Latterleg kulturindeks

Igjen og igjen er Røros «landets kulturkommune». Ifølgje Norsk kulturindeks, eit produkt frå Telemarksforskning, som særleg lokal- og regionpressa elskar å lage oppslag om kvart år på denne tida. Vi har ingenting imot Røros, dei har jo mykje bra kultur.

Men ein kan jo stille spørsmål straks ein bryt kommunetala ned på dei 11 kategoriane, til dømes på bibliotek, og finn berre éin by blant dei 20 på topp, nemleg Hamar. Og når vi på fylkesnivå ser at trønderane audmjukar møringane og romsdalingane med fem gongar så høg score! Sjå illustrasjonen. Eller for å seie det slik: Kva er vitsen?

25 eller 0 sakprosa-millionar?

Boka kom for tre veker sidan. I Biblioteksøk har berre 26 bibliotek boka per 24.10.

Hovudsaka på Klassekampens kultursider i går handla om innkjøpsordninga for sakprosa. Ei ny norsk sakprosabok bruker gjennomsnittleg 26 dagar meir på å nå biblioteket enn ei skjønnlitterær vaksenbok. Det vil seie 105 dagar eller nesten eit kvart år. Vel å merke om boka tilhøyrer den utvalde 25-prosenten av all forlagsutgitt sakprosa. Og ikkje står på «ventelista». Då tar det 227 dagar!

Men no vil både Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), og SVs stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård at 25 millionar blir plussa på budsjettet for 2021, sånn at ordninga kan bli like automatisk som for skjønnlitteratur.

Men Øvstegård er ikkje altfor optimistisk:

Les mer «25 eller 0 sakprosa-millionar?»

Bannlyste bibliotekbøker i USA og Noreg

I USA arrangerer bibliotekforeininga ALA «Banned Book Week» kvart år på denne tida. Altså ein kampanje der dei gjer omverda klar over sensur og forsøk på sensur av det bibliotek har i samlingane sine. I desse tider kan vi ikkje unngå å bli minna om skilnader mellom USA og Noreg og Norden, for ikkje å seie det meste av Europa, men her er altså endå eit felt med store kontrastar. Men slik har det ikkje alltid vore.

Først USA: I år har ALA i kampanjeveka si oppsummert dei hundre mest «fordømte» bøkene i ti-året som gjekk. Dei tre viktigaste grunnane til fjerning eller forsøk på fjerning var:

  1. the material was considered to be «sexually explicit»
  2. the material contained «offensive language»
  3. the materials was «unsuited to any age group»

Dei fleste titlane er lite kjende her i landet, men blant anna ser vi kjende, aktuelle titlar av Toni Morrison og Khaled Hosseini høgt oppe. Vi finn også Harper Lee. Romanen hennar «Drep ikke en sangfugl» kom i 1960 og blei heilt sentral i kampen mot rasefordomar, noko mange ikkje likte. Men i dag har n-ordet, sjølv om ho legg det i rasistanes munnar, også skapt fordøming frå den motsette kanten. Noko liknande gjeld vel John Steinbecks «Om mus og menn».

Men lat oss sjå nærmare på 26. plassen: «Vidunderlige nye verden» av Aldous Huxley. Denne framtidsromanen har faktisk vore forbode her i landet også! Dette er ei sak med fleire interessante sider:

Les mer «Bannlyste bibliotekbøker i USA og Noreg»

Fredsprisen – og Biblioteksøk

A. Nobel, Slett ikkje heilt nedsnødd

>> Nytt kl. 14.29: Sjå «retting» under saka

I Klassekampen i dag handlar kronikken til Birgit Brock-Utne om Bertha von Suttners banebrytande bok «Ned med våpnene» (1899, på norsk først i 1954). Brock-Utne minnar om at Nobels oppretting av fredsprisen «hadde å gjøre med hans beundring for den østerrikske fredskjemperen og pasifisten Bertha von Suttner (1843–1914). Uten hennes stadige brevveksling med og innflytelse på Nobel hadde det ikke eksistert noen fredspris. Det er en skam at det ikke finnes noen byste eller statue av Bertha von Suttner i Nobelinstituttet i Oslo».

Noko anna som ikkje finst der er von Suttners bok! Biblioteksøk avslører:

«Det Norske Nobelinstitutt: Biblioteket har 0 av 0 ledig» …

Noko som pensar oss over på det andre poenget i overskrifta:

Les mer «Fredsprisen – og Biblioteksøk»

Biblioteka og dei norske ikkje-debattane

Dei siste to-tre dagane vil mange ha sett oppslag om eit internasjonalt opprop av legar og forskarar som, svært kort fortalt, meiner at ny nedstenging no, når svært få blir alvorleg sjuke av korona, gjer vondt mykje verre. Også sentrale norske medisinarar skriv under, blant anna Charlotte Haug, mangeårig sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, i dag forskar ved Sintef, og blant anna tilknytt Stanford-universitetet. I Morgenbladet 16. oktober blir Haug intervjua av Jon Kåre Time over ei dobbelside.

>> Oppdatering 28.10: I går var dette tema i NRK1, Debatten, og Morgenbladet følgjer opp med interessante og nyanserte intervju med tre andre norske fagfolk.

Poenget til underteikna er ikkje å fremje dette synet (her i bloggen har heile tida biblioteka sitt omsyn til risikogruppene vore sentralt, der restriksjonar har vore avgjerande), men at norsk offentlegheit (politikarar, FHI og presse) ikkje nytter dette høvet til å diskutere den heilt sentrale motseiinga under pandemien som pågår. For eit søk i Atekst viser at med unntak av Morgenbladet og NRK på nett har norsk presse stort sett berre trykka ei NTB-melding på rundt 300 ord.

Som til dømes Nettavisen. Der Espen Nakstad frå NHI med få ord avviser oppropet som uetisk, med bakgrunn i at eldre og andre risikogrupper då må isolerast endå strengare enn i dag. Som sjølvsagt er eit stort problem.

Dette er eit aktuelt døme på debattar som ikkje kjem til overflata i Noreg. Vi har peika på andre ved tidlegare høve. Og hadde eg drive eit bibliotek i dag, ville eg …

Les mer «Biblioteka og dei norske ikkje-debattane»

Utan bibliotek – også (det er fredag)

2. oktober presenterte Khrono.no ein parlamentarikar frå Egypt som hadde kjøpt seg ikkje mindre enn ein æresdoktorgrad frå «Bay Ridge University for Research and Studies i Oslo i Norge». Dette er eit falsk universitet med adresse på Bryn i Oslo. I tillegg har Khrono «lokalisert» ein tilsvarande «institusjon» i Lier i Buske … Viken.

For å få gradar og diplom i slike system kan det faktisk bli levert forskingsmateriale, resirkulert frå eksisterande universitet i til dømes Irak, men lite tyder på at det er bibliotek for å halde orden på dette, verken på «campus» i Lier eller på Bryn.

Nobel-nulling-nonsens

Louise Glücks norske bibliotek-popularitet per 15. oktober 2020. Klikk «Bibliotek som har denne»

>> 15.10. Kl. 13.34: Ser no at sitatet frå K-rådet gjeld ny norsk skjønnlitteratur. Om det ikkje også gjeld omsett, blir spesulasjonane nedanfor feil. Men i så fall er «lyrikkløftet» endå større!

>> 17.10.: Har no fått stadfesta frå fleire at biblioteka fekk denne boka saman med K-fond-innkjøpte titlar, slik vi hevda nedanfor.

Følgjande er å lese i BOK365 i dag, pluss blant anna i Klassekampen: «Louise Glück ble torsdag forrige uke tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap. Men hvis du ønsker å låne hennes eneste norske oversettelse på biblioteket, risikerer du å bli skuffetAverno (Oktober) ble nemlig avslått av Kulturrådet for innkjøp i 2017» (vår utheving).

Men det stemmer IKKJE: Biblioteksøk avslører at …

Les mer «Nobel-nulling-nonsens»

Nord-Korea, Aserbajdsjan, Armenia – og norske bibliotek

43 band av Kim Il Sungs bokskatt. Her på engelsk. Dei var like solid innbundne på norsk.

Under nyheitssendingane dei siste dagane fekk vi eit flashback til ein reportasje i Klassekampen i 2016 om bokgåver til bibliotek: «Kampen om hyllene» (du må truleg ha passord her). Frå ingressen: «Norske bibliotek mottar gaver fra alle kanter. Nazistene, Nord-Korea og rike bergensere har vært med på å fylle opp samlingene». Her førekjem også Aserbajdsjan, Armenia, Nagorno-Karabakh og meir til (no kan det bli mange nedlastingar!).

Avisa intervjuar Halvor Kongshavn, overbibliotekar på Universitetsbiblioteket i Oslo. Han fortel blant anna den fantastiske historia om ei stor bokgåve og medhøyrande utstilling frå den aserbajdsjanske ambassaden. Men som under opninga viste seg å …

Les mer «Nord-Korea, Aserbajdsjan, Armenia – og norske bibliotek»