Tirsdagskaffeseminaret 29. oktober på Senter for rettsinformatikk handlar ikkje om bibliotekarar, men … om chatboten Justina, som «jobber hos DNB-advokatene og svarer på juridiske spørsmål DNB-ansatte har knyttet til personmarkedet«. Kva no det betyr? «Justina dekker for eksempel spørsmål om konto, lån, dødsbo, verger og fullmakt». Okei? «Selv om Justina fortsatt er et eksperiment, er hun snart ett år og har besvart tusenvis av spørsmål.»
Dette kan nå en datamaskin svare på (akkurat nå ville vi i Oslofjordområdet heller stilt spørsmålet om hvorfor det snør). Ifølge cnet.com samarbeider Microsoft og kinesiske Alibaba om kunstig intelligens (AI) og har nå pønska ut programvare som viser seg å være minst like god som mennesker når det gjelder å svare på sånne spørsmål. Konkret i denne testen handler det om å tolke typiske Wikipediaartikler.
Vi har nylig lest og omtalt det omfattende svenske forsøket på å kartlegge og analysere bibliotekets omverden. Der de dessverre skyver viktige spørsmål foran seg og sjelden eller aldri våger å se helt fram mot 2030, slik oppdraget lyder. Men så byr denne bokhøsten på et par andre titler som virkelig prioriterer å se langt fram. Vi tenker på «Teknologien endrer samfunnet», med forfattere knytta til Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og vi tenker på «Homo Deus – En kort historie om i morgen» av den israelske historikeren Yuval Noah Harari.
Biblioteket er ikke noe tema her, men bøkene er likevel viktige for sektoren, da disse forfatterne våger å sette ord på ei framtid som byr på store muligheter, men også rett og slett eksistensielle utfordringer for yrker, tjenester og institusjoner med røtter i den industrielle epoken. Noe folkebiblioteket utvilsomt har, trass i all modernisering, digitalisering og nye tjenester.
En riktignok to år “gammel” rapport fra den svenske Stiftelsen för Strategisk Forskning handler om automatisering og teknologisk arbeidsledighet. Ikke overraskende oppsummeres det at yrker som krever “fingerfärdighet, originalitet, konstnärlighet, social förmåga, förhandling, förmåga att övertala, och omtanke om andra människor har lägst sannolikhet att ersättas”.
Da burde vel bibliotekbransjen gå relativt klar? Men, nei. Vi har nedafor gjort et utdrag av en tabell i rapporten og utheva de to hovedgruppene av bibliotekansatte som figurerer der. Tabellen viser “Sannolikheten att yrken tas över av datorer under de kommande 20 åren”.