William Nygaard om ytringsfrihetens begrensninger

I en kronikk i Klassekampens papirutgave 4. mars 2014 tar William Nygaard, tidligere forlagsdirektør, nå leder av Norsk PEN, opp ei side av ytringsfriheten som det altfor sjelden snakkes om: Den Reelle Ytringsfriheten. Som handler om mer enn retten til å ytre seg uten at det får juridiske konsekvenser, helst i land vi ikke sammenlikner oss med (kronikken er en kortversjon av en artikkel i tidsskriftet Prosa nr. 1 2014, nå lagt ut på Norsk PENs hjemmeside).

Nygaard behandler her forhold som også gjelder vestlige demokratier, medregna Norge, ikke bare despotier i Sør og Øst. Som er tradisjonen på de tallrike konferansene, artiklene og databasene om ytringsfrihet og liknende, også i bibliotekregi. Nygaard kaller det «den intellektuelle korrupsjonen», med et samlebegrep.

Han skriver slikt som: «Den intellektuelle korrupsjonen kan være en giftig variant av selvsensuren. Grensedragningen mellom hva som er intellektuell korrupsjon og hva som er selvsensur, kan ofte forveksles med grensedragningen mellom taushet og feighet. Enkelte vil sågar hevde at illojalitet og konfliktskyhet hører hjemme i dette vokabularet. Eller servilitet, som kan være første steget mot illojalitet». Les mer «William Nygaard om ytringsfrihetens begrensninger»

Bibliotek kopierer ikke litteraturhus

I Bok og bibliotek nr 1, 2014 (ikke på nett) skriver igjen professor Ragnar Audunson om bibliotek og litteraturhus. Han tar for seg litteraturhusa i Tyskland og Norge og konstaterer at de «først og fremst [har] de litterært interesserte som målgruppe». Men bibliotekas rolle på dette feltet på være en annen, presiserer han:  «Møteplasser der litterært interesserte møter og har samtaler med andre litterært interesserte er ikke tilstrekkelig. Det må ikke være modellen når folkebibliotekene skal utvikles til uavhengige møteplasser og debattarenaer. Utgangspunktet må heller være hvordan bibliotekene kan utnytte det mangfoldet av interesser, verdier og kulturbakgrunner som brukerne deres representerer til å skape lokale offentligheter som nettopp uttrykker dette mangfoldet».

Noen folkebibliotek har i det siste valgt å kalle seg litteraturhus, enten enkeltvis eller som samarbeid på fylkesplan eller tverrkommunalt. Når disse presenterer seg som litteraturhus, gjennom f.eks. årets vinter- og vårprogram, kan de riktignok ha hovedvekt på det (skjønn)litterære, men verken disse eller flere andre som satser sterkt på arrangementer, ser ut til å trenge advarsler mot å kopiere litteraturhusa.

Og du trodde Gjøvik var en av de siste byene i landet som ville få litteraturhus?!

Nei, Gjøvik har rett og slett omdøpt og utvida bibliotekideen, så det nå heter Gjøvik bibliotek og litteraturhus! De har en spenstig blogg med vekt på arrangementene til enhver tid.

Mye av innholdet er litterært og kulturelt. Men de har dette halvåret også hatt et foredrag om Steinerpedagogikk av en av Steinerbevegelsens egne. Dette kunne de med fordel ha gjort til et debattmøte, syns vi. Og med lavere inngangspenger. Men 6. mars handler det om «Informasjonssikkerhet og samfunnet». Foredrag ved viserektor ved Høgskolen i Gjøvik, Morten Irgens. I samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Og 3. april: «Refleksjoner over veien videre for forskning og høyere utdanning i Norge» ved statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad. I samarbeid med Høgskolen i Gjøvik.

Samarbeid om arrangement er viktig for et litteraturhus, det gjelder også i Oslo.

Og du trodde Trondheim ikke har litteraturhus?!

For et drøyt år siden var det regelrett dramatisk omkring den politiske behandlinga av en søknad om støtte til et privat initiert litteraturhus i Trondheim. Et halvt år seinere ble det flertall for kommunal støtte til noen forberedende tiltak. Hadia Tajik åpna i september den statlige pengesekken, men da var hun praktisk talt på vei ut av kontoret. Etter det finner vi få tegn til utvikling.

Men den hundreogtolv år gamle institusjonen Trondheim folkebibliotek har en type tjeneste de kategoriserer som «Delta», med undertittelen «Arrangementer», der det flommer av litteraturhusliknende tilbud.

Til Adressa 21. januar sier biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård (samtidig som hun kan vise til et ferskt kommunalt vedtak om å opprette to nye filialer!): «- Vi har fått et videre samfunnsoppdrag ved at vi både skal formidle litteraturen og samtidig være en debattarena. Vi nærmer oss det å bli et litteraturhus. Vi er et terskelfritt tilbud og skal være en møteplass».

 

Og du trodde Tromsø ikke har litteraturhus?!

tromsø vinterprogram 2014Tromsø har hatt et eget litteraturhus på trappene ei tid. Men det ble visst bare med trappa. Den daglige lederen slutta i juni i fjor, da det var slutt på penger til lønn.

Men ta en kikk på vinterens/vårens program for BIBLIOTEKET (pdf-fil)!

Her er det arrangementer både i form av engangsforeteelser og mange faste, ukentlige poster. Som litteraturgrupper for ungdom og for flerspråklige kvinner, Ordførerens lyttepost og hyllevandringer med forskjellig innhold; Tromsøforfattere, en kriminell gjennomgang av Deweys klassifikasjonssystem (!), historisk «byvandring», Tre Formidable Fiaskoer – oppdagelsesreiser vi aldri vil glemme og Sant –ikke sant? et knippe romaner med virkeligheten som råstoff.

Sant –ikke sant? et knippe romaner med virkeligheten som råstoff
–>Her finnes det dette halvåret store og små festivaler: SPARK! Tromsø poesifestival 2014, Scenetekstivalen – et sambarbeid mellom stiftelsen Ferske Scener, Dramatikkens Hus og biblioteket og Slektsforskningsseminar i samarbeid med DIS.

Biblioteket huser også 25-30 ganger i året Internasjonalt Seminar – et informasjons- og debattforum i Tromsø, med nord/sør-problematikk, miljø/klima, fattigdom/utvikling og krig/fred som sentrale tema. Dette står FN-sambandet bak, med støtte fra NORAD.

Hamar: – Biblioteket kan være motoren i et litteraturhus

hamar litteraturhus lI Hamar Arbeiderblad handla kronikken 5. februar om «Biblioteket = litteraturhus». Kronikken sto i papirutgaven, men kan også leses på NBF Hedmarks hjemmeside. For forfattere var Karianne Hagen, leder av NBF Hedmark, og Karianne A. Aam, varamedlem samme sted.

Også på Hamar er ideen om litteraturhus kommet opp. Men samtidig har byen nettopp fått nytt kulturhus, med nytt hovedbibliotek. De to bibliotek-kronikkørene siterer her avisas egen kulturredaktør som har skrevet at «Vi venter i hvert fall ikke på å få bygget et litteraturhus, for det har vi snart uansett – hvis vi vil. For i det nye kulturhuset i Hamar vil biblioteket være en sentral del. Og i samarbeid med blant annet biblioteket vil et litteraturhus ha de beste muligheter til å utvikle seg.»

Men han er samtidig skeptisk til bibliotekets evne og ressurser når det gjelder å stå for det man venter av et litteraturhus. Her svarer de to NBF-erne kontant: «Bibliotekene skal og kan, med sin spisskompetanse på nettopp litteratur og formidling av denne, være motorer i et arbeid som de allerede utfører og utvikler». Og de nevner ei rekke bibliotek på begge sider av Mjøsa som er litteraturhus så gode som noen.

Tjøme bibliotek: Folkemøte om kommunesammenslåing

I Tønsberg Blad 11. februar (på papir) kan vi lese at «Biblioteksjefen på Tjøme har invitert til folkemøte om kommunesammenslåing. Biblioteksjef Hilde Dittmansen forteller at rådmannen og ordføreren vil orientere om prosessen og om hvor langt man har kommet. «- Så åpnes det for debatt».

Her har tydeligvis heller ikke kommuneledelsen noe imot at biblioteket arrangerer debatter.

Filosofisk hjørne i Horten bibliotek

horten bibliotek filosofiskAvisa Gjengangeren skriver 28. 1. (bare i papirutgaven) om oppstarten med Filosofisk Hjørne på Horten bibliotek, som inngår i programmet til det tverrkommunale bibliotektiltaket «Litteraturhuset Vestfold», som vi tidligere har skrevet om.

Fagfilosof og filosofisk praktiker Camilla Angeltun er engasjert til å lede denne møteserien, og hun sier til Gjengangeren:

– På Filosofisk Hjørne ønsker vi å skape en møteplass for dialogen, et rom hvor spørsmålene stilles, hvor nysgjerrigheten på eget og andres perspektiver bor og hvor det inspireres til ny innsikt.

Noe som minner oss om den viktige boka The Atlas of New Librarianship av R. David Lankes. Om denne skreiv Mikael Böök i Bibliotekforum nr. 7, 2011:

«Avgjerande er bibliotekarens bidrag som tilretteleggjar, ein som gjer samtalen lettare, får han i gang, stør samtalepartnarane, fremjar danninga av kunnskap».

Også Jannicke Røgler har på bloggen sin lest og omtalt Lankes bok.

Samarbeid bibliotek og lokalavis?

I Fritt Ords rapport «Journalistikk og demokrati», (også tidligere omtalt på denne bloggen) går et av forslaga for å redde norsk journalistikk ut på lokalt samarbeid mellom bibliotek og avis. Kort sagt: Kvalitetssikra kunnskapsinnhenting.

Rapporten er gjort av et utvalg framtredende norske journalister. BTS-bloggen har kontakt med redaktøren for rapporten, Sven Egil Omdal, for å forsøke å spleise eventuelle lokalaviser med lokale bibliotek. Så hvis noen er interessert, tips oss.

Det er jo ikke noe nytt at presseorgan bruker bibliotek og bibliotekarer til research. For eksempel har NRK gjort det i årevis. Mens bibliotekarer i andre større aviser osv er blitt offer for sparekniven. Men lokalaviser har ikke slike tradisjoner, annet enn sporadisk faktasjekk. Mens det kanskje fins ivrige bibliotekarer i lokalsamfunnet. Eller nettverk av bibliotek.

Dette er ikke bare enkelt, f.eks. reiser det etiske spørsmål og spørsmål om ansvar når noe går galt, men det kunne være noe å begynne å tenke på. Uansett viser det at stadig flere viser biblioteket tillit.

Drammen: Biblioteksjefen står fritt som debattarrangør

Fra en debatt om fildeling på Drammensbiblioteket i 2009
Fra en debatt om fildeling på Drammensbiblioteket i 2009

Bibliotek-Norge har ved årsskiftet fått ei ny formulering i biblioteklovens formålsparagraf: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Men hvordan vil den bli praktisert, spør mange seg? Vil biblioteksjefene stå fritt i forhold til rådmenn og politikere når det gjelder å ta opp kontroversielle spørsmål til debatt, til og med kommunale stridsspørsmål?

I Drammen bystyre 17. desember ble den nye paragrafen såvidt vi kan skjønne for første gang satt på prøve i et kommunalt politisk organ da venstrerepresentant Ulla Nordgardens skriftlige spørsmål om dette ble besvart av ordføreren. Og svarene går i biblioteksjefens favør:

Private sponsorer ønskes velkommen til «debattbiblioteket»

thanks to sponsorsNasjonalbiblioteket utlyser nå det blåblå statsbudsjettets ekstra 12,1 millioner kroner til å «utvikle folkebibliotekene som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt». Søknadsfrist er 17. februar.

Regjeringas nye kulturpolitikk kommer nå til uttrykk gjennom at sponsorer nå nevnes konkret som mulige kilder til delfinansiering. Som i utlysinga av prosjektmidler for 2013 (Internet Archive) heter det at «Egenandelen bør utgjøre minst 40%» og at «En del av finansieringen kan komme fra andre». Men nå konkretiseres dette til «f.eks. lokale samarbeidspartnere eller sponsorer» (detaljene for 2013 finnes i en pdf bak lenke til «veiledningen til prosjekt- og utviklingsmidlene»).

Sponsing av bibliotek forekommer i dag, men sjelden i mer påtrengende form enn en logo på bæreposer o.l. Men nå skal privat næringsliv kunne delfinansiere ikke bare tradisjonell, «ufarlig» bibliotekdrift, men en ny type tjeneste der biblioteket bør ha frihet til å være mer kontroversielt i sitt innhold enn noen gang.

– Bibliotekarer i CIA – slipp informasjonen løs!

Julian Assange har holdt en tale og anbefalt folk å gå i Edward Snowdens fotspor; ta jobb i forsvaret og lekk mer informasjon til The Public Library of US Diplomacy. Mikael Böök følger opp dette på bloggen sin. Han siterer Assange: «Det handlar inte om att göra skada eller att sätta stopp utan om att flytta över informationen från ett apartheidsystem där den kontrolleras av dem som har extraordinär makt till den digitala allmänningen». Før han legger til at dette sjølsagt også bør gjelde bibliotekarer og arkivarer.