Kategori: Digitalisering

Avansert historieskriving ved hjelp av bokhylla.no?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Skjermbilde 2019-04-28 17.45.29
Venice Time Machine. Utsnitt. Foto: Jean-Pierre Dalbéra. CC BY 2.0

I Venezia har dei digitalisert bibliotek og arkiv på i alt 80 000 hyllemeter og brukt dette settet av stordata til å skape eit digitalt museum og kunnskapsbase der forskarar så vel som turistar kan «bla» seg att og fram i historia til den italienske byen, via bystaten frå mellomalderen til renessansen og endå lenger attende.

Sjefen for prosjektet i Venezia var alt i 2013 på TED med eit foredrag om dette, men ein nyare og meir omfattande presentasjon i åtte episodar ligg på den fransk-tyske tv-stasjonen Arte.

Kunstig intelligens brukt på mengdene med tekst, kart, illustrasjonar osv. kan på denne måten fylle hol i historieskrivinga til ein stad, ein person eller eit emne, og ekstrapolering av trendar kan stadfeste eller avkrefte lause teoriar. Med visse atterhald, sjølvsagt; det er viktig at historikarar og andre ekspertar kvalitetssikrar og ev. forkastar tvilsame resultat.

Ein skilnad mellom Venezia og til dømes Vennesla (for å ta ein tilfeldig, men bokstavrimeleg 🙂 stad i Noreg) vil sjølvsagt vere … Les mer «Avansert historieskriving ved hjelp av bokhylla.no?» →

Digitalisering under press

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Skjermbilde 2019-04-22 17.48.33
Digitalisator frå Sinai

I påska rapporterte Reuters om eit bibliotekarbeid som pågår i eit austleg-ortodoks kloster frå femhundretalet på Sinai-halvøya i Egypt. Over fire tusen gamle bøker blir digitaliserte med særs høg kvalitet, i tillegg til at materialet blir katalogisert for første gong. Blant anna finst det svært tidlege kopiar av ulike kristne evangelium i samlinga.

I det aktuelle tempoet vil prosjektet ta ti år, men Den islamske staten har stått for terroråtak ikkje langt unna, og sjølv om Egypts president al-Sisi har utnemnt ei koptisk kristen kvinne til guvernør for ein liten provins, gjev han flest pro-islamske politiske signal. Så det kan haste å fullføre digitaliseringa.

PS 26.4.19: Uavhengig av kvarandre har to tilsynelatande ekspertar på dette Katarinaklosteret og bokskattane derfrå gjort oss merksame på kor viktig klosteret er, særleg på grunn av eit unikt dokument, Codex Sinaiticus. Men dette blei på ulike måtar fjerna og delt i fleire omgangar og finst i dag ved tre musé og bibliotek i Europa. Berre nokre få sider av det finst i Katarinaklosteret: Les mer «Digitalisering under press» →

Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!

~ Anders Ericson ~ 5 kommentarer
Skjermbilde 2019-04-08 12.03.36
Frå den nyaste «steingrunn-boka» til Dag og Tid

NB: Sjå også bloggpost 12.4.19: Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag».

Deichman annonserer CD-fritt e-lydboktilbud, men berre på engelsk, ikkje på norsk. Og biblioteksjef Knut Skansen er klar på grunnen til denne pinlege mangelen ved det største biblioteket i kongeriket, og ved alle dei andre, nemleg «motviljen han og resten av biblioteknorge opplever fra Den Norske Forleggerforening, som ennå ikke har gått med på å åpne for utlån av norske e-lydbøker på folkebibliotekene.»

Her på bloggen meiner vi no at biblioteka bør opplyse, instruere og tilby utstyr og programvare så folk kan lage sine eigne lydbøker.

Metoden finst i ein mooc frå … Les mer «Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!» →

Stordata: Baksida av medaljen

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Skjermbilde 2019-03-06 09.02.33
Morozov i Klassekampen i går

Kunstig intelligens og stordata er blitt tema også i den norske biblioteksektoren, med konferansar både på Nasjonalbiblioteket og OsloMet (KORG-dagane i november). Spisskompetente entusiastar frå blant anna UBO og NB Rana har skissert kva dei alt gjer med dette og kva som kan gjerast i framtida for å forbetre bibliotektenestene.

Men så finst det ei bakside av medaljen som få snakkar om. Kviterussaraen Evgeny Morozov gjer det: I eit intervju i Klassekampen i går heiter det i tittelen: «Evgeny Morozov sier at stordata har en politisk verdi som vi ikke kan la Silicon Valley monopolisere: Kunstig intelligens til folket.»

PS: Til våre – mange! – svenske lesarar: Når vi på norsk skriv om dette kan det verke konstig (sic!) (men også vi har faktisk eit Nobelprisløna (!) døme på den svenske tydinga). På svensk heiter det derfor «Artificial Intelligence». Men kvifor ikkje kalle det elektronisk intelligens, har Mikael Böök sagt ein stad.

Kort fortalt: Det er dei fire-fem svære US-amerikanske og tilsvarande kinesiske tekonologikonserna som i dag byggjer opp dei mengdene av «Big Data» som trengst for å … Les mer «Stordata: Baksida av medaljen» →

Folkebiblioteket sine domenetap

~ Anders Ericson ~ 5 kommentarer
Skjermbilde 2019-02-05 16.02.08
Musikkstrøyming på snø, ved Slottsparken i Oslo

Her om dagen fekk vi vår første oppleving av det ambisiøse prosjektet «Digitization and Diversity» gjennom rapporten om iPad eller papirbøker. I dag strøymer det på (sic!) frå same kjelde ein rapport om Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje.

Ordet «bibliotek» førekjem ikkje på dei 162 sidene. Kanskje ikkje overraskande, for det er no åtte år sidan innkjøpsordninga for norsk musikk på CD brått tok kvelden, og etter dét avslutta dei fleste (?) biblioteka heile musikktilbodet (mykje eige innkjøp var det aldri, berre i nokre større bibliotek). Men det heng sjølvsagt saman med Spotify, YouTube og liknande trådlause tilbud.

Men dette er berre eitt av bibliotekas domenetap på eit par ti-år: Les mer «Folkebiblioteket sine domenetap» →

Papirboka aleine på toppen av pallen!

~ Anders Ericson ~ 5 kommentarer
pallet-686317_640
På dei fleste pallane i verda er det ingen topp

Desse pallane har blitt noko av det viktigaste for oss norskingar, særleg vinterstid, så kvifor ikkje også rangere dei tre viktigaste blant dei mange bok-formata? Det gjer Anne-Britt Gran i kronikken i Klassekampen laurdag (sjå på nett hos BI), «Ipad-eksperimentet – Hvor kommer den fikse ideen fra, at digital teknologi skal trumfe all annen teknologi i klasserommet?» Gran er professor ved Handelshøyskolen BI og prosjektleiar av DnD – «Digitization and Diversity», der blant anna også Nasjonalbiblioteket deltar.

PS: Men kvifor finn vi ikkje meir enn ei fattig lenke til dette prosjektet på NB sine sider, eit prosjekt som alt har produsert relevante publikasjonar for bibliotekfeltet, blant anna rapporten «Digitalisering av bok og bibliotek»? Kan nokon som er på talefot med NB-toppane tipse dei om verdien av å formidle til det bibliotekfaglege miljøet? Apropos: Har nokon sett eller høyrt reaksjonar frå NB på til dømes saka vår om bibliotekstatistikken og bokhylla.no? Derimot har fleire andre gjeve konstruktive kommentarar.

Kronikken til Anne-Britt Gran, som inneheld mykje viktig, ligg ikkje på ope nett hos KK, så vi får vel avgrense oss til å sitere berre noko av det (avisa finst jo i biblioteket, ikkje sant?): Les mer «Papirboka aleine på toppen av pallen!» →

Søkeboksgenerator og anna NB-nytt

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
skjermbilde 2019-01-24 16.51.34
Splint eller bjelke?

Søkeboksgenrator var eit heilt nytt ord for oss og gav både vage og sprikande assosiasjonar, innan vi las eit innlegg om det på Nasjonalbiblioteket si side for Bibliotekutvikling.

Alle bibliotek bør få seg ein eller fleire slike på heimesida, med søk i lokalavisa/ene og liknande. Men med ei forklaring om kva ein gjer når den blå handa set stopp for vidare lesing.

Nei, så oppdaga vi samtidig at den blå handa er vekk på dei utilgjengelege bøkene, avisene osv. i bokhylla.no, til dømes dei som er nyare enn 2000. I staden ser vi dette auget, med splint eller bjelke eller noko sånt. Og ved klikking på boka får vi fulle metadata og ei betre teneste enn før.

Kva har Bokhylla.no å seie for biblioteka?

~ Anders Ericson ~ 11 kommentarer

skjermbilde 2019-01-11 00.45.22>> I botnen av artikkelen samlar vi i ettertid tal for bruk, økonomi osv. som gjeld bokhylla.no og som vi får tips om eller kjem over.

Dette har vi lenge lurt på og prata litt her og der med bibliotekfolk om. Men ingen har visst noko særleg og heller ikkje tenkt så mykje på det, for det har vel knapt vore tema i faglege samanhengar. Det kjem ein del info om kor mange hundretusen bøker, aviser, filmar og foto som blir digitaliserte ved Nasjonalbiblioteket, men burde ikkje bruken vere endå meir interessant?

For folk og politikarar må år etter år lese om stagnasjon i utlånet. Til barn og unge går det opp, men til vaksne ned. Men her har vi «gløymt» suksessen til Bokhylla.no, og den er det vel akkurat vaksne som bruker mest.

I går kunne vi lese at NB har starta ei grundig, uavhengig evaluering av heile den nasjonale bibliotekstrategien (2014-18), og kan vi då håpe at også bruken av Bokhylla.no kjem under lupa og blir offentleg kunnskap? Vi er ikkje trygge på dét, sjå nedanfor: Les mer «Kva har Bokhylla.no å seie for biblioteka?» →

Mediehistorisk! Men så ei oppfordring til NB

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Skjermbilde 2018-12-17 23.19.44M24 bringer i dag en hyggelig nyhet til mediefolk, kulturinteresserte, historikere og bibliotekfolk, nemlig at alle årgangene av Mediehistorisk Tidsskrift (MT) og forgjengeren Pressehistorisk Tidsskrift nå ligger som gratis pdf-filer på nett.

  • Men: Tru ikke at søkeruta på startsida gir treff i artiklene, bare i noen kortfatta blurber og innholdsfortegnelsene. Du må åpne det enkelte heftet om du vil leite på djupet.
  • Og: Ikke alle heftene er OCR-lest. Vi tok stikkprøver og fant at ett av fem er enkleste sort pdf-bilde.

Så da oppfordrer vi Nasjonalbiblioteket (som ennå ikke har lagt ut dette tidsskriftet): Be om å få forsyne dere og OCR-lese filene og legge dem ut i Bokhylla.no. Da blir ikke bare alt søkbart, men søkbart sammen med alt annet i basen. Pluss at det kanskje sparer et ledd i prosessen?

Flere tidsskrift har gjort liknende. Kunne vi her ute tipse NB og få til liknende løsninger?

Meråpent – Pluss!?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Skjermbilde 2018-12-13 23.56.48
Meråpent enn kanskje nødvendig? Spør spetta.

Trenger meråpne bibliotek være så uberørte av menneskehånd, for ikke å si -ånd? Er det ikke mulig å supplere automatene og balansere effektivitetskravet med noen tjenester med i alle fall et snev av levende kompetanse? For sånne hybride tjenester fins jo. Eller fantes.

Dette slår oss etter å ha lest en artikkel i siste nummer av Norsk medietidsskrift – nr. 4/2018: Digitalisering : Modernitetens flyttebyrå av Lene Pettersen: Les mer «Meråpent – Pluss!?» →

Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Skjermbilde 2018-07-30 17.48.16
«We are all foolproof and incapable of error»

Nasjonalbiblioteket har mye spennende på gang. I går holdt de for eksempel konferansen «Fantastic Futures» om kunstig intelligens. Der snakka blant annet Svein Arne Brygfjeld om bibliotekets «innovation on machine learning and artificial intelligence».

Se strømming av konferansen ved å følge lenka «See the conference here».

Noe han også er blitt intervjua om i Rana Blad (ikke på åpent nett).  Her forteller han blant annet om det digitale systemet Nancy: «Ved klassifisering av vitenskapelige artikler har de matet henne med flere hundre artikler, hvor de vet hva artiklene handler om. Deretter har Nancy selv lært seg å klassifisere videre. Som mennesker lærer hun av erfaring, og blir stadig bedre.»

>> Nytt 10.12.: Morgenbladet har en større og mer informativ sak om dette. Avisa var på konferansen og referer også noe fra andre foredrag enn NBs Brygfjeld. 

Altså automatisert generering av metadata. For få år siden fnøys hele bibliotekmiljøet av sånt, men i dag? Dette bør NB informere mer om.

NB driver altså i stor stil med digital humaniora. Men der det er flere svarte skyer i horisonten. Ifølge NRK.no har … Les mer «Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett» →

Om hundre år er all ensomhet glemt

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Eller ikke? For et texansk universitet har, i samarbeid med OCLC, sluppet fri et digert digitalt arkiv om Gabriel García Márquez, blant annet et kjent bokmanus. Og de har tatt i bruk fri-kildekode-program som gjør det mulig å sammenlikne ulike versjoner av dokumenter, side ved side. Du kan enkelt hente inn dokument du finner på nettet for sånn sammenlikning. Og zoome i dem, annotere osv.

PS: Vi registrerer at teknologiene det her er snakk om blir gjenstand for en konferanse på Nasjonalbiblioteket torsdag 6. desember, altså denne uka. Den blir også strømma på nett.