DYNAMISK avtale om digitaliserte aviser

Blant anna Aftenposten skriv i dag om avtalen mellom mediekonsernet Amedia og Nasjonalbiblioteket «som gir publikum åpen tilgang til avisarkivene til 73 lokalaviser». Medrekna ein del regionaviser. Avisene eldre enn 15 år vil vi kunne søkje i og lese på eige utstyr, mens det nyare får du på biblioteket sine maskiner. Så det avisene er best på, nyheiter, får du ikkje her, men alle som er historisk interesserte får eit kunnskapsløft.

Det kanskje mest spanande … Les mer «DYNAMISK avtale om digitaliserte aviser»

At læse er ikke noget man “… bare lige gør”

Illustration af H.C. Andersens eventyr “Ib og lille Christine” (1855) udført af tegneren Vilhelm Pedersen

Ifølgje bloggen til Michel Steen-Hansen no på morran handlar det om ein blodfersk dansk analyse av Fremtidens biblioteksbetjening af børn! Med utropsteikn, faktisk. MS-H skriv blant anna:

«… tiden hvor man kan lave ét samlet børneunivers er nok ikke mulig, men vi skal hele tiden arbejde med at skabe adgang til kvalitets-ressourcer til børn, og ikke bare overlade det til kommercielle kræfter».

  • 12 INDSIGTER FRA ANALYSEN
    1. Læsning er en pligt –særligt for de ældre børn (10+ år).
    2. Børnene gider godt at læse, når det, de læser, er interessant for dem.
    3. At læse er ikke noget man “… bare lige gør”.
    4. Det er en udfordring at finde ud af, hvad børnene godt kan lide at læse.
    5. Børn vil hellere høre fra andre børn fremfor voksne.
    6. Bibliotekerne har ikke altid de materialer, børnene efterspørger.
    7. Forældrene kan påvirke børnenes læsning både negativt og positivt.
    8. Børnene foretrækker den fysiske bog, når de skal læse.
    9. Bibliotekernes digitale tilbud er ikke på børnenes radar.
    10. Det fysiske bibliotek appelererikke til børn over 7 år.
    11. Der mangler en retning og plan for, hvad bibliotekerne vil på det digitale børneområde.
    12. Børnebibliotekarerne har viljen og gejsten til innovation, men ikke mulighederne.

    Folkebiblioteket = «annleislandet»? Tankar om NPM

    «Folkebiblioteket blir noko av ein anomali. Dei blir avvikarar, for dei fungerer ikkje etter dei marknadsmessige lovene». Dette sa Joacim Hansson då eg intervjua han for tidsskriftet Bibliotekaren i november. Men kor mykje avvikarar er dei?

    I intervjuet med Hansson er dette eit utsnitt av ein meir nyansert heilskap. Men det er for det meste éin ting i dag som gjer at folkebiblioteket skil seg ut, nemleg gratisprinsippet. Geir Vestheim gjer svært godt greie for dette i boka «Fornuft, kultur og velferd» (identisk med doktoravhandlinga hans frå 1997 – det viktigaste som til no er skrive om norsk folkebibliotekpolitikk!)

    On request: Annleislandet = The Different Country / Anderledelslandet /Annorlundalandet
    Gratisprinsippet står minst like fast i dag som i 1997, faktisk takk vere kulturminister Trond Giske i 2005, godt understøtta … Les mer «Folkebiblioteket = «annleislandet»? Tankar om NPM»

    Personvernet på biblioteka? (reprise på reprisen)

    Nettstaden e24.no skriv om «flere omfattende sikkerhetsbrudd i datasystem i skolene den siste tiden.» Og vidare: «Datatilsynet bekymret. – Kommunene og fylkeskommunene er ikke rustet til å håndtere dette, sier direktør Bjørn Erik Thon.»

    Det er altså personvern det handlar om. Vi har fleire gongar påpeika kor usikkert dette kan vere også i bibliotek, men med håp om at nokon kunne fortelje at no er dette «på plass» i datasystem A, B og C. Men utan ein lyd.

    Kva no, folkens? Er kommunar og fylkeskommunar betre rusta på bibliotekfeltet?

    Open Access: Unit med innbyding til innspel

    Vi siterer frå Unit: «I lys av rapporten Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering inviterer Unit berørte aktører til å sende skriftlige innspill om hvordan aktører og myndigheter bør arbeide videre for å nå målet om åpen tilgang».

    For eit par veker sidan skreiv vi om denne rapporten og debatt som var i gang på forskings- og høgareutdanningsnettstadene.

    Slik gjekk det med kulturtidsskrifta på Narvesen

    I september skreiv vi om at den svenske distributøren Tidsam hadde sagt opp avtalen med kioskselskapet Narvesen om å distribuere rundt tretti norske tidsskrift av typen kulturtidsskrift. Det første fotoet under viser korleis det var på Narvesen på Moss stasjon før endringa, og det neste er frå denne veka, i februar 2020:

    Les mer «Slik gjekk det med kulturtidsskrifta på Narvesen»

    Sånn er’e blitt

    Det er framleis fredag, og vi deler denne ingressen frå ei bokmelding i svenske Dagens Nyheter:

    «Den mest utlånade boken på amerikanska bibliotek är en bilderboksklassiker från 1962: Ezra Jack Keats ”Den första snön”. När den kom var den ovanlig genom att ha en mörkhyad huvudperson, men i dag är det snarare snön som är överraskande».

    Praktisk talt alle svenske aviser har betalingsmurar i dag, så det var alt vi fekk lurt til oss. Go hælj!

    Les på senga!

    I Dag og Tid denne veka er ei overskrift: «Konkurrerer mot Egner», og i ingressen heiter det: «Barnebøkene til Arne Svingen er blant dei mest utlånte bøkene på norske bibliotek, men bestseljarar er dei ikkje».

    Det er ikkje noko nytt for ein bibliotekar: Foreldre og besteforeldre kjøper bøker til barn og barnebarn, men held seg til forfattarane og sjangrane dei sjølve vaks opp med.

    Nokre klipp frå intervjuet: Les mer «Les på senga!»

    «Tiger på slagmarken» – og i biblioteket?

    Hovudoppslaget på kultursidene i Klassekampen i dag (men likevel ikkje i den opne utgåva) handlar om at «Coop selger nazi-memoarer». Avisa har i mengdene av krigslitteratur funne boka «Tiger på slagmarken» som skal vere «memoarene til Otto Carius, som kjempet på Østfronten for Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, og som ifølge forlagets omtale «har gått inn i historien som den tyske panservognkommandanten som skjøt i stykker flest fiendtlige stridsvogner».

    >> 7.2. Kl 15.50. Kommentarfeltet har fått eit innlegg, men ikkje frå bibliotekhald

    Men ikkje berre Coop spreier desse bøkene. Fleire norske bibliotek har dei også, og då må dei vel vere bra nok?: Les mer ««Tiger på slagmarken» – og i biblioteket?»

    Falske fakta for vidarekomne

    Det er torsdag og Vassnes-dag i Klassekampen. Altså artiklar i den norske vitskapsjournalistikken sin elitedivisjon (det er rett nok ikkje mange deltakarar i denne sporten). Og dag låner Vassnes det aller meste frå éin mann, nemleg filosofen Gunnar Skirbekk.

    Skirbekk skreiv i fjor ei bok om dei kunnskapsmessige utfordringane i den moderne tida, blant anna om ulike formar for falske nyheiter og tilsvarande «fakta», men den vanskelegaste typen er «de usannhetene som kommer forkledd som seriøs kunnskap, gjerne fra forskere eller til og med komiteer, og ofte i beste mening. Som Skirbekk skriver: «Det disse sier kan ofte være empirisk i orden og korrekt [ …] den epistemiske utfordringen ligger i den disiplinbaserte trangsyntheten i hans eller hennes begrepsmessige perspektiv.»»

    «Om man bommer her, blir litt upresis, kan det få fatale følger for formidlingen. Faren er ekstra stor når folk tror at de som uttaler seg, er autoriteter, som når «FN» (ofte ett eller annet FN-utvalg, eller kanskje kun en talsperson) eller en «regjeringsoppnevnt ekspertkomité» hevder ditt eller datt. Det er ofte nettopp slike anonyme … Les mer «Falske fakta for vidarekomne»