Den for lengst guru-erklærte bibliotekprofessoren R. David Lankes har kommet med ny bok, The New Librarianship Field Guide. I forhold til hans digre The Atlas of New Librarianship fra 2011 er Field Guide hovedsakelig en repetisjon i et mindre format, men nå tar han også et viktig skritt mot et virkelig «nytt bibliotek».
Det er ikke lite pretensiøst å hevde at man har oppdaga et New Librarianship. Men innfrir løftene? Det har ikke alle følt seg trygge på hittil.
Formen er i dette tilfellet ny. Dette er, som tittelen sier, felthåndbok-varianten av hans enorme, etter min mening både fysisk og pedagogisk uhåndterlige Atlas. Det altomfattende tankekartet i Atlas er dessverre ikke veldig intuitivt; her et eksempel – ei lita grein på treet hans (likevel brukte vi hele kartet hans på «bibliotekutstillinga» i Oslo i januar).
Andres ideer
Hva med innholdet? Er det nytt? – Både i Atlas og denne nye boka, og i utallige foredrag, får man inntrykk av at dette er hans egne ideer. Men det er de i liten grad. Lankes har gjort en innsats for å samle de gode ideene mellom to – og nå fire – permer, men mange av de enkelte ideene og tjenestene osv. som han mener utgjør «det nye biblioteket», er tenkt tidligere.
For eksempel: Han er opptatt av at folkebiblioteket må knytte seg sterkere til folk på stedet (the community), til vanlige mennesker, ikke minst de dårlig stilte, og deres behov og utfordringer. Men dette er ikke noe nytt. Alt i 2002 formidla jeg mye av det samme i et intervju med John Pateman, den daværende biblioteksjefen i bydelen Merton i London (Bok og bibliotek nr. 7, 2002, side 20-21)*. To år tidligere hadde tjenestene i Merton blitt gjenstand for et større prosjekt og en omfattende rapport, utgitt av Resource, det daværende britiske statlige «ABM-utvikling».
Og temaet var da for lengst kjent for lesere av tidsskriftet Information for Social Change (ISC) (det bør i den sammenhengen nevnes at Pateman var og er i redaksjonen for ISC). Det samme gjelder lesere av f.eks. Progressive Librarian (PLG) og svenske BiS (Bibliotek i samhälle).
Referanser?
Lankes har opplagt lest dem, men referanser til disse forfatterne og fagmiljøa er fraværende eller vanskelig tilgjengelige i Atlas. Det fins en del referanser i form av fotnoter, men ingen samla litteraturliste. I den nye Field Guide har han ei kort litteraturliste og stikkordsregister. Også register mangler i Atlas.
Nytt er det for eksempel heller ikke å mene at biblioteket må ha som mål å forbedre samfunnet. Eller å mene at det bibliotekariske teknologistrevet ofte overskygger bibliotekets potensial overfor publikum. Det siste var sentralt alt på 1980-tallet i arbeidene til den minst like guru-erklærte Jesse Shera.
I Progressive Librarian skriver Elaine Harger om det hun mener ikke var «suget av eget bryst» i Lankes’ Atlas.
Kjerneverdier
Men i kontrast til mange bibliotekarer, medregna bibliotekforskere og -skribenter, ønsker Lankes virkelig å løfte blikket over det praktiske og hverdagslige, og han er genuint opptatt av kjerneverdiene og -oppgavene. Derfor er det litt overraskende at heller ikke en tredje «guru» er sitert, nemlig Michael Gorman, med sine bøker, som f.eks. Our Enduring Values og The Enduring Library (se omtalen min av sistnevnte i Bok og bibliotek i 2003)*. Når han for eksempel gjennom hele boka legger vekt på viktigheten av bibliotekarers ‘stewardship‘, er dette Gormans første av i alt åtte «central values of librarianship» i boka Our Enduring Values.
Noe mer originalt hos Lankes, som jeg ikke har sett så presist formulert tidligere, er tanken om «bibliotekaren som tilretteleggjar, ein som gjer samtalen lettare, får han i gang, stør samtalepartnarane, fremjar danninga av kunnskap». (jfr. Mikael Böök i Bibliotekforum nr. 7, 2001).
Nytt skritt for Lankes
Så til noe nytt og viktig i Field Guide (et forbehold: Jeg har ikke lest Expect More, ei bok Lankes ga ut mellom de to tidligere nevnte): Lankes har nå kommet dit at han diskuterer den bibliotekariske nøytraliteten. Han sier nå eksplisitt at det vil være ødeleggende for biblioteket i framtida å være «nøytralt» i betydninga å ikke ta stilling til annet enn hvilke bøker og media som skal kjøpes inn og som passivt «stilles til disposisjon»:
«For too long have librarians hidden behind the stacks and a false flag of neutrality. For too long have communities been passive “consumers” of libraries, all but totally unaware of the effort it takes to make a community better». (Kindle location 2917)
I motsetning til dette, som han kaller «the servant model”, går han altså nå inn for «the stewardship model«:
«In this worldview, part of the worth of professionals is their values and perspectives. Good librarians aren’t neutral: they are principled. Their work is about making things better, and therefore they must have a belief in what is better». For eksempel: «… if librarians value intellectual freedom, they are hardly neutral or dispassionate». (Kindle location 378).
Det dypt rotfesta begrepet «stilles til disposisjon» er fra biblioteklovens §1. Men der har lovgiverne de siste åra lagt til formuleringer både om «aktiv formidling» og om «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Og det skjer mer: Store deler av bibliotekmiljøet er nå positivt til og engasjert for Open Access, og mange gir uttrykk for å ville prioritere svake grupper i samfunnet. Lokale folkebibliotek i USA går foran med egne krisetiltak, raskt og raust stabla på beina under naturkatastrofer (typisk orkanen Katrina, 2005) og større sosiale uroligheter (typisk Ferguson, 2014).
Se også Morgenbladet 29.1.16.
Bibliotekets ofte lammende «nøytralitet» er et problem flere har jobba med (se nederst i en nylig bloggpost). Lankes var forsiktig med å nærme seg dette i Atlas, men i Field Guide tar han det for seg, kortfatta, men på alvor (det er likevel pussig at neutral/neutrality ikke forkommer i stikkordregisteret hans).
Avstand til den tradisjonelle «nøytraliteten» mener jeg nå framstår som et vannskille og et vilkår om vi skal kunne snakke om et «nytt bibliotek» utover på 2000-tallet.
Pent innpakket
En del ting skjer altså, men hvor engasjerte er egentlig fagmiljøene? De som jobber med dette blir sjelden invitert til konferanser, og når «sosiale» temaer tas opp, blir de pakket pent inn i allmenne formuleringer og dårlig konkretisert. Men inviterer man Lankes nå, vil det bli tydeligere tale.
Det er vel ofte sånn at etablerte «mainstreamere» som Lankes er viktige for å bryte opp fastfrosne mønstre – som å fri biblioteket fra den passive rolla å bare «stille samlinger til disposisjon». Det hjelper at noen «innenfra» tar opp hansken. På samme måte som at en mangeårig senator måtte til for å bryte mønsteret i amerikanske nominasjonsvalg og at et parlamentsmedlem siden 1983 var nødvendig for å få bevegelse i britiske Labour.
Men for å få stilt motsigelsene skarpt nok trengs fortsatt kanaler som ISC, PL og BiS. På denne bloggen forsøker vi å fange opp det aller viktigste derfra.
* The links lead to titles in bokhylla.no, the Norwegian National Library’s base of digitized Norwegian books and periodicals etc., however only available to computers with Norwegian IP adresses.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply