Archive for ‘Bibliotekfagleg litteratur’

  |  
november 17, 2022

Debattar i bibliotek ekstra vanskeleg utanfor dei større byane

Elin Golten si ferske ph.d.-avhandling er svært velkommen etter åtte år utan kvalifiserte analysar av folkebiblioteket som «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Men redaktørrolla må det forskast meir på i større bibliotek som faktisk held debattar. Det gjer dei nemleg sjeldan i små, veit vi no.

«Folkebiblioteket som uavhengig møtestad og arena for offentleg samtale og debatt i ei digital tid» er tittelen på avhandlinga Elin Golten forsvarte på OsloMet 29. september. Bloggaren fekk ikkje kome seg på disputasen, og lite har blitt rapportert derfrå av andre. Heller ikkje ligg boka på nettet enno, førebels berre eit kort, men greitt samandrag (sjå lenka ovanfor). 

>> 17.12.22: Intervju med Elin Golten i Bibliotekaren nr. 4. Kjem etter kvart her.

Golten baserer seg på kvalitetssamtalar med 42 personar i to kommunar i tidlegare Hordaland, no Vestland, fordelte på bibliotektilsette, lokale politikarar, bibliotekbrukarar og samarbeidspartar. 

Skilnaden på dei to kommunane og biblioteka deira er interessante og viktige, også for vidare forsking, som altså må finne stad ved bibliotek i klart større kommunar for fordjuping på viktige punkt. Fjell kommune er/var (no samanslått til Øygarden), meir og meir ei «sovebygd» for Bergen (min karakteristikk, som har etterkomarar der). Biblioteket ligg i det svære Sartor kjøpesenter, på godt og vondt berre ein snau halvtime frå kulturkraftsenteret Bergen. Mens Voss, med det meir bymessige, tradisjonssterke kultursentrumet på Vangen, er tre gongar så langt frå Bergen. Her ligg biblioteket i det relativt nye kulturhuset litt i utkanten av sentrum.

Her på bloggen har vi skrive mykje om lovendringa i 2014 og tida etter. Fokuset vårt har særleg vore på debattane, til skilnad frå andre arrangement; opplesingar, bokbad, foredrag, konsertar osv. Så lat oss sjå på debattane først. 

Men ein openberr suksess er desse ikkje: Elin Golten skriv (s. 242) at …

read more »

Posted in "Debattbiblioteket", Bibliotekfagleg litteratur, Demokrati | 10 Comments »

september 29, 2022

Meir bibliotekhistorie digitalisert på nb.no

Blant anna i mangel av eit samla nasjonalt bibliotekhistorieverk og eit bibliotekmuseum er det viktig at det bibliotekfaglege og -politiske stoffet blir digitalisert og gratis tilgjengeleg. Derfor er 29. september ein aldri så liten merkedag når Nasjonalbiblioteket i dag annonserer at Norsk Bibliotekforening sitt tidsskrift Bibliotekforum ligg les- og søkbart på nb.no.

Tidsskriftet var i drift i 19 år, frå 1995 til 2014. Forgjengaren, meldingsbladet Internkontakt (1976 – 95), bør bli neste prosjekt.

Vi ser at også salige Kommunale bibliotekarbeideres forening sitt tidsskrift Kontakten er digitalisert, rett nok berre fire årgangar. Dei ligg ikkje ope tilgjengeleg, men desse kan det då ikkje vere grunn til å halde innelåst? Tidsskriftet blei utgitt mellom 1960 og 1988. Fortsettaren, med namnet CasaNova (!), finn vi heller ikkje (PS: Med denne grunngjevinga vann underteikna i 1988 konkurransen om eit meir spenstig og mindre vanleg tidsskriftnamn enn Kontakten).

Posted in Bibliotekfagleg litteratur, Bibliotekhistorie | Leave a Comment »

september 27, 2022

Arkitekten som angra. Eller kva er eit bibliotek i 2022?

Ein høgst uvanleg arkitektonisk sjølvkritikk var å lese denne veka i svenske Biblioteksbladet. Der vedgår dei velrenommerte arkitektane bak det berre eitt år gamle hovudbiblioteket i Örebro at dei «inte [är] entydigt förtjusta i slutresultatet». Og i overskrifta står det at arkitekten «sågar nya svenska bibliotek». «Att såga» tyder ifølgje Svensk Ordbok «att kritisera skonings­löst och från­känna allt värde». Arkitekten sitt eige pinlege poeng er: «Om vi fick göra ett bibliotek till, så skulle vi vilja göra en massa olika rum, som en labyrint, eller en slags basar».

Korleis er ei slik heilomvending muleg på dei fem åra frå teiknebordet til kort etter opninga? Seier det berre noko om at arkitektar ikkje tar bibliotek alvorleg, eller er heile tenkinga rundt folkebibliotek, og dermed -arkitekturen, blitt ein postmoderne tombola?

Vi kjenner verken arkitekten eller bibliotek- eller kommuneleiinga i Örebro, så dette blir rein spekulasjon, men kan dette vere endå eit døme på at viktige avgjerder blir tatt utan dialog med, eller også i strid med, dei bibliotekfaglege?

Deichman i Bjørvika kunne faktisk blitt Dømet med stor D på eit slikt uføre. Liv Sæteren, Oslos biblioteksjef fram til ho gjekk i pensjon i 2014, karakteriserte dialogen med byggherren, altså kommuneleiinga, som «å stå på hver sin side av en brusende elv og snakke til hverandre», grundig utbrodert i eit intervju eg gjorde med henne for Bibliotekforum i 2014.

Gratis lån av bøker i seg sjølv skaper ikkje trufaste bibliotekbrukarar på 2000-talet. Kjøpesentra innbyr gjerne til «ei god handleoppleving», og biblioteket må ha …

read more »

Posted in Bibliotekfagleg litteratur, Bibliotekframtida, Biblioteklokale, Deichman | Leave a Comment »

oktober 9, 2020

Å kassere eller ikkje kassere

Vi framsnakka ein bibliotekblogg i går, og då tar vi ein til med det same, ein som passar bra på ein fredag, nemleg bloggen «Trangt i hylla», med undertittelen «Kassering med glimt i øyet». Utgjevarar er Vikengeriljaen*, med ei viss Jannicke Røgler som sjefsbloggar.

Innlegget vi stoppa spesielt opp ved handlar om boka «Analyse og vurdering av norske biblioteksystemer. Strategisk IT-analyse for folkebibliotek 1995-2005». Men denne skulle dei då ikkje kassert, tenkte vi, for dette er jo bibliotekhistorisk viktig! Men så fann vi henne i Nettbiblioteket. Då får det vel gå.

* Vi hadde verkeleg ikkje trudd at rebellar som den tidlegare Buskerudgeriljaen så lett hadde kapitulert for Sanner sitt Sanselause Samanslåingsstrev! Dei kan umuleg ha fått med seg østfoldingar på dette 😉

Posted in Bibliotek-IT, Bibliotekfagleg litteratur, Bibliotekhistorie, bibliotekhumor, Det er fredag, OBS: Ironisk innhald, Samlingsutvikling | 2 Comments »

september 7, 2018

Teoretiker og praktiker

hegna_forskningsbiblioteket-214x300Et anmeldereksemplar vi har hatt liggende altfor lenge er Knut Hegnas

Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter – 45 tekster på 37 år (gratis pdf). Vi har sitert fra boka tidligere, men nå våger vi å sammenfatte de nærmere 400 sidene med alt fra innlegg på postlister via tidsskriftartikler og foredrag til kapitler i bøker der han har bidratt.

Boka blir altså ei oppsummering av den lange karriera hans innen kunnskapsorganisering og bibliotek-IKT i stor bredde. For ikke å si bibliotek-EDB, for han var en kapasitet alt i 1980, da han holdt et foredrag, den første teksten i boka, på Statens bibliotekhøgskole, og der han blant annet spådde:

«Philips har utvikla et nytt system som baserer seg på en slags grammofonplate som kan leses ved hjelp av en laserstråle. En slik plate kan inneholde minst 50 vanlige bøker og koster så vidt jeg vet ikke mer enn 50–100 kroner.  … Jeg kan ikke tenke meg at det skulle være umulig å produsere en skjerm så stor og så tykk som en vanlig bok og batteridrevet som kan inneholde 50 bøkers tekst».

Alt i alt er dette ei skattkiste for data-, og bibliotekhistorikere, i den grad det sistnevnte finnes. Men boka rommer også noen lengre analytiske tekster om forholdet mellom bibliotek og teknologi som ikke bare står seg flere år seinere, men som er sjelden vare på norsk og som bør trekkes fram igjen og brukes. Og mye i boka har relevans for flere bibliotekslag enn forskingsbibliotek.

I utvalget av tekster finner vi også frisk polemikk mot både etablerte og sjølbestalta autoriteter, for eksempel i debatten om …

read more »

Posted in Bibliotekfagleg litteratur, Det digitale biblioteket, Kunnskapsorganisering, personvern, Samfunnsoppdraget, Samlingsutvikling | 2 Comments »

mai 30, 2018

Bibliotekvesenets vesen

joacim Hansson Lotta H. Löthgren

Joacim Hansson. Foto: Lotta H. Löthgren

En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.

Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av “Klassifikationssystem för svenska bibliotek”.»

Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.

Hansson er også sterkt involvert i den pågående svenske bibliotekstrategien og den ferske delrapporten «Profession, utbildning, forskning.»

Men dette er altså et intervju:

read more »

Posted in Bibliotekfagleg litteratur, Bibliotekframtida, Bibliotekkriser, Bibliotekoptimisme, Kunnskapsbiblioteket, Samfunnsoppdraget, Sverige | 9 Comments »

mai 29, 2018

En virkelig bibliotekstrategi

Från ord till handling SE 188. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.

Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».

Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.

Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:

read more »

Posted in Bibliotekfagleg litteratur, Bibliotekframtida, Bibliotekoptimisme, Bokomtale, Kunnskapsbiblioteket, Meirope bibliotek, Nasjonalbibliotek, Samfunnsoppdraget, Sørviskontor, Sverige | 7 Comments »

september 6, 2016

Lankes tar et viktig skritt

lankes omslagDen for lengst guru-erklærte bibliotekprofessoren R. David Lankes har kommet med ny bok, The New Librarianship Field Guide. I forhold til hans digre The Atlas of New Librarianship fra 2011 er Field Guide hovedsakelig en repetisjon i et mindre format, men nå tar han også et viktig skritt mot et virkelig «nytt bibliotek».

Det er ikke lite pretensiøst å hevde at man har oppdaga et New Librarianship. Men innfrir løftene? Det har ikke alle følt seg trygge på hittil.

Formen er i dette tilfellet ny. Dette er, som tittelen sier, felthåndbok-varianten av hans enorme, etter min mening både fysisk og pedagogisk uhåndterlige Atlas. Det altomfattende tankekartet i Atlas er dessverre ikke veldig intuitivt; her et eksempel – ei lita grein på treet hans (likevel brukte vi hele kartet hans på “bibliotekutstillinga” i Oslo i januar).

read more »

Posted in Bibliotekfagleg litteratur, Bokomtale, Det uavhengige biblioteket | 7 Comments »

  |  
Translate »