På heimveg etter ein heilt vanleg søndagstur på Jeløya. Vi hadde snakka om bøker, frå novellene til Lucia Berlin og Tarjei Vesaas (nokon hadde sett Odd Nordstoga på Lindmo kvelden før) til mossingen Ola Innset si nyaste om den norske nyliberalismen. Og vi hadde jo snakka om pandemien. Og her under restane av herregårdsalleen nedanfor Framnes melde assosiasjonen seg til ein viss film (og roman) der ein skog, litteraturen og det eksistensielle smeltar så kraftig saman i sluttscena.
I avisa Nationen sitt debattforum, «Motkultur», har i dag Maria Almli, biblioteksjef i Steigen i Nordland, som i tillegg er bygdeforskar, eit tankevekkjande innlegg: «Norge trenger en nærbibliotekreform». Poenget hennar er at det er vel og bra at mange byar får lysande nye bibliotekbygg (ho kunne ha nemnt nesten-nabokommunen Bodø, sjå fotoserien vår frå 2015), men samtidig slit svært mange bygder og småkommunar med «overfylte, støvete boklagre i -70,-80, -90-tallsstil. Rommene er statiske, reoler fastmonterte, og fordums lysstoffrør gjør at besøkende griner for å tolke titler av bokryggene».
Dette er ein kontrast som sjeldan kjem til uttrykk, men tydeleg var Jo Straube i fotoboka si for tre år sidan: «Det norske biblioteket».
Kven har ansvar for denne utviklinga? I alle fall delvis Nasjonalbibliotket, meiner Almli:
«Collateral Murder», Assange sitt viktigaste bidrag til kunnskapen om USA sine krigsbrot
Endeleg har Aftenposten kome til at Julian Assange må slippast fri. Men eit søk i Atekst på «Assange» sidan starten på rettssaka mot han i London 7. september gir fram til i dag (20.9.) berre 9 treff i andre aviser enn Klassekampen, som står for 28. Og KK er aleine om å følgje heile denne rettssaka. Som ifølgje Rune Ottosen i Norsk PEN er «et anslag mot ytringsfrihet i global målestokk. Alle som driver kritisk og undersøkende journalistikk må spørre seg om hvem som blir den neste».
Klart ein kan kjenne seg krenka om ein må oppleve gong på gong at noko ein står for blir rakka ned på, særleg i det offentlege. Men éin stad må grensa gå. Må dei verkeleg fjerne bøker av Steinbeck (!) og Harper Lee (!) frå pensum i Irland fordi, i romanane deira frå Sørstatane på 1930-talet, n-ordet førekjem i folkeleg daglegtale? Og må ein historikar bli nekta å halde foredrag på eit US-amerikansk universitet fordi han i ei bok ikkje berre heilt overflatisk granskar Ku Klux Klan-tippoldefaren sin, og fordi han ikkje istaden skriv ei bok med vekt på «oppløftande svarte stemmer»? (med eit visst atterhald; vi har ikkje lese boka).
Så i staden for å gi etter for kravet om å fjerne ein benk med Carl von Linné sitt namn frå Botanisk hage på Tøyen i Oslo, er forslaget vårt, i bibliotekarisk ånd, å montere QR-kodar som desse, på benken, der ein får balansert info om opplysningsmannen – og rasisten – Linné.
På Mac sin nettlesar Safari oppdaga vi no eit tillegg for Wayback Machine, nettstaden som tar kopiar av alt muleg nettinnhald med ujamne mellomrom. Og legg det ut. Med tillegget (på utanlandsk: extension) ser du av eit ikon i verktøylinja om det finst kopiar av den konkrete sida, og du klikkar fram ein dialogboks der du enkelt kan sjå alle kopiane. Sjå illustrasjonen av søk på Norsk Bibliotekforening. Hos slike som dei, som nyleg har forenkla nettsidene sine kraftig, vil dette hjelpemiddelet vere spesielt nyttig. PS: NBF seier dei også har noko spennande på gang, vent og sjå.
Frå dialogboksen kan du også med eit museklikk hjelpe Wayback Machine med å laste ned URL-ar dei ikkje har frå før. Om ikkje eigaren har stengt for slik nedlasting, som til arkivet til e-postlista Biblioteknorge som Nasjonalbiblioteket har sletta verkeleg grundig. Test til dømes denne lenka til eit innlegg i listearkivet, bygt opp gjennom tjue år: https://www.nb.no/cgi-bin/wa?A2=ind2004&L=BIBLIOTEKNORGE&T=0&O=D&P=6255
På digi.no har Frode Burdal Klevstul ei god oppsummering av kor framifrå vi er i Noreg når det gjeld å gje f.. i personvernet. Både institusjonar i høve til publikum og som privatpersonar.
DIK, det svenske forbundet for blant anna bibliotekarer, har også koronatips på heimesidene. Eitt av «6 tips för tryggare bibliotek» handlar om å flytte biblioteket til større lokale, der det er tryggare for både brukarar og tilsette å utføre vanlege bibliotekgjeremål.
Når no varehandelen sliter, etter korona-konkursar og auka netthandel, vil det vere rimelege og opne, fleksible lokale for kommunen å leige. Sentralt i tettstaden eller byen.
No på morgonen skjedde det, at trass i utestenging frå Facebook og avbrotet på Biblioteknorge passerte herverande blogg årsrekorden frå i fjor for nedlastingar. Og vi er berre midt i september. 45 525 er resultatet akkurat no. Orsak, 45 531 etter å ha skrive dette. Og med to nye følgjarar i løpet av dagen, på twitter eller e-post (sjå innmelding nede til høgre), kjem vi opp i 900.
Kontant avvising av rykter om gravlegging av Plan S frå direktør Røttingen og tre andre leiande personar i Norges Forskningråd på Khrono.no onsdag. Dei skriv blant anna: «Mange har fått med seg at ERCs vitenskapelige råd ikke lenger fullt ut støtter Plan S-implementeringen. Dette er beklagelig, selv om det vil ha liten praktisk betydning for Forskningsrådet og andre finansiører i cOAlition S».
Næringsverksemder av alle slag får statsstøtte for å overleve, eller også leve over evne. Kulturinstitusjonar og kulturarbeidarar som har tapt billettinntekter o.l. får også støtte. Men biblioteka tar ikkje brukarbetaling, så det meste dei har fått til no er noko til e-formidling og 20 millionar til e-bøker (men dette kompenserte berre for omlag éin månads normalt utlån). Andre støttetiltak fekk også eit bibliotek-stempel, som utvida tilgang til pliktavlevert materiale og opninga av Idunn.no osv, men dette hadde i beste fall berre med Nasjonalbiblioteket å gjere og kom først og fremst forsking og organisert utdanning til gode.
Men no er det på tide å diskutere krav til den omstillingaog nytenkinga som trengst i folkebiblioteka etter den første korona-bølgja og frametter.
Skal biblioteka unngå å bli reduserte til stader for bokutlån på 1990-nivå og unngå endå fleire domenetap til den kommersielle verda (musikk og film har vi jo alt tapt), må dei få høve til ei offensiv omstilling, og der staten må bidra mykje sterkare enn til no med både pengar og planlegging. Den berre eitt år gamle nasjonale bibliotekstrategien må nyskrivast. Andre prioriteringar må gjerast.
Sentrale aktørar i bibliotekmiljøet er sjølvsagt i full gang med drøfting av sånt, pluss finsliping av lobbyist-verktøya, men det skadar verkeleg ikkje om grasrota bidrar. Derfor nokre innspel nedanfor:
Klassekampen-redaktør Mari Skurdal skriv i dag om eit støttearrangement for Julian Assange på Litteraturhuset i Oslo onsdag (sjå video), men elles om den manglande merksemda rundt Assange-saka som no pågår i London. Der USA krev å få han utlevert for brot på spionasjelova: «Selv om presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner som Pen og Reportere uten grenser gjentatte ganger har bedt om at Assange må løslates og at USA må droppe siktelsen, har ikke disse synspunktene noen sentral plassering i dekningen hos deres medlemsbedrifter, eller i den politiske debatten for øvrig. … Flere enn en håndfull venstresideaktivister må forstå at vår tids Pentagon-papir-sak utspiller seg i Old Baily i London akkurat nå».
Minnar om at i 2010 leverte dei norske bibliotekorganisasjonane ei viktig fråsegn til støtte for Wikileaks. No burde dei kunne fronte det nye oppropet her i landet.
Ei sak på Svt.se i dag handlar om eit nytt bibliotek, ved Malmö stadsarkiv, med 1600 forbodne bøker: «Någon har någon gång velat att andra människor inte ska läsa dem, säger bibliotekarien Ulrika Ahlberg och nämner som exempel Da Vinci-koden där Jesus har ett förhållande med en kvinna och får ett barn». Biblioteket har fått namn etter etter den svenske journalisten Dawit Isaak som har vore fengsla i Eritrea i snart tjue år, utan lov og dom.
I tillegg var det eit oppslag i Vårt Oslo søndag og i slutten av august hadde Morgenbladet tittelen «Hvis det ikke hadde vært for skolebiblioteket, kan det hende jeg hadde falt ifra». Dette er det kollega Lars Petter Sveen som seier. Dei er fire forfattarar som fortel om tilhøvet sitt til skolebiblioteket. Til dømes Maria Navarro Skaranger: «På biblioteket fantes bøker som ikke var på pensum. Det var fint å få anbefalt bøker av noen som ikke var læreren min, og det var bra å lese uten å prøve måtte finne motiv eller tema». I tillegg har MB intervjua Camara Lundestad Joof og Malin C.M. Rønning.
Nokon som kjenner seg igjen? I alle fall på dei tre første punkta i oppsummeringa bloggaren Peterals gjer av ein fersk analyse av «svenskarnas läsvanor för att ta ett samlat grepp på utvecklingslinjerna de senaste decennierna».
Elles utan samanlikning: Arbeidernes leksikon. Utg. 1932-36.
Frå og med i dag skal vi kvar tysdag presentere éin av kategoriane eller stikkorda som er knytte til innlegg her på bloggen (ei tid tok vi lett på dette, derfor er mange berre blitt «Uncategorized», men det er eit par år sidan no). Denne tysdagen er temaet Litteraturformidling! (i bloggens ånd ikkje så mange detalj-tips, men viktig nok). Og som reprise-innlegg i denne kategorien vel vi «Nyklassisisme frå Jotunheimen», frå februar i fjor.
De finn ein sky med eit utval (truleg dei mest brukte) av dei 144 kategoriane her nede til høgre. På toppen av høgre kolonne har bloggen også ein intern søkemotor som omfattar heile innhaldet, men hugs då at berre dei siste to åra har språket vore nynorsk.