– a concept, an attitude – and this blog
Høyst relevant også for bibliotekarer: Vox publica la i går ut blant annet et intervju med sosiolog og migrasjonsforsker Mette Andersson som er ute med boka Kampen om vitenskapeligheten – Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt (med Idunn-abonnment får man boka i fulltekst). I tillegg har VP en podkast med samme tema. Og ei spennende temaside om forskingsformidling.
Etter at kulturråden for Centerpartiet i Stockholm, etter intern debatt i det borgerlige byrådet, trakk forslaget om privatisering av biblioteket, tok det ikke lang tid før i alle fall ungdomspartiet til Moderaterna tok hansken opp igjen. I et innlegg i Dagens Nyheter i går (solid betalingsinnemurt) lanserte de et privatiseringsmantra vi må merke oss. De gjentar fem ganger i løpet av ti små avsnitt: «kvalitet och innovation». Noe de mener bare er mulig om man privatiserer (sorry, den ene gangen heter det «förnyelse och innovation»).
Ungmoderaterna svarer her på et innlegg i samme avis fra bibliotekar Li Malm, som tar for seg det «innovative» som har foregått noen år bl.a. i nabokommunen Nacka, der også resten av biblioteka nå skal privatiseres. Hun ber oss tenke gjennom hvilke prioriteringer som vil trenge seg på når et bibliotek er privatisert: Les mer «Se opp for «kvalitet och innovation»»
… når det gjør som i Sundbyberg og går på dørene til småbarnsfamilier med bøker og kunnskap om lesingas betydning for ordforråd og generell utvikling.
Elevkantina på nye Rygge ungdomsskole er nærmeste nabo til det flotte biblioteket (kombinasjons-), og der oppdaga vi nylig en glansa «meny» signert biblioteket. Du finner ingenting du blir mett av, men du får bibliotekets «for- og hovedretter», «drikke», info om «allergener» osv. osv. Menyen er skolebibliotekar Maja Samsonstuens idé. Hun har ei fil hun gjerne deler med dem som måtte være interessert i å se nærmere på trykksaken og kanskje gjøre noe liknende.
PS: Ryggefolka har virkelig oppfinnsomhet og humor: Les mer «Treretters bibliotek-PR»
Her på bloggen for en måned siden viste Mikael Böök til den US-amerikanske bibliotekaren og forfatteren R.David Lankes om folkebibliotekets misjon: « … att hjälpa sina sociala omgivningar, lokalsamhällena … att bli smartare».
At behovet er der blir vi minna på når vi leser på Nord Universitets nettsted om ny forskning på norsk lokalpresse: Lokale medier er lite kritiske.
Vi siterer: «Hver femte artikkel i lokale og regionale medier handler om sport. På andreplass ligger politikk, som er tema for 12 prosent av artiklene. Innvandring tar jumboplassen med bare 0,5 prosent. … – Kritisk vinkling på makt og samfunn er selve kjernen i det journalistiske oppdraget. Så på dette området kan vi si at det står skralt til i lokale og regionale medier». Det sier den ene av forfatterne, førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen.
Og videre: «NRKs distriktskontorer brukte bare én kilde i 37 prosent av sakene. Lokalaviser som bare kommer ut én eller noen få dager i uken, hadde bare én kilde i 53 prosent av oppslagene sine».
Vi gjentar at folkebiblioteket mye mer aktivt enn i dag burde kunne formidle lokal informasjon som ikke dekkes eller dekkes ensidig og dårlig av de stadig mer ressursfattige avisene. Det er foreløpig på engelsk vi har formulert dette grundigst: How a Public Library Can Improve Public Participation and Democracy.
Vi har et års tid brukt en del spaltedesimeter på den svenske bibliotekstrategien (sluttdokumentet kommer til våren), særlig fordi den er mye mer ambisiøs og grundig enn den NB-konsentrerte norske. Som også har utspilt rolla si om to måneder, uten signaler om noen ny (oppdatering om dette, se kommentar nedenfor).
Men de som ønsker å følge med på den svenske kan nå lese et grundig innspill fra den sosialistiske Föreningen BiS (Bibliotek i Samhälle). Blant annet savner BiS en utredning av privatisert drift som pågår, planlegges og diskuteres i viktige svenske kommuner. Den svenske biblioteklova mangler pålegg om lånesamarbeid, så det er risiko for, sier BiS, at private kan prioritere vekk dette. Det samme gjelder tilbudet til «vissa användargrupper» som de kan skyve over på andre bibliotek.
Klassekampen (ja, vi siterer den avisa igjen, men den er den eneste dagsavisa som jamt skriver om viktige kultursaker) har vært på høring om tidsskriftstøtta. Som deptet vil gjøre om til en «eliteordning» for ti-tolv kulturtidsskrift.
De fleste kulturtidsskrifta sliter økonomisk. Vi kan lese at trykking av papirutgaver for innkjøpsordninga til bibliotek er en del av utfordringa, men samtidig presiserer Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening det er «avgjørende at en del norske tidsskrift fremdeles skal være gratis tilgjengelig i folkebibliotekene». Både for brukerne og biblioteka, mener hun vel da?
Mange bibliotekbrukere (og ikke-brukere) tenker mest Internett og bøker når de søker kunnskap, men glemmer tidsskrifta. Her på bloggen har vi derfor gjentatte ganger tatt til orde for økt og bedre formidling av tidsskrift i norske folkebibliotek. Ikke minst i en større bloggpost 28. februar i år.
> Tips for å følge med i viktige norske og nordiske tidsskrift:
I løpet av kort tid har et nasjonalt opprop for øremerking av biblioteket i det britiske statsbudsjettet fått over 10 000 underskrifter. Dermed er regjeringa lovforplikta i alle fall til å behandle saka. Lederen av bibliotek- og informasjonsforeninga CILIP skal overlevere resultatet til departementet en av dagene. Oppropet ble starta av en privatperson, men fikk støtte på twitter av blant annet JK Rowling og Neil Gaiman.
Kommunal Rapport i dag: «KS mener KrFs hjertesak, lærernormen, er underfinansiert med mer enn 100 millioner kroner for neste år. Det vil både Høyre og Ap hjelpe til med.
Når hørte vi noe sist om en bibliotekarnorm? Rett svar: 1987.
For our foreign readers, primarily: See this line of beautiful tweets from the boat delivering library services along the West Coast of Norway. Photos and videos.
For et snaut år siden kommenterte vi Klassekampens undersøkelser om avisenes stadig færre bokanmeldelser. Inntrykket vårt er at dette ikke på noen måte førte til bedring.
Siden det er fredag, og siden det handler om verdens mest berømte bysbarn av oss, klipper vi dette fra dagens «På teppet» i Klassekampen. Go hælj.
De ti mest leste sakene hittil i år:
Vi har i sommer fulgt rettssaka mellom Lovdata og Rettspraksis.no, og det går nå mot en riktig løsning for allmennheten. Klassekampen har i dag intervjua initiativtaker Håkon Wium Lie: «Vi er ekstremt stolte og glade for å få rettspraksis.no tilbake på nett etter flere måneder med juridisk krangel. Brukerne vil nå få tilgang til over 40.000 høyesterettsavgjørelser, som er en nesten komplett samling».
«Nesten» betyr at de ikke har fått medhold for dommer avsagt mellom 2002 og 2008. Disse hevder Lovdata fortsatt er innafor bestemmelsen om vernetid på femten år «for databaser som er bearbeidet». Derfor vil Wium Lie, med støtte fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, anke saka. Dette vil koste penger, i tillegg til 370000 som de er pålagt å betale i saksomkostninger hittil, og derfor er det i gang en innsamling på Spleis.no. Les mer «Mot seier for offentlig informasjon»
Neue Ruhr Zeitung melder fra Düsseldorf at en professor ved en derværende høyskole saksøkes for alvorlig forsinka innlevering av femti bøker. 2250 Euro i bot lyder aktors påstand. Beløpet er satt så høyt for å skremme andre til å respektere lånereglementet. Hvis professoren blir dømt, vil dommen få presedens i liknende saker ved UH-er i hele Tyskland.
Det er vel ikke fritt for at lesere av denne bloggen som jobber i liknende bibliotek, er kjent med denne professorale problemstillinga.
Når dét er sagt: Les mer «Likhet for lånereglementet»
I september siterte vi en dansk blogg som hadde oppdaga det interaktive kartet til NBF over «hvordan folkebibliotekene jobber bærekraftig i tråd med FNs bærekraftmål for 2030». I dag har IFLA en nyhetssak om det samme. På det tilhørende verdenskartet er det p.t. bare fire land som flagger virksomhet, men Norge kommer vel snart med?
Biblioteket tar saka #librarycase 