Hovudsaka på Klassekampens kultursider i går handla om innkjøpsordninga for sakprosa. Ei ny norsk sakprosabok bruker gjennomsnittleg 26 dagar meir på å nå biblioteket enn ei skjønnlitterær vaksenbok. Det vil seie 105 dagar eller nesten eit kvart år. Vel å merke om boka tilhøyrer den utvalde 25-prosenten av all forlagsutgitt sakprosa. Og ikkje står på «ventelista». Då tar det 227 dagar!
Men no vil både Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), og SVs stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård at 25 millionar blir plussa på budsjettet for 2021, sånn at ordninga kan bli like automatisk som for skjønnlitteratur.
Men Øvstegård er ikkje altfor optimistisk:
«Da Abid Q. Raja (V) tidligere denne uka lanserte stimuleringsordningen og andre tiltak for kulturlivet, var det satt av mer penger til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, men sakprosa ble ikke nevnt. – Jeg er overrasket over at to kulturministere fra Venstre ikke har prioritert dette høyere, ikke minst siden partiet var så høyt på banen i opposisjon. 25 millioner kroner er bare lommerusk i disse dager med koronastøtte til hele kulturlivet».
Øvstegård seier også at «… sakprosaens betydning for en opplyst samfunnsdebatt ikke kan undervurderes, i en tid med økt spredning av falske nyheter».
Også Aps kulturpolitiske talsperson på Stortinget, Anette Trettebergstuen, vil «definitivt vurdere å øke sakprosaordningen med 25 millioner kroner».
Tysdag kjem «Logikker i strid», ein rapport om Kulturrådets verkemidlar på litteraturfeltet, skriven av forskarar ved Høgskolen i Volda.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply