit of librarians is still alive». Please share with your colleages and acquaintancies in Russia and Ukraine our recent blog posts in English.
Heidi Taksdal Skjeseth, også kjend for boka Løgn : hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss, skriv på NRK.no no på morgonen om «Putins propagandakrig». Ingressen er ikkje berre eggjande, men også dekkjande for denne viktige teksten:
«Du skal ikke tro på alt du hører. Du skal egentlig ikke tro på noe som helst. Du skal rett og slett ikke bry deg. For hvis ingenting er sant, så er alt mulig i Vladimir Putins propagandamaskin».
Les og tenk over dette i helga. Om det trengst, sprett ei flaske raudt.
I all hast: Overskrifta er frå eit intervju med ein flyktning her i landet, som for første gong opplevde eit gratis bibliotektilbod. Sitatet er tatt frå ein rapport som blei lansert i dag av IMDi: «Nyankomne flyktningers digitale hverdag».
IMDi har ikkje snudd seg rundt etter 24. februar for å produsere denne rapporten, for sjølv om ein ikkje skulle tru det i norske hovudstraums media, er det faktisk fleire andre flyktningkriser i verda no. Ukraina og ukrainarar er ikkje nemnde i rapporten, men dét er Syria, Tyrkia, Afghanistan, Eritrea, Kongo, Sudan, Somalia, Uganda og Jemen. 52 flyktningar frå desse landa er blitt intervjua om korleis dei «bruker digitale verktøy og tjenester, med vekt på informasjonsinnhenting, nyheter og kommunikasjon». Målet var å «gi anbefalinger om hvordan IMDi og relevante sektormyndigheter bedre kan tilpasse sine digitale tjenester for denne målgruppen».
Medrekna folkebiblioteka, må vi tru. Vi kan lese at «30 prosent oppga at de bruker …
På Biblioteken.fi kan vi lese at dei der «siktar på ett e-bibliotek med ”allt i en lucka”. … För närvarande är bibliotekens e-materialsamlingar uppdelade på flera olika plattformar som är svåra att använda och vars åtkomst beror på hemkommunen. I projektet planeras en ny organisation tillsammans med biblioteksfältet, förhandlas och skapas en ny licensmodell med materialens upphovsrättsinnehavare och utvecklas en plattform via vilken e-biblioteket används i framtiden. Målet är att kunderna ska kunna använda det gemensamma e-biblioteket från och med 2024. I det första skedet är det tänkt att e-biblioteket ska inkludera e-böcker, elektroniska ljudböcker och faksimiltryck av e-tidningar. Tekniken utformas så att annat material vid behov kan inkluderas senare».
I det norske Digin-prosjektet snakkar dei også om «økt synliggjøring av digitale innholdstjenester for publikum, … og gi mer sømløse tjenester», i tillegg til alt det andre. Så det blir vel noko finskliknande?
Bak Journalisten.no sitt stikkord «Sensur» blir det no aller mest putinske døme på sensur. Der har sentralmakta i lang tid dominert media og ekskluderer stadig fleire uavhengige kanalar og ytringar med valdelege metodar. Men i USA, «the home of democracy», skjer det også ting, men for tida er det størst «aktivitet» på kommunalt plan – og det er bibliotek som blir råka.
Til no har vi blogga mest om typiske sørstatar der lokale bibliotekstyre med særleg republikanske politikarar har kravt fjerning av ulike typar «upassande» bøker frå barneavdelingar og skolebibliotek. Men no kom ei kanskje endå meir illevarslande melding frå …
Under Kulturrådet sitt nettmøte no på morgonen fortalde Deichmansjef Knut Skansen blant anna om prosjektet med namnet ovanfor. Ifølgje biblioteket si heimeside er dette «en gjendiktningsdugnad til støtte for Ukraina, etter et initiativ fra lokalbibliotekene i Deichman. Hver dag klokka to i to uker legger vi ut en gjendiktning av en eller flere dikt av ukrainske poeter».
Og dette vil dei dele. Dei skriv:
«Tekstene som publiseres i Gjendiktningsdugnad for Ukraina er underlagt Creative Commons-lisens BY-NC 4.0. Det betyr blant annet at du kan kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format. Før du deler, les om vilkårene for deling her».
Kulturrådet innbyr til frukost-nettmøte i morgon, 15. mars kl. 8.30 – 9.40: Krigen i Ukraina: Hva kan kulturlivet gjøre? Og ein av dei fem kulturbransjetoppane i panelet er Deichmansjef Knut Skansen.
Mange, over heile verda, har no fått med seg at her på bloggen har særleg Mikael Böök vore aktiv med fleire artiklar om krigen i Ukraina og tilhøvet til bibliotekfeltet. Per 14. mars ved lunsjtid har vi hatt 2052 nedlastingar av desse p.t. 11 artiklane. Fleire er no både på svensk eller norsk og på engelsk.
Eit poeng som ikkje så mange andre har fått med seg, er dei sprikande haldningane i vestlege bibliotekkrinsar til russiske bibliotekorgan. På ei postliste i IFLA går debatten høg om …
Noko å fortelje barnebarna om
Bladet American Libraries har ei sak om korleis det er for bibliotektilsette i USA å organisere seg. Dette er blitt ein aukande trend, for det er jo dyrtid, og pandemien har ofte gjort arbeidstilhøva dårlegare. Men i USA er det slik, også i det offentlege, at om ein vil opprette ein lokal klubb, må dei spørje arbeidsgjevaren, til dømes ei universitetsleiing, om lov. Éin stad måtte 130 tilsette gå i demonstrasjonstog for å understreke alvoret. Og dei må gjennomføre avrøystingar og vise at eit fleirtal går inn for organisering. Ein fersk fagorganisert ved eit universitet seier at hos dei var dei trass alt heldige, for andre stader, og ofte i folkebibliotek, går arbeidsgjevarane aktivt imot organisering. Éin set ord på kor glad ho er for at det gjekk i orden: «Dette er noko å fortelje barnebarna om!».
Under armen
John Le Carré sin aller siste spionroman, Agent Running in the Field, eller En fri agent i norsk omsetting, blei ein svært god éin. Her får vi i tillegg eit døme på kor viktig det er med bibliotek! Hovudpersonen skal utføre det gode, gamle klandestine kontaktsignalet å bere ei bestemt avis …
By Mikael Böök
Since I last wrote here in the blog about what librarians (and a few others) are saying about the war in Ukraine, a lot of water has flowed under Kiev’s bridges. If Russian forces manage to take Kiev, or if the Russian military leadership, as we hope, decides to break the siege because a ceasefire has been reached, the war will reach an important turning point.
The purpose of this blog post, however, is not to report on the course of the war, but to continue to reference and comment on what librarians in various quarters are saying about it.
Generally speaking, librarians, like most others, think war is wrong and unjust. But I also claim that there is something particularly peaceful about the library as an institution and about the nature of librarianship. What librarians have said so far about the ongoing Ukrainian war has not shaken this conviction of mine. In the following lines I try to explain why I still believe that the ‘sympathetic world spirit’ (an expression that I brought up in my first blog about the librarians and the war) is still alive among librarians despite the tense world situation.
Om du har 2890 US dollars for mykje kan du no kjøpe årets analyse av den internasjonale marknaden for bibliotekmøbel. Og med prognose heilt fram til 2027: «Det globale biblioteksmøbler markedet ble verdsatt til 3083,14 millioner USD i 2021 og vil vokse med en CAGR på 9,76% fra 2021 til 2027». Berre så du veit det.
Noko vi ikkje heilt forstår at har samanheng med bibliotekmøbel, men som likevel ikkje får oss til å kjøpe rapporten, er at «Asia-Pacific [anslås] å være den raskest voksende regionen for gassanalysatorer». Men lesarar som har skaffa ein slik til biblioteket sitt i seinare tid, kan gjerne forklare nytta i kommentarfeltet.
Fagbladet, utgitt av Fagforbundet, har ei sak denne veka om den positive verknaden av å tilsette ein miljøarbeidar: Nå er ikke biblioteket lenger preget av slagsmål, utagerende oppførsel, dop og redde ansatte. Staden er hovudbiblioteket i Kristiansand og miljøarbeidaren er Espen Halvorsen.
Reportasjen blir avrunda slik:
«Miljøarbeider Halvorsens beste anbefaling til dem som opplever utfordrende situasjoner på jobb, er tenke over hvorfor mennesker gjør det de gjør. Som eksempel: En noe beruset mann som åpenbart ikke hadde det greit, fikk en stor bamseklem istedenfor kjeft. I retur fikk Halvorsen en stor takk for at han ikke hadde ringt politiet.
– For det er problematisk at politiet ringes til så ofte. Dagene til en del av dem som er her, er preget av mye motstand og politi. Er de tilsnakkende, kan jeg snakke dem».
Ordet bibliotek kan ha andre tydingar enn i denne bloggen, blant anna ein privat boksamling av ein viss storleik eller rett og slett eit rom med bøker. Pluss eit programvarebibliotek. Men ordet kan og skal ikkje brukast om ei kommersiell teneste med «innspilte sanger som er gjort tilgjengelige i en app som er klar for lansering og kan brukes av barn, pedagoger og familier». Slik som styret ved OsloMet no har vedtatt. Ifølgje Khrono.no gjekk berre to av styremedlemmane imot.
På heimesida heiter det at Trall «integrerer musikkbibliotek og avspiller med tekst og karaokefunksjon i et lekent og intuitivt design som spiller på lag med musikken».
For tre veker sidan fekk vi påskot til ein ganske klikkvenleg (52 nedlastingar) tittel her på bloggen: Paradigmatisk for boklesinga! Såvel forfattarar som leseforskarar og barnebokinstituttfag- leiarar var meir eller mindre einige om at dei yngre i dag er mest opptatte av ultrakjappe digitaldingsar og i alle fall ikkje papirbøker.
Men no har nettstaden Periskop køyrt debatten vidare, førebels til og med 5. mars, med ein handfull kompetente debattørar: Øystein Espe Bae ved Norsk barnebokinstitutt, Thomas Brevik ved Strilabiblioteket i Alver, Ole I. B. Storø og Petra J. Helgesen i Foreningen !les og forfattar Arne Svingen. Det p.t. seinaste innlegget er Storø sin kommentar til Svingen.
>> 8. mars: Og i dag er Øystein Espe Bae på banen igjen med Om barne- og ungdomslitteraturen si lyse framtid, der han prøver seg «på nokre luftige tankar om vegen vidare».
I ein boks finn vi alle innlegga, og det er lenker til dei, men ikkje så synlege.
The European library association EBLIDA has this site with links. Including links to three of our latest blog entries. See the subtitle «Voices of Libraries».
PS: As of March 13 this blog has 11 entries on «The Librarian and the War» / «Bibliotekaren og krigen» .
Biblioteket tar saka #librarycase 