In a previous blogpost, dated February 25, the day after Russia started its ongoing war on Ukraine, I’ve been thinking about librarians’ attitudes to war. This I then followed up with quotations from statements published by IFLA, ALA, EBLIDA and the Nordic National Libraries and my comments. But what have the Ukrainian and Russian library associations said about the ongoing war between their countries?
Jesper Laursen pointed us to an Appeal of the Ukrainian Library Association to IFLA President and Governing Board and IFLA Members. This appeal was made «on the fifth day» of the war. Thus it seems that the board of IFLA has received it before making the statement that I quoted in my previous blogpost. Being myself a personal member of IFLA, and therefore actually an adressee of the appeal of the U.L.A., I wish to quote it in full as an act of solidarity, before I add any comment. So here it comes, in the English translation that accompanies the original text at the Facebook site of the U.L.A:
This blog, which deals with various – very important, if not existential – library issues, is mainly written in Norwegian and Swedish, but also with a number of posts in English. And the latter are all among the most important.
Some days ago, the question still was: So, the war started… what does the librarian say? Today we write March 3, Russia’s war on Ukraine is entering its second week, and librarians have had time to say many things.
By Mikael Böök
On March 1, IFLA’s governing board published the following statement:
«IFLA stands in solidarity with our colleagues in Ukraine – condemns all violent actions and joins the international community in their statements on the situation.
In alliance with the protest of the international Library community IFLA urgently appeals to the libraries all over the world to mobilise in favour of accurate information to be spread on the conflict as a means to support democracy and freedom of expression. IFLA also asks libraries to support any Ukrainian refugees, in collaboration with governmental and non-governmental organisations. We should be ready to find practical solutions and be prepared to provide Ukrainians with assistance and support as needed.»
In some of my previous blogposts, I have criticized IFLA’s policies, but this time I am quite happy which is why I quote their statement in extenso. Amidst the warmongering of the news and mass media, IFLA manages to hit a peaceful tone that is proper to librarians and the library as an institution. To condemn violent actions like the Russian aggression is of course OK. To appeal to libraries all over the world to mobilise in favour of accurate information is even more so. We are now witnessing a general drift towards a «Decoupling From Russia», not only politically and financially, but also culturally and …
– Hvordan forholder I jer til jeres russiske materiale? Dette var eit spørsmål frå den danske kulturministeren til Danmarks Biblioteksforening etter først å ha annonsert at danske statlege musé skal avslutte alt samarbeid med Russland. Generalsekretær Michel Steen-Hansen svarte, og han gjentar på bloggen sin:
«Vi er en pluralistisk institution, som skal stille viden til rådighed. Derfor kan vi godt deklarere, hvad der er sandt og falsk. Men hos os, kan man eksempelvis også finde ’Kapitalen’ og ’Mein Kampf’ side om side. Men vi kan som institution godt forholde os til, hvad vi anbefaler og især i forhold til faktatjek, og der har vi mange muligheder. Men vi har ikke tænkt os at smide bøger ud,« siger Michel Steen-Hansen og understreger vigtigheden af bibliotekernes rolle i konflikter.
»Biblioteker er sat i verden for at understøtte demokrati, hvor brændstoffet er viden og adgang til information. Så uanset hvor konflikten måtte være, skal biblioteket værne om sandheden.«
Bibliotekarar på hesteryggen. Klikk for større foto
Irene Vallejo, forfattaren av «Evigheten i et siv» i intervju med Klassekampen 26. februar: «Det er ikke Aleksander den store, med sine megalomane visjoner om et bibliotek som rommer alle verdens bøker, som er den virkelige protagonisten … Det er bibliotekarer og lærere som har spredt bøker og muligheten for lesing, som kvinnene som på 1930- og 1940-tallet reiste rundt på hesteryggen i Appalachene i Kentucky med bøker i saltaskene».
Den framifrå kulturarv- og bibliotekbloggaren Kathleen McCook på Substack: «Montaigne had a magnificent library and it was his throne: «At home I betake me somwhat the oftner to my Librarie, whence all at once I command and survay all my houshold … There is my seate, that is my throne».Montaigne, Essais III.3, ‘Of three kinds of relationships.
Ny bok om gamalt – «The Library – A fragile history». Biblioteksbladet intervjuar forfattar Arthur der Weduwen (medforfattaren er Andrew Pettegree): «Vi berättar också bokproduktionens historia, om hur boken har förändrats, från papyrus till den tryckta boken till den digitala teknologin. Den utvecklingen har förstås också påverkat biblioteken väldigt mycket och kampen har alltid funnits där, den mellan att bevara det gamla och att introducera det nya. Att man alltid tror att det nya också är det bästa, det är ett stort hot mot biblioteken».
I det ferske Bok og bibliotek nr. 1/2022 (ny, fin utsjånad!) har professor Ragnar Audunson ved OsloMet overskrifta Om å holde tunga rett i munnen, som handlar om den krevjande oppgåva til folkebiblioteket som arrangør og demokratisk møteplass: «Vi trenger en prinsipiell diskusjon og avklaring av bibliotekenes rolle som offentlighetsarenaer og arenaer for offentlig debatt. Det viser en rekke situasjoner vi har vært oppe i de siste årene – nå sist Ulstein Rødts ønske om å ha et foredrag av Mímir Kristjánsson i det lokale biblioteket».
Dette er ein konklusjon nærmast identisk med vår her på bloggen for ei veke sidan: Kva gjer vi med gråsonene rundt «debattbiblioteket»? Med skilnaden at Audunson ikkje kunne ha fått med seg det heilt ferske dømet frå Lindesnes.
Men han bidrar med viktige poeng om Nasjonalbiblioteket eller andre vil forsøke å oppsummere dei åtte åra med tillegget i §1 og stake ut vegen fram. Han peikar på behovet for å analysere den enkelte situasjonen i tid og stad: Biblioteket må «analysere hvilke utfordringer man står overfor med hensyn til de ulike offentlighetsdimensjonene. Er lokalsamfunnsrommet svakt slikt at en mangler møteplasser og miljøer der innbyggerne kan engasjere seg og treffe hverandre? Er miljøet fragmentert i ulike miljøer og grupper som i liten grad kommuniserer med hverandre? Mangler man debattarenaer? Er utfordringene heller knyttet til tilgang til informasjon innbyggerne trenger i rollen som borgere?»
Det viser seg jo at russiske føderasjonspresidentar, vaksinatorar og parkeringsvaktar fort kan bli hatobjekt, men bibliotekarar?!
Jo, nettstaden Bookriot fortel om eit bibliotek i Arkansas, USA, der dei tilsette blir hetsa for å vere «pornografar og pedofile» fordi dei tilbyr «inkluderande litteratur» til barn og unge. Dei skal blant anna ha drepe spedbarn og valdtatt barn og ledd av det.
Og i Sverige er det no slik at «Nästan var tredje biblioteksassistent har utsatts för våld eller hot om våld det senaste året».
Biblioteket tar saka #librarycase 