Kategori: Bokbransjen

E-lydboka: – Politikarane har verktøya

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Skjermbilde 2019-02-18 15.31.19
Lars Egeland under høyringa

>> Oppdatering 18.2. kl. 21.25: Retting av lenka til videoen.

Høyringa på Stortinget om kulturmeldinga som vi varsla om i går er no ferdig. Norsk Bibliotekforening og Biblotekarforbundet tok opp viktige saker som e-lydboka og manglande statleg initivtiv til formidling av kulturfondbøker. I innlegga deira, som startar kl 14.34 i denne videoen, blei det ikkje sagt så mykje som det bibliotekfaglege miljøet ikkje kjenner frå før. Men då Åslaug Sem-Jacobsen frå Senterpartiet utfordra bibliotekarane til å seie noko meir om kvifor ein avtale om e-bøkene ikkje kjem på plass, minna NBFs nestleiar Lars Egeland om at politikarane har dei verktøya som trengst i verktøykassa: «Når ingen vil gå tilbake til forhandlingsbordet så må de bruke dei verktøya.» Egeland kjem frå fagbibliotek: «Fagblioteka er alt digitale. Papirutlånet utgjer jo nesten ingen ting, så dette handlar om å vri økonomien og lage i stor grad nasjonale løysingar, så kan også folkebiblioteka ha ei framtid.»

>> nytt 20.2.: NBF og Egeland utdjupar dette på heimesida 18.2.:

» … forlagene bør ha en plikt på å selge bøker i alle formater, om de ønsker å dra nytte av offentlig støtte på et av formatene. Derfor bør  f.eks. momsfritak på papirboka være knyttet til at de også vil selge boka som lydbok til biblioteket.«

E-lydboka – sanningas augneblink for biblioteket?

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar

SA 25.2.50 leseutstyr blogg 18febBibliotekarforbundet har lenge hatt ei aktiv arbeidsgruppe for e-bøker, men som no går heilt opp i dei elektroniske lydbøkene. For denne litterære formidlingsforma har blitt ei stor sak i riksmedia dei siste par vekene. Det starta med at sjefane for storbybiblioteka ytra seg i Aftenposten  8.2. og som vi blogga om (under denne bloggposten legg vi no inn lenker til dei seinare oppslaga i ulike media).

>> Måndag 18. februar er det høyring om kulturmeldinga på Stortings-TV. Ørjan Persen skal snakke for BF kl. 14.34. Det heiter seg at han vil bruke «alle» dei tre minutta sine på e-lydboka. NBF kjem 14.31. Dei hadde eit e-lydbokinnlegg i Dagsavisen laurdag.

BF sitt tidsskrift Bibliotekaren intervjua 14. februar Ørjan Persen som er leiar av arbeidsgruppa. Overskrifta er tydeleg: «- Har ventet lenge nok på e-lydbøkene». Persen presenterer ein grundig analyse av stoda og kan ikkje sjå hindringar for at konstruktive forhandlingar skulle kunne starte mellom forleggarane og Nasjonalbiblioteket. For mens e-boka går treigt for tida, er e-lydboka ein suksess: Les mer «E-lydboka – sanningas augneblink for biblioteket?» →

Sakprosaens framtid i Norge?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
IMG_4132
Tilbudet av JULEBØKER kunne kanskje tålt en nedjustering?

Cappelen Damm skal ifølge Klassekampen i dag redusere antall sakprosautgivelser med 20–30 prosent og nedbemanne avdelinga. Spartacus sier de «har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.»

Norsk bokbransje har hatt det svakeste bokåret siden 2005, får vi vite. «Spesielt sakprosaen sliter, og omsetningen i år har så langt gått ned 5,8 prosent.» Riktignok benekter de fleste forlaga at de skal kutte i sakprosa, og både Gyldendal og Aschehoug skal gjøre det motsatte, hevder de.

I en bisak (ikke på nett) er fokus på «den selektive innkjøpsordningen, hvor budsjettet avgjør antall innkjøp. For 2017 ble 302 titler oppmeldt, men bare … Les mer «Sakprosaens framtid i Norge?» →

Papir- versus e-boka og lydboka

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Skjermbilde 2018-11-15 12.38.51
Leseforviklinger. Klikk og kikk

Danmarks Radio på nett har sammenlikna egenskapene til disse tre hovedtypene av bøker. Ikke overraskende er papirboka, den tradisjonelle trykte codex, fortsatt klart mest populær og sto for «81,5 procent af omsætningen, mens det digitale indhold kun bragte 18,5 procent ind.»

Men noe vi ikke hadde tenkt på er at lydboka er mest energieffektiv! Da snakker vi ikke om at lydbokfila som strømmes eller cd-en som presses sluker mindre energi enn papirboka, som blant annet krever koking av cellullose og trailertransport av sluttproduktet. Vi snakker derimot om at:

«Der foregår to overordnede processer oppe i din hjerne, når du læser i en bog. Først oversætter din hjerne blækklatterne på papiret til en række af ord, der former en meningsfuld sætning. Herefter går hjernen i gang med at prøve at forstå sætningen i den sammenhæng, den skrevet i bogen. Lytter du til en lydbog, kan du derimod springe hele den første del af processen over. Det kræver altså mindre af din hjerne at lytte – og det skyldes, ifølge Bo Steffensen, at vi fra naturens side er designet til at lytte og tale, men ikke til at læse.»

Til andre deler av artikkelen har vi enkelte kommentarer, for ikke å si protester: Les mer «Papir- versus e-boka og lydboka» →

Bokhandleren som tok makta

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Tvilsom bokhandler. Klikk og kikk

Vi har i det siste her på bloggen slengt med leppa til Apple som sjarmerer seg inn på norske skoler og fortrenger skolebibliotekarer. Så leser vi på DemocracyNow om den gigantiske nettbaserte bok-og-alt-mulig-sjappa Amazon som nå spiller byer opp mot hverandre når de planlegger nye, digre anlegg for nettsalg. Med en gulrot i form av 50 000 jobber får de bystyrene til å underby hverandre med skatteletter på opptil 3 milliarder dollar (New York). Amazon har til og med fått politikerne med på bygging av en helikopterplattform for konsernets direktør Jeff Bezos, verdens rikeste mann.

Opp mot dette står blant annet lokalpolitikeren Ron Kim. Han mener løftene om nye jobber er en bløff og foreslår ei ny lov mot denne typen subsidiering av private selskap. Og mener videre at de tre milliardene heller bør brukes til å lette studenters gjeldsbyrder.

Kim har analysen klar: «Amazon ikke bare kontrollerer markedet, de er blitt markedet, fra forsyningskjeden via detaljistleddet til nettet. Og de forteller kundene: «Hei, dette er avtalen dere får.» Og så, når de har trukket ut alt av verdi og penger, endrer de vilkåra».

Faktisk sant: Bibliotekbruk gir økt boksalg!

~ Anders Ericson ~ 5 kommentarer

I forbindelse med EU-parlamentets vedtak om å stoppe spredning av nettinnhold via sosiale medier har vi våga å antyde at det kan da ikke være så mye verre enn gratis lån av bøker på biblioteket? For det burde være liten tvil om at den ene sida ved gratis utlån er at det øker boksalget. Biblioteket skaper lesere og øker litteraturinteressen generelt. Vi har bare ikke hatt beviset for det. Men nå er det kommet:

På OCLCs nettsted ligger det nå en artikkel som bygger på undersøkelser av akkurat dette: Nettbokhandler og bibliotek utfyller hverandre, de er ikke konkurrenter. Det gjelder ikke bare bøker, men også lydbøker, musikk og film.

Utgangspunktet for undersøkelsen var en artikkel i bissnisblekka Forbes i fjor, der det ble hevda at Amazon kunne erstatte biblioteket. Dette førte til kraftig debatt og motargumenter, såpass at artikkelen ble tatt av etter kort tid.

Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?

~ Anders Ericson ~ 6 kommentarer

Skjermbilde 2018-09-15 12.48.38
Hva med balansen? Klikk og kikk

Det spør de seg i den danske avisa Information. Noe Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening, i dag følger opp på bloggen sin. Det handler altså om EUs nye, svært omdiskuterte opphavsrettsdirektiv, som vi seinest skreiv om for to dager siden, der Mikael Böök raskt bidro med kommentarer.

>> 16.9.: Mediefokuset kan nå bli på fankultur og selfies og langt ifra på bibliotekbruk. Omtrent som det ble på mp3-filer ved forrige store revisjon av åndsverklova.

Steen-Hansen peker på de positive sidene ved direktivet for bibliotek og bibliotekbrukere, som at vi får «bedre muligheder for at digitalisere og uploade bøger, artikler og andre dokumenter, der ikke længere er til salg». Altså kan andre lands nasjonalbibliotek øyne mulighetene for løsninger av typen bokhylla.no. Hvis ikke dette er klarsignalet for nettbokhandler for backlists, i offentlig regi eller konkurranseutsatt? Ved starten på NBs digitalisering i 2006 var jo daværende nasjonalbibliotekar vidåpen for brukerbetaling.

Også den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA peker på de positive sidene, i tillegg til de negative (OBS: doc-fil). IFLA har også vært raskt ute med en oppsummering (pdf-fil).

Men fra København konstaterer Steen-Hansen at: Les mer «Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?» →

Det horisontale biblioteket

~ Anders Ericson ~ 3 kommentarer

Mannen som ikke Grundt tanumI en serie artikler har Klassekampen sett på den sterke vertikale integreringa innen norsk forlag og bokhandel; det faktum at de fire største forlaga nå eier hver sin bokhandlerkjede. Avisa har dokumentert oppsiktsvekkende tilfeller av favorisering av eiernes bøker, både i noen av kjedenes tilbud og hos Storytel, den p.t. største strømmetjenesten for lydbøker (eid 50 % av Cappelen/Damm). I dagens avis blir det påvist at «Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.»

Dermed enda et argument for å bruke biblioteket!

Men hvor horisontalt er egentlig biblioteket? Klassekampen kunne for eksempel ta for seg biblioteket i Norges mest vertikale kommune, som må være Årdal (fra Sognefjorden til Store Skagastølstind – 2405 moh.!). Her kan det enkelt ses hva de har kjøpt inn i det siste (klikk på fana «MARC-visning» for å se forlaget). Men full oversikt vil kreve mange klikk. Så hvor handler biblioteket bøker? Vi søker og finner bare én bokhandel i kommunen; en Norli Libris, ergo Aschehoug! Men her fant Klassekampen «ingen skjevheter som pekte i retning av en særbehandling av Norli Libris’ eierforlag Aschehoug.» Og som mange andre handler kanskje Årdal bibliotek mest i Biblioteksentralen? Som i alle fall per i dag har en uklanderlig eierstruktur.

PS: Bare åtte minutter etter publisering kom det protester. Luster kommune deler Store Skagastølstind med Årdal og er dermed akkurat like vertikal.