I Kommunal Rapport 30. april hadde Hege Westskog, seniorforskar ved CICERO, ein kronikk med overskrifta «Vi må dele enda mer». Ho innleiar med at «Deling av ting, tjenester og areal kan gjøre samfunnet mer bærekraftig. Det er ikke en ny strategi som nordmenn må venne seg til, men en del av en praksis vi allerede har».
Og avsluttar med at «Bibliotekene er for eksempel viktige arenaer hvor andre ting enn bøker også kan deles. Noen biblioteker driver med deling av sportsutstyr, deling av kunnskap gjennom å arrangere verksteder for laging av ulike ting og har plasser hvor folk kan jobbe, studere, eller treffe kjente for eksempel på bibliotekkafé.
Slik sett utgjør bibliotekene en ny og viktig arena i den omstillingen vi må gjøre mot lavutslippssamfunnet».
«Pumpet opp teatertall» var hovudsaka på kultursidene i Klassekampen 14. februar. Det er BI-professor Anne-Britt Gran som meiner SSB sitt tal for teaterbesøk «brukes i et optimisme-bilde», då dei «inkluderer … alle deltakere på omvisninger, konferanser og ulike formidlings- aktiviteter, uten at dette er opplyst om».
Og SSB lagde seg flate. Til skilnad frå då Ørjan Persen presenterte på Medium ein, etter mi meining, godt underbygd påstand om «Oppblåste tall i nasjonal bibliotekstrategi». Då fekk han ikke eit einaste svar.
I motsetnad til saka i KK har kanskje dette gått langt under radarane til både Kultur- og Kunnskapsdepartementa, så dei får få ein ny sjanse. Vi skal i alle fall tvitre dei om dette. Og poste det i statistikkgruppa på Bibliotekutvikling.no.
Persen viser til at feilen oppsto i evalueringa av den førre bibliotekstategien, men på kort tid har dette optimisme-biletet spreidd seg til fleireviktigefora, blant anna i regi av Nasjonalbiblioteket.
Her på bloggen har vi fleire gonger åtvara mot å juble for høgt for biblioteka sine årvisse topplasseringar på innbyggarunder- søkingane til Difi. For gratis tenester som heller ikkje krev noko av deg, er det umuleg å ikkje skåre høgt på slike målingar. Men i NOKUT sine Studiebarometer, som måler «opplevd studiekvalitet på studieprogrammer som tilbys av norske høyere utdanningsinstitusjoner», blir det litt annleis. Her konkurrerer UH-biblioteka med meir likeverdige tilbod og tenester.
Rapporten for 2019 er alt klar (!). I oppsummeringa om reaksjonane når det gjeld læringsmiljø heiter det:
Så er vi kome til haustens mest sjølvoppfyllande eventyr, Difi si Innbyggarundersøking. Og her er biblioteket, igjen, den mest populære offentlege tenesta, saman med brannvesenet. Og like sjølvsagt plan- og bygningskontoret, NAV og barnevernet på botnen.
Vi siterte Anders Kirkhus ved SINTEF sin kritikk av dette tidlegare i år og tilbyr her ein reprise på dette, som vi utan å ta kjeften for full kan kalle falske fakta frå statsapparatet.
I alle fall når, som Kommunal Rapport i dag, igjen slår det opp ganske ukritisk og den øvrige pressa i dagane som kjem vil gjere det same (men KR siterer faktisk Difi på følgjande (ikkje på ope Nett): «- Det knytter seg derfor en viss usikkerhet til skårene, … Svarene som omhandler omsorgsfeltet knytter det seg også en viss usikkerhet til. Mange av dem som har svart har latt være å gi sine vurderinger av de ulike tjenestene eller svarer «vet ikke»).
I reknearket med detaljar frå spørjeundersøkinga er det på ny litt meir fornuftig kunnskap å hente, om ein då ser bort frå den store veit-ikkje-prosenten, sjå ovanfor. Blant anna har talet på svararar som har «personlig erfaring» fra bruk av biblioteket …
Vi kjenner det alle saman frå Difi sine «Innbyggerundersøkelser» omlag anna kvart år, at biblioteket er den klårt mest populære offentlege tenesta, nærmare bestemt; med størst «brukertilfredshet». Det gjeld ikkje berre for brukarane, men også for innbyggjarane, der ikkje-brukarane er medrekna. Her er det «inntrykk av tilbudene» folk får uttale seg om.
Og lenger nede og på botnen kjem alltid sånne som kemneren, NAV og plan- og bygningskontoret.
Også i den nasjonale bibliotekstrategien, den som gjekk ut på dato i fjor, gjorde Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket eit poeng av at biblioteket er «den mest populære offentlige tjenesten i landet.»
Sjølvsagt er biblioteket populært, men slik kåringane til Difi møter oss i pressa, er det like sjølvsagt ein illusjon å tru på desse rangeringane. Noko seniorrådgivar Anders Kirkhus ved SINTEF Byggforsk sette ord på i ein kronikk i Kommunal Rapport i juni:
«An Absence Of Conflicting Views Is Harmful To Social Processes And Leads To A More Superficial Democracy». Klikk og sjå fleire av Magnus Bjerk sine foto frå Deichman.
Folkebiblioteket i hovudstaden er alt ute med bibliotekstatistikken for i fjor, og i Dagsavisen i dag (26.2.) kan vi lese om auke både i besøket og utlånet: “I 2018 økte nemlig utlånet med 5,7 prosent. Av årsrapporten går det frem at tallet har vært nedadgående hvert år siden 2014. Resten av landet har også hatt den samme trenden.”
Og biblioteksjef Knut Skansen gjer det klårt at dette ikkje skjer tilfeldig:
Som her i landet, er bibliotek-skilnadene i Storbritannia store, typisk mellom (nokre) byar som i desse tider har det med å oppføre påkosta «signalbygg» og på den andre sida småkommunar med spreidd busetting, som slit med deltidsstillingar og små og lite eigna lokale. Noko vi også meiner blei tydeleg i Bibliotekaren nr 4 i fjor. Gode bibliotek blir meir og meir eit by-fenomen.
Tweeten nedanfor frå Liverpool viser eit slikt typisk avvik frå det som vi her på bloggen har skrive om bibliotekkrisa i landet. Liverpool har eit fantastisk renovert hovudbibliotek som vi vitja for to år sidan. Og tok ein del foto.
The stats have been counted and verified and we can reveal that we had over 880,000 of you through our doors in 2018. Our busiest year as a library yet. So thank you, the many, many, many of you visited. We are thrilled to bits. Here’s to even more in 2019. pic.twitter.com/b5lt2gKQlS
Jo Straubes bok fra i fjor fikk prisen som Norges vakreste, men mange overså derfor baksida av bibliotekmedaljen som Straube og Frode Grytten legger stor vekt på.
Hvordan blir bibliotekstrukturen i framtida? Hva med filialene? Dette er sentralt i Bibliotekaren nr. 4 og i nettutgaven. Her inngår blant annet et langt intervju med Svein Arne Tinnesand, avdelingsdirektør og leder for Sekretariat for bibliotekutvikling i Nasjonalbiblioteket.
Tinnesand er tydelig på at vi må regne med endringer, men han har tiltro til at fornuften vil seire. At både nye storkommuner og gamle vil finne fram til gode og varierte løsninger for biblioteka. Han lener seg her på Jeløy-erklæringa som som oppfordrer til nye driftsmodeller, og der det kan komme prosjektstøtte etter hvert. Og ikke minst har han stor tiltro til biblioteksjefene.
Og når det gjelder gledelig mange byer og større kommuner er vi enig med ham. Med både nye, attraktive hovedbibliotek og god evne til å planlegge arrangementer og PR og å utnytte prosjektmidlene fra NB, ser framtida ganske lys ut.
Et av biblioteka i New York, nærmere bestemt i Brooklyn
Saftig og kraftig fra Elsebeth Tank, som har vært på biblioteksymposium i New York og skriver om det på bloggen sin, eTank.nu.
Vi klipper litt fra oversettelsen hennes:
Bøger og biblioteker repræsenterer håbet om, at menneskehedens viden og erfaring vil fortsætte med at være tilgængelig
Eksistensen af biblioteker giver os håb i et større perspektiv. Bøger og biblioteker repræsenterer håbet om, at menneskehedens viden og erfaring vil fortsætte med at være tilgængelig, også når vi ikke selv er her mere.
Der er ingenting i samfundet, biblioteket ikke kan rumme, det er en del af åbenheden. Det er en del af det fælles bedste.
Bloggerens favorittsted i Kbh. Klikk for full pakke
Ikke reint få norskinger drar på handle- og heisatur til København før jul. Nå i desember åpner det seg et alternativ til endda eet vandhul eller opera-, tivolibesøk osv osv, ved at månedens film på Cinemateket i Gothersgade er «Ex Libris», en svært kritikerrost bibliotekdokumentar på 197 minutter (!) om New York Public Library. Cinemateket har fem visninger i løpet av desember.
Ifølge Michel Steen-Hansen skriver nå Politikens anmelder at «Filmen er obligatorisk pensum for social- og kulturpolitikere samt Cepos-propagandister» (Cepos kaller seg «Danmarks borgerlig-liberale tænketank», og det var lederen for denne som i Berlingske Tidende i november foreslo at biblioteka overlater alt «utlån» av e-bøker og annet e-innhold til et privat firma, som en betalingstjeneste).
Vi skreiv om den i januar, med oppfordring til Nasjonalbiblioteket om å kjøpe rettigheter til visninger rundt i landet, for eksempel i lokale bibliotek eller i NBF-lags- eller fagforbundsregi? Og hvorfor ikke Filmbib?
– Fordi de bare har norsk film, minner noen oss om …
I forbindelse med EU-parlamentets vedtak om å stoppe spredning av nettinnhold via sosiale medier har vi våga å antyde at det kan da ikke være så mye verre enn gratis lån av bøker på biblioteket? For det burde være liten tvil om at den ene sida ved gratis utlån er at det øker boksalget. Biblioteket skaper lesere og øker litteraturinteressen generelt. Vi har bare ikke hatt beviset for det. Men nå er det kommet:
På OCLCs nettsted ligger det nå en artikkel som bygger på undersøkelser av akkurat dette: Nettbokhandler og bibliotek utfyller hverandre, de er ikke konkurrenter. Det gjelder ikke bare bøker, men også lydbøker, musikk og film.
Utgangspunktet for undersøkelsen var en artikkel i bissnisblekka Forbes i fjor, der det ble hevda at Amazon kunne erstatte biblioteket. Dette førte til kraftig debatt og motargumenter, såpass at artikkelen ble tatt av etter kort tid.
Ifølge svenske Ny Teknik går det mot separate nett for henholdsvis Kina og for Røkla (har fått så mange utenlandske lesere, så denne lenka ble nødvendig), sistnevnte fortsatt styrt av kapitalsterke krefter i USA. I Kina er den åpne sensuren alt kommet langt, blant annet gjennom nært samarbeid mellom myndighetene og Google. Sistnevne har på oppdrag gjort en egen søkemotor som filtrerer vekk det meste fra det dekadente Vesten. Her leser vi at Beijing også vil kunne overvåke deg ved at søk du gjør blir lenka til mobilen din og logga.
Internett burde sjølsagt mye heller styres etter ubestikkelige kunnskaps- og sannhetsfokuserte bibliotekprinsipper, jamfør Mikael Bööks bok Biblioteksaktivisten. Fins på Tanum.
Vi fortsetter å dryppe litt fra Mikael Bööks bok Biblioteksaktivisten, som nylig er utgitt i Sverige, fem år etter førsteutgaven i Finland. Her tar han fatt i et sjeldent stykke norsk bibliotek-sci-fi (!), nemlig Krøniken om stjerneskipet Alexandria, fire frittstående romaner for barn og ungdom skrevet av Jon Bing fra 1975 til -85 (er de virkelig ikke pensum ved alle verdens bibliotekutdanninger?!). Böök skriver:
Deb britiske avisa har hatt en god del skarpe artikler om bibliotekkrisa i øyriket. I mai gjorde de en sak om bibliotek i Finland, for liksom å gni det inn. Her får vi presentert både det nye hovedbiblioteket i Helsinki og en del andre bibliotek. Inklusive lenke til et oppslag om et bibliotek med karaokescene … The times they are a’changing …
– – –
Biblioteket i Borgå / Porvoo er et av mange flotte bibliotek i Finland, men når det gjelder litteratur om EU framsto det som en propagandasentral for Unionen. Da vi etterlyste den EU-kritiske litteraturen, ble vi sendt ut på en lengre leiteaksjon blant reolene. Det er riktignok noen år siden.
Vi kjenner dårlig til dagens standard når det gjelder irske folkebibliotek, men et oppslag i The Irish Times 13. juni tyder på rikspolitisk vilje til opprusting. En nasjonal komité står bak et pilotprosjekt som har ført til dobla besøk, og dette skal nå gjentas i 200 av 330 kommuner (vi gjetter at de 130 alt har akseptabel standard).
Det skal skje med betydelige statsmidler; i første omgang 5 mill. Euro. Ubemanna åpningstider skal det bli mer av, men også bemanna. Og overdagspenger skal avskaffes.
Så er vi kome til haustens mest sjølvoppfyllande eventyr, Difi si 
Deb britiske avisa har hatt en god del skarpe artikler om 