Debatten om dei elektroniske lydbøkene som finn stad no er eit sjeldan døme på at media nærmar seg eit verkeleg avgjerande spørsmål for biblioteka og ikkje berre kosepratar med kulturministrar som elskar barndomens bibliotek. Vi har derfor oppretta ei eiga side på bloggen der vi lenkar til alt vi finn i media. Pluss stoff om e-lydbøker meir generelt, til dømes frå grannelanda.
Kategori: Lydboka
E-lydboka: – Politikarane har verktøya
>> Oppdatering 18.2. kl. 21.25: Retting av lenka til videoen.
Høyringa på Stortinget om kulturmeldinga som vi varsla om i går er no ferdig. Norsk Bibliotekforening og Biblotekarforbundet tok opp viktige saker som e-lydboka og manglande statleg initivtiv til formidling av kulturfondbøker. I innlegga deira, som startar kl 14.34 i denne videoen, blei det ikkje sagt så mykje som det bibliotekfaglege miljøet ikkje kjenner frå før. Men då Åslaug Sem-Jacobsen frå Senterpartiet utfordra bibliotekarane til å seie noko meir om kvifor ein avtale om e-bøkene ikkje kjem på plass, minna NBFs nestleiar Lars Egeland om at politikarane har dei verktøya som trengst i verktøykassa: «Når ingen vil gå tilbake til forhandlingsbordet så må de bruke dei verktøya.» Egeland kjem frå fagbibliotek: «Fagblioteka er alt digitale. Papirutlånet utgjer jo nesten ingen ting, så dette handlar om å vri økonomien og lage i stor grad nasjonale løysingar, så kan også folkebiblioteka ha ei framtid.»
>> nytt 20.2.: NBF og Egeland utdjupar dette på heimesida 18.2.:
» … forlagene bør ha en plikt på å selge bøker i alle formater, om de ønsker å dra nytte av offentlig støtte på et av formatene. Derfor bør f.eks. momsfritak på papirboka være knyttet til at de også vil selge boka som lydbok til biblioteket.«
Sverige: – Strøyming av e-lydbøker gjer fleire til lesarar
Rapporten Boken 2018 – marknaden, trender och analyser som Svenska Bokhandlareföreningen og Svenska Förläggareföreningen står bak, inneheld ein del interessant om lydboka. Vi har lese på skrå og funne blant anna dette sitatet av direktøren for BookBeat, ein av lydbok-appane i Sverige:
«Tillväxten av främst ljudböcker gör att bokmarknaden står sig stark i konkurrens med annan digital media som Spotify och Netflix och lyssnarna visar en ännu högre betalningsvilja för böcker, upptill 200 kronor per månad. Även grupper som tidigare kanske inte läste så mycket böcker har nu börjat lyssna. I snitt lägger våra användare cirka 20 timmar på ljudböcker, vilket motsvarar strax över två böcker, per månad. På ett helår blir det rätt höga siffror. Jag har svårt att se att det någonsin har funnits så många svenskar som lagt över 2 000 kr och 240 timmar på böcker per år som de gjorde under 2017. Känns som ett styrkebesked för hela branschen som är mitt i en stor omställning där vi inte bara konkurrerar mellan branschens egna kanaler».
Sjølv har vi nyleg, for ein femtilapp ekstra i månaden, oppgradert ein av desse straumetenestene til «Familie» og gjort ein av etterkomarane til relativ storlesar etter nokre år å lege under for tv-serie-syndromet. Og småbarns- tilsvarande …
Men dette skal altså biblioteka ikkje få vere med på.
PS: Ein skilnad mellom dei to grannelanda våre, som vi må sjå nærmare på, er at Noreg no må ha ein overetablering av fysiske bokhandlar, med typisk to kjedebokhandlar i kvart kjøpesenter, mens du til og med i storbyar i Sverige må leite lenge etter ein skikkeleg bokhandel. Sånt har nok innverknad på lesevanane.
E-lydboka – sanningas augneblink for biblioteket?
Bibliotekarforbundet har lenge hatt ei aktiv arbeidsgruppe for e-bøker, men som no går heilt opp i dei elektroniske lydbøkene. For denne litterære formidlingsforma har blitt ei stor sak i riksmedia dei siste par vekene. Det starta med at sjefane for storbybiblioteka ytra seg i Aftenposten 8.2. og som vi blogga om (under denne bloggposten legg vi no inn lenker til dei seinare oppslaga i ulike media).
>> Måndag 18. februar er det høyring om kulturmeldinga på Stortings-TV. Ørjan Persen skal snakke for BF kl. 14.34. Det heiter seg at han vil bruke «alle» dei tre minutta sine på e-lydboka. NBF kjem 14.31. Dei hadde eit e-lydbokinnlegg i Dagsavisen laurdag.
BF sitt tidsskrift Bibliotekaren intervjua 14. februar Ørjan Persen som er leiar av arbeidsgruppa. Overskrifta er tydeleg: «- Har ventet lenge nok på e-lydbøkene». Persen presenterer ein grundig analyse av stoda og kan ikkje sjå hindringar for at konstruktive forhandlingar skulle kunne starte mellom forleggarane og Nasjonalbiblioteket. For mens e-boka går treigt for tida, er e-lydboka ein suksess: Les mer «E-lydboka – sanningas augneblink for biblioteket?»
E-lydbøker i bibliotek: Varsku frå «storby-sjefane»
>> Lenkene til mediedebatten om e-lydbøker som låg på botnen her er 18.2. flytta ei eiga side.
Under overskrifta «Begynnelsen på slutten for folkebibliotekene?» skriv no biblioteksjefane i dei største norske byane eit lesarinnlegg om særleg utfordringa med e-lydbøker. Vi fann det først i nettavisa iTromsø. Her les vi blant anna:
«Norske folkebibliotek har på vegne av sine brukere ventet på en avklaring av e-lydbøker i lang tid og vi trodde nå man var nær en løsning ettersom kulturministeren forsikret oss om at dette skulle bli en realitet for et års tid siden. … Men nå har forleggerforeningen stoppet forhandlingene om e-lydbøker fordi Kopinor har bedt Kulturministeren reversere forskrift om pliktavlevering. Kopinor vil heller forholde seg til EUs opphavsrettsdirektiv og Bernkonvensjonen enn norsk lov. Dette kan ende med at Nasjonalbibliotekets suksessfulle tjeneste «Bokhylla.no» rykker tilbake til start, ja faktisk at hele det norske litterære system blir endret for å tilpasse seg EU- direktiver.»
Det er ikkje med eit triumferande «kva sa vi!» at vi no minnar om dei mange åtvaringane våre om kor skjør bokhylla-avtalen er. Og det var heller ikkje tilfeldig at vi i fjor skreiv innlegg opp og innlegg ned om trugsmåla frå det nye EU-direktivet om opphavsrett.
Folkebiblioteket sine domenetap
Her om dagen fekk vi vår første oppleving av det ambisiøse prosjektet «Digitization and Diversity» gjennom rapporten om iPad eller papirbøker. I dag strøymer det på (sic!) frå same kjelde ein rapport om Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje.
Ordet «bibliotek» førekjem ikkje på dei 162 sidene. Kanskje ikkje overraskande, for det er no åtte år sidan innkjøpsordninga for norsk musikk på CD brått tok kvelden, og etter dét avslutta dei fleste (?) biblioteka heile musikktilbodet (mykje eige innkjøp var det aldri, berre i nokre større bibliotek). Men det heng sjølvsagt saman med Spotify, YouTube og liknande trådlause tilbud.
Men dette er berre eitt av bibliotekas domenetap på eit par ti-år: Les mer «Folkebiblioteket sine domenetap»
Papirboka aleine på toppen av pallen!
Desse pallane har blitt noko av det viktigaste for oss norskingar, særleg vinterstid, så kvifor ikkje også rangere dei tre viktigaste blant dei mange bok-formata? Det gjer Anne-Britt Gran i kronikken i Klassekampen laurdag (sjå på nett hos BI), «Ipad-eksperimentet – Hvor kommer den fikse ideen fra, at digital teknologi skal trumfe all annen teknologi i klasserommet?» Gran er professor ved Handelshøyskolen BI og prosjektleiar av DnD – «Digitization and Diversity», der blant anna også Nasjonalbiblioteket deltar.
PS: Men kvifor finn vi ikkje meir enn ei fattig lenke til dette prosjektet på NB sine sider, eit prosjekt som alt har produsert relevante publikasjonar for bibliotekfeltet, blant anna rapporten «Digitalisering av bok og bibliotek»? Kan nokon som er på talefot med NB-toppane tipse dei om verdien av å formidle til det bibliotekfaglege miljøet? Apropos: Har nokon sett eller høyrt reaksjonar frå NB på til dømes saka vår om bibliotekstatistikken og bokhylla.no? Derimot har fleire andre gjeve konstruktive kommentarar.
Kronikken til Anne-Britt Gran, som inneheld mykje viktig, ligg ikkje på ope nett hos KK, så vi får vel avgrense oss til å sitere berre noko av det (avisa finst jo i biblioteket, ikkje sant?): Les mer «Papirboka aleine på toppen av pallen!»
Danmark: E-bøker ut på anbud? Og med brukerbetaling?
>> Oppdatering av debatten – se nederst i blogginnlegget.
I et større oppslag onsdag i Berlingske Tidende åpner Danmarks kulturminister Mette Bock for at folkebibliotek kan «overlade udlånet af digitale bøger til en privat virksomhed … hvor brugerne betaler for et abonnement.» Bock tilhører Liberal Alliance (LA) som har på programmet at «Der skal være en vis brugerbetaling på alle kulturelle institutioner, f.eks. museer.» Bibliotek er tydeligvis ikke noe unntak.
I BT-oppslaget lar hun seg i tillegg inspirere av sjefen for en konservativ tenketank som drømmer om at biblioteket overlater både medievalget og utlånet (les: utleia) av e-innhold til en kommersiell leverandør. Men biblioteket må sjøl sørge for det som som «markedet ikke skriger efter».
Slike eksterne baseløsninger bruker norske fag- og også folkebibliotek i dag, for eksempel Pressreader, men med den forskjellen at … Les mer «Danmark: E-bøker ut på anbud? Og med brukerbetaling?»
Papir- versus e-boka og lydboka
Danmarks Radio på nett har sammenlikna egenskapene til disse tre hovedtypene av bøker. Ikke overraskende er papirboka, den tradisjonelle trykte codex, fortsatt klart mest populær og sto for «81,5 procent af omsætningen, mens det digitale indhold kun bragte 18,5 procent ind.»
Men noe vi ikke hadde tenkt på er at lydboka er mest energieffektiv! Da snakker vi ikke om at lydbokfila som strømmes eller cd-en som presses sluker mindre energi enn papirboka, som blant annet krever koking av cellullose og trailertransport av sluttproduktet. Vi snakker derimot om at:
«Der foregår to overordnede processer oppe i din hjerne, når du læser i en bog. Først oversætter din hjerne blækklatterne på papiret til en række af ord, der former en meningsfuld sætning. Herefter går hjernen i gang med at prøve at forstå sætningen i den sammenhæng, den skrevet i bogen. Lytter du til en lydbog, kan du derimod springe hele den første del af processen over. Det kræver altså mindre af din hjerne at lytte – og det skyldes, ifølge Bo Steffensen, at vi fra naturens side er designet til at lytte og tale, men ikke til at læse.»
Til andre deler av artikkelen har vi enkelte kommentarer, for ikke å si protester: Les mer «Papir- versus e-boka og lydboka»
Trump anno 1935
Siden det er fredag roer vi ned med et lesetips, men ikke om noen spesielt beroligende bok.
Som ivrig fotgjenger er bloggeren samtidig storforbruker av lydbøker, men etter nedlegginga av Digibok-konseptet har vi dessverre måttet svikte biblioteket til fordel for kommersielle tjenester som Storytel og Fabel. Hos førstnevnte fant vi nylig opptil flere bøker av den saftige satirikeren og nobelprisvinneren i 1930, Sinclair Lewis, riktignok alle på utenlandsk, inklusive ei på svensk.
Så kommer vi til poenget: Les mer «Trump anno 1935»
E-lydboka: Viktig krav fra NBF
Norsk Bibliotekforenings utvalg for litteraturpolitikk har vedtatt en uttalelse, der de «er glad for kulturministerens initiativ og nasjonalbibliotekarens positive reaksjon. Selvsagt skal også e-lydbøker være tilgjengelige for utlån i norske bibliotek.» Men de går videre og krever en utvidelse av innkjøpsordningene: «Det kan ikke være slik at innkjøpsordningene bare er til for skriftlesere og ikke for lyttere. Et manglende tilbud går utover brukere som ikke får det tilbudet de forventer (eller har krav på) via offentlige bibliotek. Målet må derfor være at alle formater blir likestilte. Bibliotekene skal gjøre tilgjengelig og formidle litteratur uavhengig av format».
Og det ble lyd?
Klassekampen følger opp e-lydboka i dagens avis: Kulturminister Skei Grande og nasjonalbibliotekar Sira Myhre forteller nå at de lenge har hatt planene klare for e-lydboka til alle bibliotek. Noe de har valgt å ikke nevne tidligere, heller ikke da den lydløse søstera ble lansert i forrige uke.
Klassekampen har tilgang til det årlige «oppdragsbrevet» fra departementet til NB, der det står at «det er et mål at modellen skal balansere bibliotekenes behov for å tilby gratis utlån av lydbøker mot forlag og forfatteres kommersielle interesser.» Grande vedgår at «dette kan være en vanskelig balansegang, men at det likevel er mulig å finne gode løsninger.»
Dette kan virke lovende. Men da gjenstår det «bare» at det enkelte forlaget og det enkelte biblioteket kan følge opp. Lite tilsier at norske folkebibliotek får bedre økonomi framtida, og i gårsdagens avis var forlagssida ved Kristenn Einarsson klar på at «det er svært kostbart å produsere lydbøker. Det tilsier at det blir atskillig dyrere å låne ut disse enn vanlige bøker».
I går sa NBF-leder Schjeide til Klassekampen at «både Sverige og Danmark har fått på plass avtaler om utlån av innspilt litteratur.» Men trass i dette er bibliotektilbudene svært begrensa.
Krever svar fra Skei Grande om e-lydbøkene
På ei dobbeltside i Klassekampen i dag er temaet mangelen på elektroniske lydbøker i norske folkebibliotek. Som vi skreiv fredag, er dette en av flere viktige spørsmål som ikke er besvart etter lanseringa av Nasjonalbibliotekets nye e-bokordning.
Fra biblioteksida intervjuer Klassekampen Ørjan Persen, leder for Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for ebøker, og NBF-leder Mariann Schjeide. De er enige om at kulturministeren nå må gjøre noe, og gjerne begynne med å lage en modell for e-lydbøker på linje med den for e-bøker. Men Skei Grande var ikke tilgjengelig for Klassekampen i går.
Schjeide mener forlaga ikke vil selge til bibliotek, og at de er «litt angstbiterske». Og at bibliotekutlån ikke truer salget. Forlagssida, ved blant annet Forleggerforeningas Kristenn Einarsson, sier, som alltid, at «forlag og bibliotek kan inngå akkurat hvilke avtaler de vil.»
Det vises også til Bibliotekarforbundets innspill til den nye kulturmeldinga med krav om at regjeringa endrer åndsverklova slik at folkebiblioteka sikres retten til å låne ut digitalt innhold i likhet med papirbøker.
Boka er død – leve lydboka?? Hva da med biblioteket?
Folkebibliotek i de fleste land vi sammenlikner oss med sliter med å få tilgang til e-bøker, og i kanskje enda større grad lydbøker. Bare papirboka er business as usual. I motsetning til hva mange var skråsikre på for få år siden, ser e-boka ikke ut til å fortrenge p-boka. Mens derimot den elektroniske lydboka på kort tid har frigjort seg fra CD-ene (og i Norge Digikortet) og trives nå veldig godt i den abonnementsbaserte strømmetjenesten og appen Storytel, og muligens etter hvert hos konkurrenten Fabel.
Det svenske «forlagseventyret» Storytel var hovedoppslaget i Morgenbladet forrige uke. Den seks siders reportasjen ligger vel bak betalingsmuren, derfor noen highlights: Les mer «Boka er død – leve lydboka?? Hva da med biblioteket?»
Biblioteket tar saka #librarycase 