
Dette er hovudsaka på kultursidene i Klassekampen i dag: «Er kritisk til digitalisering – Forfattersamtaler, foredrag og bokbad deles fritt på digitale flater. Det kan frata forfattere inntektskilder». Det er klart, men litterære arrangement kan vere så mykje, og sjølv om avisa kan påvise at eit (ikkje namngitt) bibliotek er blant syndarane, er det viktig no at bibliotek ikkje blir skremde frå å leggje ut og dele noko som helst.
Tore Renberg seier til avisa at digitalisering av slike arrangement « … er en blindvei. Under korona har det oppstått av nødvendighet, men om det er et vellykket eller interessant formidlingsmedium, er et annet spørsmål».
Ingvild Herzog, leiar av Norsk Forfattersentrum, er kritisk til at «arrangementer skal ligge ute uten tidsbegrensning. … det kan gjøre forfatterne mindre attraktive til andre arrangementer. … Når noe skal vare evig, må det koste mye. Hvis ikke tar vi knekken på forfatterøkonomien».
Vi nemnde dette på bloggen alt 25. mars, men samtidig viste vi til at bibliotek i Australia har fått på plass ein avtale om fri bruk av litteratur i digitale arrangement, på vilkår av at … Les mer «Digitale litteraturarrangement er så ymse»
Dei kan få sagt det, danskane. Her på 

Når ein driv med lesing og skriving dag ut og dag inn, vil ein iblant reagere på språkleg slurv og, om ein er i dét humøret, stange i veggen eller liknande. Ved til dømes konstruksjonen «forhåndsregler». Som ikkje har noka meining og ikkje finst i språket, ikkje i noka målform (på nynorsk: «føregjerd»). Men i pandemiske tider som desse støter vi ganske ofte på dette, men der dei burde ha skrive «forholdsregler».



Fleire 
Nye Deichman i Bjørvika i Oslo er eit godt høve til å snakke bibliotek. Dette gjer rektor, instituttleiar og tre forskarar ved ABI ved OsloMet på 
