Teoretiker og praktiker

Et anmeldereksemplar vi har hatt liggende altfor lenge er Knut Hegnas

Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter – 45 tekster på 37 år (gratis pdf). Vi har sitert fra boka tidligere, men nå våger vi å sammenfatte de nærmere 400 sidene med alt fra innlegg på postlister via tidsskriftartikler og foredrag til kapitler i bøker der han har bidratt.

Boka blir altså ei oppsummering av den lange karriera hans innen kunnskapsorganisering og bibliotek-IKT i stor bredde. For ikke å si bibliotek-EDB, for han var en kapasitet alt i 1980, da han holdt et foredrag, den første teksten i boka, på Statens bibliotekhøgskole, og der han blant annet spådde:

«Philips har utvikla et nytt system som baserer seg på en slags grammofonplate som kan leses ved hjelp av en laserstråle. En slik plate kan inneholde minst 50 vanlige bøker og koster så vidt jeg vet ikke mer enn 50–100 kroner.  … Jeg kan ikke tenke meg at det skulle være umulig å produsere en skjerm så stor og så tykk som en vanlig bok og batteridrevet som kan inneholde 50 bøkers tekst».

Alt i alt er dette ei skattkiste for data-, og bibliotekhistorikere, i den grad det sistnevnte finnes. Men boka rommer også noen lengre analytiske tekster om forholdet mellom bibliotek og teknologi som ikke bare står seg flere år seinere, men som er sjelden vare på norsk og som bør trekkes fram igjen og brukes. Og mye i boka har relevans for flere bibliotekslag enn forskingsbibliotek.

I utvalget av tekster finner vi også frisk polemikk mot både etablerte og sjølbestalta autoriteter, for eksempel i debatten om …

… Dublin Core, et format for metadata beregna på nett-dokumenter, ofte omtalt som et bibliografisk format. For rundt tjue år siden mente mange, også i bibliotekmiljøet, at DC åpna for effektiv gjenfinning i flommen av ustrukturerte nettsider, men dette advarte Hegna mot i artikler og foredrag. Han skreiv blant annet:

«NBs bibliografiske avdelinger, Den norske katalogkomitéen, JBI [bibliotekutdanninga i Oslo på det tidspunktet, vår merkn.], ingen av dem har problematisert kravet om forenklet katalogisering og forfatterproduserte metadata. … I øyeblikket har jeg en magefølelse av at det foregår en forflatning av de kunnskapsorganisatoriske prinsipper som det ligger lang tids diskusjon og erfaring til grunn for og som har lagt grunnlaget for de beste, mest konsistente og grundige gjenfinningsredskapene vi har i dag» (side 198).

Alt snakket om DC kunne gi inntrykk av at det var mye brukt og ga resultater, noe Hegna dro sterkt i tvil. På leit etter DCs status i dag, kom vi over et nettsted for søkemaskinoptimering, SEO-Hacker. Her ser vi at Hegna antakelig hadde rett:

«Should you Implement Dublin Core in your Site? Will it help? – Yes and (maybe) no. Having both Dublin Core and Schema.org in your website is assumed to help although this has never been tested. Some even go so far as to discourage it due to an assumed negative effect because of duplicate metadata concerns».

Det var flere concerns, for eksempel noe så opplagt som at mange nettdokumenter er svært dynamiske.

Tekstene hans avslører samtidig en fin sans for humor. For eksempel i avispolemikker mot folk som påstår de har konstruert vinnersystem i lottospill. I boka finner vi «Kan Lottokuler huske?» fra Klassekampen i 1988 (side 33).

Knut Hegna er teoretiker og samtidig praktiker, og denne typen fagfolk vokser dessverre ikke på trær. I et intervju med ham på UBOs «For ansatte-sider» i 2015 ble han spurt om «Hva gjør du nå, Knut?». Her kommer spennvidden hans fram (s. 345):

«– Jeg avbrøt emnebeskrivelse av noen eldre Simula-dokumenter for å bli “intervjuet”.
– Mer interessant: jeg har nettopp avsluttet arbeid om UB-bøker som befinner seg i Nasjonalbibliotekets sikringsmagasin – Lib.rar. (libri rari – sjeldne bøker). Bakgrunnen var en Radiodokumentar i 2011 som avdekket store svakheter i kontrollen over gamle, sjeldne bøker. Det var pinlig både for NB og UB (som jo var ett bibliotek fram til 1999). Flere på UB ble tilfeldigvis involvert i dette programmet. …

– Hva er det neste du skal ta fatt på?
– Forhåpentligvis det vanlige arbeidet: vurdere bokkjøp, bestille, emneordssetting, klassifikasjon, gavevurderinger, revidere hylleoppstillinger i store klasser, veiledning av, kontakt med og samarbeid med leserne».

Av de nyere tekstene i boka må vi nevne en artikkel fra 2012 om «Forskningbibliotek og samlingspolitikk» (side 327) og ikke minst «“Vi garanterer deg konfidensiell behandling” – Biblioteket, forskningen og overvåkningen», som han i 2016 hadde en kortversjon av både i Bok og bibliotek og i Morgenbladet på nett. Her tar han grundig for seg manglende samsvar mellom garantier og praksis når det gjelder sikring av persondata om bibliotekbrukere, ikke minst ved UBO. Dette er, såvidt vi kan se, en av mange anslag til debatter i bibliotekmiljøet som bare har rent ut i sanda.

I forbindelse med boka har forfatteren gjort en innsats for å gjenfinne bibliotek- og IKT-historiske nettsider, for eksempel hans eget Informatikkbibliotekets hjemmeside i 1997 (den aller første ble oppretta i juli -93, og skal være Norges Første! En kopi har Hegna lagt ut her).

Og når dét er nevnt, så har vi her gleden av å gjøre ham en gjentjeneste. I tidsskriftet Synopsis formidla han inntrykk fra en «Nordisk Workshop for nettverksbaserte informasjonstjenester i forskningsbibliotek» i Umeå i mai 1994. Her oppga han URL-en til seminarets hjemmeside, men i en fotnote av ny dato skriver han at «Lenken virker neppe lenger.» Men vi fant den på Wayback Machine. Lenkene til en del av foredraga er fortsatt i live også, blant annet til Knut sitt.