I en kronikk i Klassekampens papirutgave 4. mars 2014 tar William Nygaard, tidligere forlagsdirektør, nå leder av Norsk PEN, opp ei side av ytringsfriheten som det altfor sjelden snakkes om: Den Reelle Ytringsfriheten. Som handler om mer enn retten til å ytre seg uten at det får juridiske konsekvenser, helst i land vi ikke sammenlikner oss med (kronikken er en kortversjon av en artikkel i tidsskriftet Prosa nr. 1 2014, nå lagt ut på Norsk PENs hjemmeside).
Nygaard behandler her forhold som også gjelder vestlige demokratier, medregna Norge, ikke bare despotier i Sør og Øst. Som er tradisjonen på de tallrike konferansene, artiklene og databasene om ytringsfrihet og liknende, også i bibliotekregi. Nygaard kaller det «den intellektuelle korrupsjonen», med et samlebegrep.
Han skriver slikt som: «Den intellektuelle korrupsjonen kan være en giftig variant av selvsensuren. Grensedragningen mellom hva som er intellektuell korrupsjon og hva som er selvsensur, kan ofte forveksles med grensedragningen mellom taushet og feighet. Enkelte vil sågar hevde at illojalitet og konfliktskyhet hører hjemme i dette vokabularet. Eller servilitet, som kan være første steget mot illojalitet». Les mer «William Nygaard om ytringsfrihetens begrensninger»




