Bibliotekoppgave?
En debatt som går, eller burde gått, i bibliotekmiljø i flere land er den om utlån av fysiske gjenstander; verktøy og hjelpemidler som folk flest strengt tatt ikke trenger å eie, da de bruker dem sjelden, eller som de kan låne for å teste dem ut før de eventuelt kjøper sjøl. Behova er absolutt rimelige, og deling og gjenbruk er godt miljøvern. Sånt kan rette opp myter om biblioteket som noe for bare de «boklærde», og det kan gi avisoppslag og ettertrakta oppmerksomhet. Sjøl om mye av det slett ikke er nytt, noe Ragnar Audunson påviste i april, på det viktige (vi kan ikke få sagt det ofte nok) nettstedet Vox Publica.
Men er det oppgaver for biblioteket? Vi har nylig intervjua Audunsons svenske forskerkollega, Joacim Hansson. Han omtaler mye av det som «tveksamma satsningar, … exempelvis e-sport eller maker-space-aktiviteter som har mycket lite med demokratiutvecklande grunduppgifter att göra». Og som han mener «prioriteras för att fånga lokala beslutsfattares intresse.»
I slekt med dette er sammenslåing og samlokalisering av bibliotek med andre tjenester, noe som gis forskjellige begrunnelser, men der innsparing ofte viser seg å ligge under.
Vi har notert oss en god del eksempler på tilbud av denne typen:
Det har vel vært mest snakk om verktøy. I USA fins det utlån av kakeformer (også i Norge hører vi om nådeløst press på barneselskapsarrangører om variert, fancy kakedesign). Langs kysten lånes det ut redningsvester, noen tilbyr musikkinstrumenter, noen leiketøy, og andre igjen el-sykler, for øvrig i landets nest dårligste sykkelby, men det er kanskje nettopp derfor. Og ideen om frøbibliotek er for lengst sådd. Utvalget er økende, og noen er kanskje er mindre «tveksamma» enn andre. For eksempel: Utlån av lesebrett. Og på 70-80-tallet lånte bibliotek ut «videobokser», kofferter med bærbare videospillere, sammen med videokassetter, til de (mange) som ikke ville bruke ei halv månedslønn på egne spillere.
Men det som mangler, er fortellingene om hva dette koster biblioteka av arbeidsinnsats, arealer, kompetanseutvikling og penger, og om det blir et spennende tilskudd eller om det fortrenger kjernetjenestene.
I tillegg kommer altså de tjenestene som mer eller mindre blir pålagt ovenfra, av lokale administrasjoner eller politikere, for ikke å si fra staten. Det sistnevnte var tilfelle i Danmark for få år siden, med den følgen at 98 prosent av de danske folkebiblioteka nå huser «borgerservice»; det vi kaller kommunale sørvistorg i Norge.
Et lite gunstig tilfelle er den kommunale, tvungne samlokaliseringa av biblioteket og postkontoret i Hobøl i Østfold: «Hvordan tar man imot pakker midt under eventyrstunden?»
I Storbritannia har dette kommet flere hakk lengre, og fenomenet «community hub» er noe som har ramma mange bibliotek. Etter 26 prosent kutt i de statlige overføringene til kommunene får mange lokalpolitikere en tendens til å mene at sammenslåing med andre etater er en av «løsningene» for å forhindre enda flere enn de over 600 biblioteknedleggingene siden 2010.
Sist vi skreiv om dette var samlokalisering med politiet «toppen av kransekaka», men det var trolig et engangstilfelle. Nå er derimot en hel bevegelse i gang for å la biblioteka bli noe bortimot passkontor. Faktisk med biblioteksjefforeninga, Society of Chief Librarians, som initiativtaker. De 56 biblioteka som så langt har fått dette ærefulle oppdraget, skal riktignok «bare» hjelpe søkere med oversending av skjermaer og vedlegg, men det har nylig ført til et protestskriv omtalt i The Bookseller 5. juni.
Men mange frykter at dette bare er begynnelsen. Kjerna i den britiske protesten går ut på at bibliotekansatte, når de skal utføre denne typen tjenester, kan bli assosiert med immigrasjonsmyndigheter og det som verre er, og at tilliten til biblioteket som uavhengig institusjon og et trygt sted å være for alle, kan bli undergravd. Dette er i tråd med det vi har hevda helt siden den norske staten for snart tretti år siden lanserte biblioteket som egna åsted for offentlige sørviskontor, se blant annet boka «Videst mulig informasjon» (s. 73).
Leave a Reply