– a concept, an attitude – and this blog
Kulturdepartementets utkast til revisjon av biblioteklova rommer blant annet en formålsparagraf med et helt nytt avsnitt. Etter Norsk Bibliotekforenings anbefaling i høringssvaret i fjor, har departementet tatt inn ordet «uavhengig» i den foreslåtte teksten, som allerede var bygd ut med formuleringer om møteplass og debattarena: “Folkebibliotekene skal være en møteplass og en uavhengig arena for offentlig samtale og debatt”.
Det blir spennende å se hvordan dette kan konkretiseres.
I 2009 utlyste Fritt Ord støtte til norske bibliotek til arrangering av «åpne møter om verdi- og samfunnsspørsmål aktualisert av finanskrisen». I alt 15 bibliotek fikk hver 50 000 kroner i støtte. Se lista over bibliotek: Les mer «Debatter på bibliotek med Fritt Ord-støtte»
I Dag og Tid denne uka skreiv Cathrine Strøm under denne overskrifta. Hun viser her til finske Mikael Böök sine ideer om biblioteket som den fjerde statsmakt, gjengitt blant annet i den nye boka Biblioteksaktivisten (gratis som e-bok, se lenke nedenfor). Hun refererer også til redaktøren av herværende blogg.
Hun konkluderer: «Kan biblioteka vere ei slags lærd, informasjonskompetent vaktbikkje for dei andre maktinstansene? I så fall trengs ein oppgradering, ikkje berre av biblioteka, men også av kva plass dei skal ha i kulturen vår. Det er ikkje berre å ta vare på vår felles hugs og litteraturhistorie – eller vere eit lager for papirbøker (som nokre ville ha sagt det) –, men noko mykje viktigare».
Med forfatterens og Dag og Tids tillatelse gjengir vi her denne teksten: Les mer «Makta over fakta»
Mens forslaget til biblioteklov befester biblioteket som debattarena, mener litteraturhussjef Aslak Sira Myhre institusjonen er for lite kontroversiell. – Det er ikke noe mål i seg sjøl for biblioteket å provosere, men det skal blant annet også romme det som provoserer, sier biblioteksjef Liv Sæteren til Bibliotekforum.no.
Herman og Chomskys bok «Manufacturing Concent» er blitt dokumentarfilm, gratis tilgjengelig på Internet Archive. Klikk på bildet ovenforTrass i Internett og overflod av informasjon er det svakheter i dagens vestlige informasjonssamfunn, som jeg mener en ikke-kommersiell institusjon som folkebiblioteket har visse forutsetninger for å bøte på. I det kommende nummeret av det svenske tidsskriftet Bis (Bibliotek i samhälle) har jeg rekapitulert en del av det jeg jobba med rundt dette på begynnelsen av 2000-tallet. Her er en variant av denne teksten, som jeg også posta i en debatt jeg mener den hører til i, på lista biblioteknorge 13. februar 2013. Les hele innlegget: Les mer «Folkebiblioteket og merdemokrati»
Nye Deichman, det planlagte nye hovedbiblioteket i Oslo, har ideer om «det kontroversielle biblioteket». I denne brosjyra står det blant annet om «Støy i stillhetens hus – Deichman engasjerer
og provoserer!»:
«På biblioteket er det stor takhøyde! I underetasjen finnes egnede lokaler for folkemøter og debatter. Opplevelser og ulike sanseinntrykk er det rikelig av også videre oppover i etasjene. Her finner du blant annet kreative verksteder for egenproduksjon og levende formidling.
Biblioteket er en arena for demokrati og frie ytringer. Deichman engasjerer og provoserer!
Det nye biblioteket er innrettet slik at det blir gradvis stillere oppover i etasjene. I de øverste etasjene blir det lagt til rette for litterære dypdykk og konsentrasjon. Her hersker den tradisjonelle bibliotekstemningen, reolene vil stå tettere og høyere, og etasjene innbyr til opphold for de lange tankene, studier og ettertanke.»
I NRK P2 Kulturhuset var det 8. januar en debatt om litteraturhus versus bibliotek. Debattanter var biblioteksjefen i Ålesund, Mariann Schjeide, og sjefen for Litteraturhuset i Oslo, Aslak Sira Myhre.
Etter opptil flere sånne debatter de siste åra, men særlig i høst, når flere byer har kommet på banen med egne litteraturhus, kunne dette blitt en reprise på reprisen. Men ett aspekt har ikke før nå blitt såpass tydelig, nemlig bibliotekets forutsetninger for å være kontroversielle (sitert etter hukommelsen):
ASM: Folkebiblioteket trenger 3 typer ressurser (for å fungere bedre som «litteraturhus») , nemlig personale, lokaler som egner seg for arrangement og ikke minst redaksjonell frihet (til å arrangere debatter om hva som helst) (jf også på NRK nett i går). Les mer «Bygg det kontroversielle biblioteket!»
Den danske nasjonalbibliotekaren, Erland Kolding Nielsen, er ifølge bl.a. Nordjydske.dk under press fra både regjeringa og det mer ytre høyre når det gjelder et tilfelle av utleie av et møterom til den islamske organisasjonen Hizb ut-Tahrir. I alle fall inntil videre står biblioteksjefen fast på sin rett til å avgjøre dette. han sier til pressebyrået: «Hizb ut-Tahrir er nu engang stadig en lovlig organisation, og hvad jeg end måtte mene om den, så udøver vi altså ikke nogen form for forhåndscensur over for indholdet i de arrangementer, som vi lejer lokaler til, siger Erland Kolding Nielsen».
Dette handler om bibliotekets truverdighet på litt lengre sikt. Hvis vi forbigår WikiLeaks i stillhet, som en episode, oppfører vi oss som om vi trur vi kan fortsette å leve i all evighet på ei isolert øy der klima- , mat-, vann-, finans- og sosiale konflikter aldri vil trenge seg fram. Vi må se oss om i verden og innse at også samfunnet vårt i løpet av de kommende tiåra vil oppleve trusler mot demokratiet som vi ikke har vært i nærheten av i Nord-Europa siden 2. verdenskrig. Straks vi ser utafor vår lille, fredfulle plett, blir dette åpenbart. I denne settinga mener jeg det blir lettere å se hvor mye åpenhet og innsyn betyr. Les mer «Bibliotekmiljøet må forsvare WikiLeaks»
Hurra for borgmesteren i Lyngby Taarbæk kommune i Danmark, som skjønte og vedgikk at han gikk over streken da han blanda seg inn i at det lokale biblioteket markedsførte et arrangement om krigen i Afghanistan. Sånn skal det være!
Men før det gikk dessverre biblioteket med på å fjerne slike formuleringer i annonseringa for arrangementet:
”Jo flere soldater, der vender hjem fra krigen i kiste, jo mere stiger modstanden mod krigen i Afghanistan.”
”Krig er for vigtigt til, at det er politikere og militæret, der skal tage stilling til det.”
Se øvrige artikler i Danske kommuner (1 og 2) og i Bibliotekspressen.
Vårt bibliotekariske overskuddsnaboland i sør gjennomførte nylig et allsidig mer-demokratisk tiltak. I Ålborg sto biblioteket bak prosjektet «Modeludvikling af bibliotekets arbejde med nærdemokrati”, som faktisk også fikk nesten en halv million i statsstøtte. Stikkord som kan nevnes er «biblioteket som demokratisk væksthus» og som «facilitatorer i den lokale demokratiske proces».
De har gitt ut både en samlet stausrapport (Word-fil) og ei «kogebog». (pdf-fil). Av disse går det fram at man har arrangert møter av både fysisk («cafémøder» og «en time, en kop kaffe og to politikere») og virtuell karakter. Man har hatt demokratidag for skoleklasser. Det har vært forsøk på å danne et «lokalt samråd» i en landsby med representanter fra «avis, erhvervsliv, politiske partier og et par andre lokale ildsjæle». Les mer ««Facilitatorer i den lokale demokratiske proces»»
Nettstedet Wikileaks er endelig i ferd med å få den posisjonen det fortjener. De siste dagene har Wikileaks skapt Sommerens Største overskrifter med den Modige og Modne publiseringa av krigsdokumentene fra Afghanistan. På denne bloggen skreiv vi om Wikileaks alt i februar 2008. Da kategorisert som «inspirasjon» til BTS, Biblioteket tar saka. For konseptet BTS og nettstedet Wikileaks er to alen av samme stykke: De representerer i begge tilfeller meroffentlighet utøvd av uavhengige instanser; uavhengig av stater og offentlige myndigheter såvel som økonomiske krefter.
Det diskuteres i disse dager forskjeller, likheter og sammenhenger mellom Wikileaks og den etablerte pressa. Wikileaks omtales som det store publikums nødvendige inntreden i både nyhetsproduksjon og -formidling. Nødvendig i framtida både på grunn av publikums samla kapasitet (Dagbladet måtte innby publikum til å lese gjennom de 91 tusen rapportene for å kunne finne stoffet om norske soldater på rimelig tid) og kunnskap (99% av journalistene er mer eller mindre allroundere; her trengtes det spesialister og erfaring). Men det viktigste med Wikileaks er uavhengigheten. Ingen bindinger til verken Pentagon, oljeselskapene eller andre. Bare til prinsippet om offentlighet og demokrati.
Konseptet Biblioteket tar saka (BTS) bygger på samme tankegang. Folkebiblioteket er i prinsipp uavhengig, sjøl om det eies av kommunen. Biblioteket skal tilby informasjon og kunnskap om alt. På grunn av politiske og økonomiske bindinger og tradisjoner makter ikke pressa dette. Biblioteket er betalt over kommunebudsjettet og dermed knytta til administrasjonen og/eller politikernes vilje, og når bibliotek tar uavhengigheten sin på alvor, kan det bli skjæring. Kanskje basere bibliotekets finansiering på private, anonyme donasjoner, slik tilfellet er med Wikileaks?!
Ingeborg Rygh HjorthenDet er nå økende grunn til å tro at ”gravende bibliotekar” kan bli et begrep med mening i det norske språket. I ei og samme uke i mars fikk en bibliotekar hederspris for det beste journalistiske «gravearbeidet» på 20 år, og en annen viste konkret i et seminar på Det 72. bibliotekmøtet på Hamar hvordan hun og flere bibliotekarer velfortjent har kommet i ”rulletekstene” til viktige NRK-produksjoner.
Alf Endre Magnussen var denne gangen på Aftenposten sitt vinnerlag som fikk prisen for den beste SKUP-avsløringa gjennom tjue år (SKUP = Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse). Magnussen har fått oppmerksomhet tidligere, i 2007, da han og journalistkollegaene i Aftenposten vant SKUP-prisen for opprullinga av vannverksaka på Romerike, som altså nå ble ”20-års-skupet”. I 1999 fikk han og noen andre journalister i samme avis prisen for ”Wiborg-saka”, om ingeniøren som kjempa mot departement og Storting om værmålingene på Hurum, men som døde under mystiske omstendigheter, samtidig som de avslørte at rapporten som dokumenterte det dårlige været på Gardermoen ikke nådde Stortinget innen de vedtok hvor flyplassen skulle ligge.
Under Bibliotekmøtet hadde NBF sitt ytringsfrihetsutvalg et seminar med tittelen ”Den gravende bibliotekar – Bibliotekarens rolle som faktasjekker”. Her fortalte Ingeborg Rygh Hjorthen fra NRK-biblioteket om erfaringene sine som ”researcher” for blant anna NRK si valgsatsing på nett. NRK frikjøpte her bibliotekarer til utvikling av prosjektet, research, faktasjekk og aktive innholdsleverandører. Et suksessfullt innslag her var spalta ”NRK sjekker løftene”, med andre ord om politikerne og partia sine løfter fra forrige valg var oppfylt. Også utsagn i valgkampen fikk bibliotekarenes søkelys på seg. For eksempel fant de at det rød-grønne løftet ikke ble holdt om at prisene i skolefritidsordninga ikke skulle gå opp og at Frp sin påstand er usann om at bare 33 prosent av innvandrerne er i jobb.
Alf Endre MagnussenSe innledninga til Rygh Hjorthen som pdf eller ppt på Bibliotekmøtets nettsted. (død lenke)
Vi gratulerer Lørenskog bibliotek som igjen har fått støtte fra Fritt Ord til den åpne møteserien «Det reflekterende rom». Her tar de opp aktuelle debatter, hver gang med Andreas Hompland som møteleder. Som kanskje starta det hele med sin kronikk i Dagbladet i 2006?
Disse møtene har vært holdt hittil:
«Er virkelig norsk skole dårligst i klassen?» (med Kristin Clemet og Nils Christie) 5.11.08
«Hvorfor klager vi så mye når vi har det så bra?» (med Thomas Hylland Eriksen og Einar Øverenget) 3.12.08
«Mellom himmel og jord – astronomen møter astrologen» (med Knut Jørgen Ødegaard og Per Henrik Gullfoss) 15.4.09
«Hva skal vi forvente av nye nordmenn?» (med Abid Raja og Unni Wikan) 29.4.09
«Røverøkonomi» (med Stein Morten Lier og Tom Kristensen) 11.11.09
«Hvor går det norske språket?» (Helene Uri og Sylfest Lomheim) 9.12.09
«Er det en «menneskerett» å få barn»? (med Johanne Sundby og Einar Øverenget) 14.4.10
Ifølge bibliotekets nestleder Karl-Arne Olsen, som vi har snakka med, vil de i kommende periode i enda større grad enn hittil prøve å fange opp temaer mens de debatteres. – Derfor har vi ikke lagt detaljerte planer for denne bolken. Fremdeles udebattert i Lørenskog er for eksempel spørsmål knyttet til miljø, religion, massemedia, skjønnlitteratur – og mye annet.
Og hva med brennbare saker i den egne kommunen?
Noen har foreslått at tiltaket bør inn på statsbudsjettet! Med fare for at det da blir tatt brodden av…
Ved skolebiblioteket på Sandvika videregående i Bærum har de satt i gang et forsøk med «Bråk i biblioteket». To og to lærere utfordres til å ta en debatt, mens en elev er ordstyrer. Arrangementet foregår i midttimen, og elever som er interessert kan høre på og delta i ordskiftet. Eksempler på debatter er Den norske skoles hovedproblemer i dag og Finnes Gud?. Se også bibliotekarens blogg, Leselyst.
Biblioteket tar saka #librarycase 