Kategori: Sørviskontor

Endeleg eit oppgjer med dei nye «bibliotektenestene»?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

«- Ikke holdbart» er den klare meldinga frå Veronicha Angell Bergli, leiar i Bibliotekarforbundet (feilaktig kalt Bibliotekarforeningen, skam dykk, Klassekampen). Ho seier: «Det er ikke holdbart at tjenestene skyver biblioteket og bibliotekaren foran seg framfor å stille med egne ressurser til å svare på spørsmål og behov fra sine brukere».

Tenestene ho viser til er slike som «tilfaller bibliotekarer i mangel på andre steder å søke hjelp. – Vi skal selvfølgelig gjøre vårt, men jeg mener også at det offentlige har et ansvar. At skjemaer og nødvendige tjenester i praksis blir utilgjengelig for en andel av befolkningen, er ikke noe Nav, Utlendingsdirektoratet, kommunen eller banken kan leve med i lengden».

Her på bloggen har vi ofte skrive om denne utfordringa, blant anna etter spørjeundersøkinga i regi av Sintef som avslørte at «En stor del av respondentene [frå bibliotek, vår merknad]… opplever at de gjør oppgaver som de mener egentlig er NAV sitt ansvar, og som går på bekostning av egne arbeidsoppgaver».

Vidar Lund, leiar av den verkelege Norsk Bibliotekforening (NBF), blir også intervjua og kjem inn på at samanslåing av bibliotek og innbyggjartorg eller sørviskontor «byr «pent sagt» på mange utfordringer … Et servicekontor er en representant for kommunen, mens et biblioteks lovfestede mandat er å være en uavhengig plattform og debattarena. Om de slås sammen, fører det med seg mange integritetsutfordringer».

NBF har det siste året forsøkt å gjere noko med dette og gav i haust ut ei «Veiledning for bibliotek og innbyggertorg». Med klare åtvaringar i stil med det Lund i dag seier i Klassekampen.

Dette står i kontrast til prosjektet i kommunane Drammen og Indre Østfold, som Nasjonalbiblioteket satsa 1,4 millionar på, med den talande, ukritiske tittelen «Beste praksis for bibliotek og innbyggertorg».

Prosjektet har sjølvsagt frå starten blitt omfamna (og med utropsteikn i overskriftene) av organisasjonen Forum for offentlig service.

Denne nye kombi-institusjonen har vi mange artiklar om på bloggen i kategorien Sørviskontor.

I prosjektplanen snakkar dei om ein «erfaringskonferanse» i mai 2023, men faren er at det blir på arrangørane sine vilkår. Det trengst noko meir og uavhengig rundt alt dette. BF og NBF bør kunne samarbeide.

Namnet skjemmer ingen?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Indre Østfold innbyggertorg og bibliotek er éin av dei nye kommunale kombi-institusjonane dei siste åra, ein modell som fekk ein viss popularitet blant lokalpolitikarar. Bloggaren har lurt på om folk i desse kommunane framleis kallar det bibliotek eller kva? Og dei bibliotektilsette, er dei forplikta til å omtale arbeidsplassen sin med eit så langt og innfløkt namn? I skrift, truleg, men i daglegtale?

Eller er det som i dette oppslaget i Indre24, der seksjonsleiaren i Indre Østfold «oppfordrer folk til å bruke IBene uavhengig av hvor man bor» (vår kursiv)? (dei av oss med litt fartstid kan få andre assosiasjonar… Forresten har det nyleg kome ein høgst lesbar «dokumentarroman» om dette IB-et).

I Danmark, der samanslåing av bibliotek med borgerservice blei nærmast obligatorisk for kommunane, skriv dei i alle fall til til dømes Odense Bibliotek og Borgerservice, med bibliotek som det første leddet.

For tjue år sidan oppstod fenomenet og ny-ordet Idea Store i bydelen Tower Hamlets i London. Dette var ei kombiløysing mellom bibliotek og vaksenopplæring pluss pluss. Modellen og namnet har ikkje spreidd seg til andre bydelar eller kommunar, men under krisa i UK dei siste åra har mange folkebibliotek blitt til community hubs. Her kan namnebruken blant folk variere, melder ei lokal kjelde.

PS: Her på bloggen har vi fanga opp og tatt del i debattar om denne kombinasjonen under eit omgrep og eit stikkord som var vanleg då dette starta; Sørviskontor.

Til innbyggjartorgs?

~ Anders Ericson ~ 3 kommentarer
Frå Spydeberg i nye Indre Østfold kommune

Norsk Bibliotekforening har tatt utfordringa som blant anna blei reist på demokratiseminaret i Stavanger for eit år sidan: Er slaget om innbyggjartorget avlyst? Dei har publisert «en guide om utfordringer man bør se på når kommunen ønsker å samkjøre bibliotek og innbyggertorg/kommunal informasjonsformidling»: Veiledning for bibliotek og innbyggertorg.

Planlegging er viktig, heiter det, og til slutt kjem dei to viktigaste punkta, under overskrifta «Diskusjon»:

  • Innbyggertorg/kommunal informasjonsformidling er kommunens ansikt utad. Bibliotek skal være en uavhengig møteplass og en arena for debatt. Hvordan sikre bibliotekets frie rolle i en sammenslåingsprosess?  
  • Utfordrende kommuneøkonomi og bibliotekets portefølje utvides. Kan bibliotekets samfunnsoppdrag svekkes og biblioteket blir et fagområde «for alt»?

Dette er altså eit «partsinnlegg», og det blir spennande å sjå korleis det blir møtt ute i dei aktuelle kommunane, der den andre parten vil stå sterkt gjennom den nære tilknytinga til kommuneleiinga, rett og slett «kommunens ansikt utad», som NBF seier i rettleiinga. Og om det kjem til konflikt om dette, kor sterkt står biblioteklova og Nasjonalbiblioteket som lovas handhevar.

Her på bloggen har vi skrive mykje om dette, både i inn- og utland, under stikkordet Sørviskontor (som dei heitte for nokre år sidan). Det blir nok ikkje siste gongen.

1 av 4 er skeptisk til bibliotek + innbyggjartorg

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
I biblioteket i Århus valde dei etter kvart å skilje dei to tenestene, bl.a. etter intens debatt i det danske bibliotekmiljøet

5. april var det lansering av rapporten «Samlokalisering av bibliotek og innbyggertorg : En innbyggerundersøkelse utført i Drammen og Indre Østfold kommune». Til no, 14. april, er det berre Forum for offentlig service (FOS) som har publisert noko om dette; dei har då også til no vore den største pådrivaren for denne løysinga. Samlokalisering, og samorganisering, slik det er blitt i Indre Østfold, er ein lenge uforløyst debatt i Bibliotek-Noreg. Her på bloggen har vi forsøkt å oppmode til debatt, men lite har skjedd enno.

I den grad ei spørjeundersøking blant publikum er viktig, for dette omfattar berre éin stor bykommune og éin typisk mellomstor kommune, og begge på Austlandet, synst vi poenget i overskrifta vår er det viktigaste å formidle. Det heiter om respondentane:

«…nær 1 av 4 [svarer] at bibliotekets uavhengighet blir utfordret ved samlokalisering. Dette begrunnes blant annet med at det blir en uklar sammenblanding av to ulike tjenester, at det gir kommunen mulighet til å påvirke tilbudet på biblioteket og at det blir mer folk/støy på biblioteket».

Alt biletstoffet i FOS sitt oppslag er frå Nye Deichman. Flotte foto. Der fann lanseringa av rapporten stad, men vi har ikkje høyrt éitt pip om at Oslo vil velje denne løysinga.

Lånaraksjon mot innbyggjartorg

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Her, sør for Ågotnes i Øygarden, er Canada neste. Ingen land eller øyer i vegen

I verdas (?) lengste og smalaste kommune, den nye storkommunen Øygarden i Vestland, er det no eit folkeopprør på gang til forsvar for det lokale biblioteket i tidlegare Sund kommune. Det handlar i stor grad om at politikarane har gått inn på «innbyggjartorgmodellen», der kvart lokalt bibliotek også er blitt innbyggjartorg. På Facebookgruppa Fullverdig bibliotek tilbake til Sund senter! (per i dag 449 medlemmar) kan vi lese at dette har gått sterkt ut over bibliotektilbodet.

I kommunereforma i 2020 blei tre kommunar slåtte saman; Øygarden, Fjell og Sund. I 2016 gjorde underteikna, for prosjektet «Nye kommuner – nye bibliotek?», ein reportasje frå eit debattmøte i Bergen om samanslåinga og framtida til biblioteka. Då var alle politikarane svært opptatte av å sikre biblioteka i kvar av dei dåverande kommunane. Men mange meiner no at dette ikkje har gått bra. Det er store avstandar og dårlege vegar i denne kommunen, så det relativt bra hovudbiblioteket på Sartor senter (i tidlegare Fjell), er ikkje til mykje hjelp for folk i nord og sør.

Også i lokalavisa Vestnytt er det kome mange skarpe innlegg og oppslag om denne saka (bytt filteret frå Relevans til Dato). Blant anna seier biblioteksjefen 9.2. til avisa: «Vi har mista over halvparten av stillingane. Før hadde vi tilsaman 11 årsverk ved dei tre biblioteka. Akkurat no har vi fem årsverk. Per no har kommunen lyst ut eit par midlertidige stillingar i 20 og 40 prosent … Nedtrappinga i nord og sør har ikkje gjeve auka aktivitet ved biblioteket på Straume. Vi har stengt biblioteket på Straume kvar onsdag, grunna bemanningssituasjonen».

Før kommunereformen var det ikkje mange som trudde at biblioteka ville bety nedlegging av tidlegare hovudbibliotek, men vi ser no at «løysinga» med innbyggjartorg er metoden nokre nye kommuneleiingar bruker for å oppretthalde biblioteka – på eit vis. Dette blir langt på veg stadfesta i ein reportasje i Bok og bibliotek frå Indre Østfold, der ein av biblioteksjefane/«enhetslederne» seier: «Antakeligvis hadde vi ikke fått beholde alle fem bibliotek dersom bibliotekene skulle stått «alene» i ny kommune».

På bloggen har vi skrive om innbyggjartorg/sørviskontor før: Er slaget om innbyggjartorget avlyst?

Er slaget om innbyggjartorget avlyst?

~ Anders Ericson ~ 4 kommentarer
«Torvet Bok & Mer» – det samlande slagordet på Skjønhaug i Indre Østfold

På Bibliotekseminaret om bibliotek og demokrati i Stavanger i september tok byens bibliotek- og kulturhussjef, Anne Torill Stensberg, frå tilskodarplass opp spørsmålet om innbyggjartorg og bibliotek (sjå videoen etter 1.47). Ho var opptatt av at «det foregår en oppblomstring og framvekst av innbyggertorg som en arena for mye av det samme som vi tradisjonelt driver med …[og ho var uroa over at] … bibliotekene skal være en integrert del av et innbyggertorg, ledet av noen andre. Det kommer ganske sterkt inn, og det er mange som ønsker at det skal lykkes, kanskje mer enn at vi nødvendigvis skal lykkes.»

Ho tok det opp igjen i debatten (etter 3.06.50) og fekk svar frå Svein-Arne Tinnesand frå Nasjonalbiblioteket som vedgjekk at den sentrale institusjonen i slike torg «kunne vore biblioteket, men vi blir pressa i ei retning». Før han viste til eit pågåande prosjekt dei støttar: «Beste praksis for bibliotek og innbyggertorg».

Men i begge kommunane som driv prosjektet (Drammen og Indre Østfold) er modellen bibliotek + innbyggjartorg for lengst vald, og deltakarane er primært ute etter «beste praksis». Eller å gjere det beste ut av det, får vi inntrykk av. Og spørsmålet til Stensberg som går på kvalifikasjonane til bibliotek- og torg-leiaren, står ikkje …

Les mer «Er slaget om innbyggjartorget avlyst?» →

Biblioteket og Vedums nye sørviskontor

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
Foto: Frederick Kihle (CC BY 2.0)

>> Oppdatering om USA 13.6.

Valkampen er i gang, og Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum ønskjer å framstå som nasjonens største desentralisator. Større enn Støre i alle fall. Statlege sørviskontor-funksjonar i alle kommunar er ein del av dette, ettersom både politi, NAV og skatt er blitt regionaliserte eller nedlagde under Solberg (høyr NRKs Politisk kvarter 4.6., spol ca. 10 min. ut i programmet).

Vedums forslag kan høyrast fornuftig ut, også fordi det er konstatert at heile 600 tusen vaksne ikkje er nettbrukarar eller sliter med dette.

Også den lokale løysinga hans kan verke tilsvarande fornuftig; å la dei statlege flytte inn i dei kommunale sørviskontora (eller -torga. Eller service-, om du vil. Eller informasjonstorg/-kontor).

Men no blir stadig fleire kommunale sørviskontor fusjonerte med bibliotek. Kva kan då følgjene bli for dei sistnemnde?

Les mer «Biblioteket og Vedums nye sørviskontor» →

Ei betre teneste …

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Bak betalingsmuren kan vi blant anna lese at «Det gjer kommunen fordi kommunedirektøren meiner dei tilsette treng meir tid til arbeid med vurdering og reorganisering av tenestene».

Vi skreiv her om dagen om fenomenet nytale og får her litt av den same kjensla, særleg når vi veit ein del om kor dårleg økonomi den nye storkommunen har slite med heilt sidan samanslåinga av Øygarden, Fjell og Sund kommunar.

Reorganisering av tenestene handlar vel her om at Øygarden er ein av fleire kommunar som i det siste har fusjonert biblioteka med innbyggjartorg/sørvistorg. Men, seier fungerande leiar for serviceavdelinga, Grethe Bergsvik:

«– Innbyggartorga har vore lite brukt. Difor går me ut og undersøkjer kva folk treng hjelp med og korleis dei vil ha den hjelpa. Mange ønskjer å greia seg sjølve med digitale løysingar, men det vil alltid vera nokre som ønskjer fysisk hjelp». Vidare heiter det:

«Innbyggartorga har politisk vore høgt profilerte, som garantistar for at den nye kommunen er fysisk tilgjengeleg for innbyggarane, også sør og nord i dagens Øygarden».

Nye bein å stå på – eller fallgrav?

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer

pass norsk
Bibliotekoppgave?

En debatt som går, eller burde gått, i bibliotekmiljø i flere land er den om utlån av fysiske gjenstander; verktøy og hjelpemidler som folk flest strengt tatt ikke trenger å eie, da de bruker dem sjelden, eller som de kan låne for å teste dem ut før de eventuelt kjøper sjøl. Behova er absolutt rimelige, og deling og gjenbruk er godt miljøvern. Sånt kan rette opp myter om biblioteket som noe for bare de «boklærde», og det kan gi avisoppslag og ettertrakta oppmerksomhet. Sjøl om mye av det slett ikke er nytt, noe Ragnar Audunson påviste i april, på det viktige (vi kan ikke få sagt det ofte nok) nettstedet Vox Publica.

Men er det oppgaver for biblioteket? Vi har nylig intervjua Audunsons svenske forskerkollega, Joacim Hansson. Han omtaler mye av det som «tveksamma satsningar, … exempelvis e-sport eller maker-space-aktiviteter som har mycket lite med demokratiutvecklande grunduppgifter att göra». Og som han mener «prioriteras för att fånga lokala beslutsfattares intresse.»

I slekt med dette er sammenslåing og samlokalisering av bibliotek med andre tjenester, noe som gis forskjellige begrunnelser, men der innsparing ofte viser seg å ligge under.

Vi har notert oss en god del eksempler på tilbud av denne typen:

Les mer «Nye bein å stå på – eller fallgrav?» →

En virkelig bibliotekstrategi

~ Anders Ericson ~ 7 kommentarer

Från ord till handling SE 188. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.

Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».

Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.

Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:

Les mer «En virkelig bibliotekstrategi» →

«Community Hub» – enda en britisk bibliotektrussel

~ Anders Ericson ~ 4 kommentarer

beware lincolnVed første øyekast ser ikke det omdiskuterte Hjelmeng-utvalget, som la fram sin utredning om «like konkurransevilkår» 23. januar, ut til å kreve nye rutiner for bibliotek. Så lenge gratisprinsippet står ved lag. Men under regimer som vårt, der sparing og reduserte skatter er helt sentralt, må vi regne med stor kreativitet når det gjelder sammenslåing av funksjoner og tjenester. Også på bibliotekområdet.

I Storbritannia ser vi nå dette i fri utfoldelse. Vi har tidligere skrevet mye om hvordan Tory-regjeringas store nedskjæringer overfor kommunene (26 % kutt) presser fram ikke bare konkurranseutsetting, men også trusler overfor landsbybeboere om at de enten overtar filialen på frivillig amatørbasis, ellers blir den nedlagt.

Og nå vokser det fram en ny variant: «Community Hubs». Her slår kommunene sammen stort og smått av velferdstjenester i ett hus, inklusive biblioteket. Noe som ofte betyr dramatiske endringer i det organisatoriske, som at biblioteksjefens stilling erstattes av en felles leder for hubben, og der bibliotekarutdanning ikke er noe krav. Og navnet og merkevaren bibliotek blir ofte borte: Les mer ««Community Hub» – enda en britisk bibliotektrussel» →