Googles grenselause omsorg

Nrk.no skreiv her om dagen at «Google vurderer å betale mediehus for nyheiter». « – Vi ønsker å hjelpe folk til å finne kvalitetsjournalistikk. Det er viktig for eit informert demokrati og bidreg til ein berekraftig nyheitsindustri, seier visepresident for nyheiter i Google, Richard Gingras til Financial Times».

For fem år sidan skreiv vi om Facebooks Instant Articles (sjå avsnittet «Information deficits and imperfections») som vel er/var noko av det same, men etter det vi i dag kan sjå, utan overveldande suksess. Men no prøver Google seg, kanskje fordi Facebook ikkje er heilt i toppform.

Men det finst sjølvsagt ein hake ved dette – eller aldri ein gratis lunsj, som det heiter: «- Det er mange redaksjonar som kjempar om merksemda. Det er difor sannsynleg at slike lisensavtalar blir for nokre få av dei største utgjevarane, seier ein direktør for eit journalistikkstuium ved universitetet i Oxford.

Denne bloggaren skal likevel prøve tenesta framover, for å sjå om også folk med sære interesser har noko å hente.

Biblioteket og tida vi har på lån

Skjermbilde 2020-02-18 kl. 23.27.13.pngI biblioteket i Mill Valley, California, har dei starta eit omfattande program med foredrag, debattar, boktips, podcastar, blogg osv. osv. med fokus på klimakrisa: Borrowed Time.

Men også dette stiller vi på denne bloggen nokre kritiske spørsmål ved.

Det er ingen tvil om at folkebibliotek i dag ønsker å ta på seg større samfunnsansvar enn å «stille bøker og andre medier gratis til disposisjon», slik det har heitt i biblioteklova i nokre generasjonar. At det skal skje gjennom «aktiv formidling» har kome til, og for seks år sidan dette med møteplass og samtale og debatt.

I fleire år har til dømes det USA-baserte … Les mer «Biblioteket og tida vi har på lån»

E-bøker i Europa, med meir

EBLIDA, den europeiske bibliotek- organisasjonen, er ein slik ein som kan vere god å ha når noko står på spel, som for to år sidan i kampen om opphavsretts- direktivet og generelt når det gjeld opphavsrett dei par siste tiåra. Ikkje at biblioteksektoren har fått noko stort gjennomslag internasjonalt, men markering og publisering av bibliotekas ofte avvikande standpunkt frå bok- og mediabransjane og rapportering og kunnskapsdeling til fagmiljøa er viktig nok.

No ser det ut til å vere noko på gang igjen. I nyheitsbrevet deira kan vi lese om blant anna tre spørjeundersøkingar dei no set igang (men berre i EU-landa?), om …


Noko heilt nytt, for meg i alle fall, er The EBLIDA Matrix, som handlar om berekraftige samfunn. Klikking rundt her avslører at mykje er uferdig, og det er enno ikkje lett å sjå korleis dei vil at biblioteka skal omsetje desse svært allmenne punkta og ønsketenkingane, vil mange seie, i konkrete tiltak og tenester til brukarane.

EBLIDA har fire medlemmar her i landet; NBF, NB og dei to universitetsbiblioteka i Oslo, mens i til dømes Danmark er åtte folkebibliotek medlem.

DYNAMISK avtale om digitaliserte aviser

Blant anna Aftenposten skriv i dag om avtalen mellom mediekonsernet Amedia og Nasjonalbiblioteket «som gir publikum åpen tilgang til avisarkivene til 73 lokalaviser». Medrekna ein del regionaviser. Avisene eldre enn 15 år vil vi kunne søkje i og lese på eige utstyr, mens det nyare får du på biblioteket sine maskiner. Så det avisene er best på, nyheiter, får du ikkje her, men alle som er historisk interesserte får eit kunnskapsløft.

Det kanskje mest spanande … Les mer «DYNAMISK avtale om digitaliserte aviser»

At læse er ikke noget man “… bare lige gør”

Illustration af H.C. Andersens eventyr “Ib og lille Christine” (1855) udført af tegneren Vilhelm Pedersen

Ifølgje bloggen til Michel Steen-Hansen no på morran handlar det om ein blodfersk dansk analyse av Fremtidens biblioteksbetjening af børn! Med utropsteikn, faktisk. MS-H skriv blant anna:

«… tiden hvor man kan lave ét samlet børneunivers er nok ikke mulig, men vi skal hele tiden arbejde med at skabe adgang til kvalitets-ressourcer til børn, og ikke bare overlade det til kommercielle kræfter».

  • 12 INDSIGTER FRA ANALYSEN
    1. Læsning er en pligt –særligt for de ældre børn (10+ år).
    2. Børnene gider godt at læse, når det, de læser, er interessant for dem.
    3. At læse er ikke noget man “… bare lige gør”.
    4. Det er en udfordring at finde ud af, hvad børnene godt kan lide at læse.
    5. Børn vil hellere høre fra andre børn fremfor voksne.
    6. Bibliotekerne har ikke altid de materialer, børnene efterspørger.
    7. Forældrene kan påvirke børnenes læsning både negativt og positivt.
    8. Børnene foretrækker den fysiske bog, når de skal læse.
    9. Bibliotekernes digitale tilbud er ikke på børnenes radar.
    10. Det fysiske bibliotek appelererikke til børn over 7 år.
    11. Der mangler en retning og plan for, hvad bibliotekerne vil på det digitale børneområde.
    12. Børnebibliotekarerne har viljen og gejsten til innovation, men ikke mulighederne.

    Folkebiblioteket = «annleislandet»? Tankar om NPM

    «Folkebiblioteket blir noko av ein anomali. Dei blir avvikarar, for dei fungerer ikkje etter dei marknadsmessige lovene». Dette sa Joacim Hansson då eg intervjua han for tidsskriftet Bibliotekaren i november. Men kor mykje avvikarar er dei?

    I intervjuet med Hansson er dette eit utsnitt av ein meir nyansert heilskap. Men det er for det meste éin ting i dag som gjer at folkebiblioteket skil seg ut, nemleg gratisprinsippet. Geir Vestheim gjer svært godt greie for dette i boka «Fornuft, kultur og velferd» (identisk med doktoravhandlinga hans frå 1997 – det viktigaste som til no er skrive om norsk folkebibliotekpolitikk!)

    On request: Annleislandet = The Different Country / Anderledelslandet /Annorlundalandet
    Gratisprinsippet står minst like fast i dag som i 1997, faktisk takk vere kulturminister Trond Giske i 2005, godt understøtta … Les mer «Folkebiblioteket = «annleislandet»? Tankar om NPM»

    Personvernet på biblioteka? (reprise på reprisen)

    Nettstaden e24.no skriv om «flere omfattende sikkerhetsbrudd i datasystem i skolene den siste tiden.» Og vidare: «Datatilsynet bekymret. – Kommunene og fylkeskommunene er ikke rustet til å håndtere dette, sier direktør Bjørn Erik Thon.»

    Det er altså personvern det handlar om. Vi har fleire gongar påpeika kor usikkert dette kan vere også i bibliotek, men med håp om at nokon kunne fortelje at no er dette «på plass» i datasystem A, B og C. Men utan ein lyd.

    Kva no, folkens? Er kommunar og fylkeskommunar betre rusta på bibliotekfeltet?

    Open Access: Unit med innbyding til innspel

    Vi siterer frå Unit: «I lys av rapporten Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering inviterer Unit berørte aktører til å sende skriftlige innspill om hvordan aktører og myndigheter bør arbeide videre for å nå målet om åpen tilgang».

    For eit par veker sidan skreiv vi om denne rapporten og debatt som var i gang på forskings- og høgareutdanningsnettstadene.

    Slik gjekk det med kulturtidsskrifta på Narvesen

    I september skreiv vi om at den svenske distributøren Tidsam hadde sagt opp avtalen med kioskselskapet Narvesen om å distribuere rundt tretti norske tidsskrift av typen kulturtidsskrift. Det første fotoet under viser korleis det var på Narvesen på Moss stasjon før endringa, og det neste er frå denne veka, i februar 2020:

    Les mer «Slik gjekk det med kulturtidsskrifta på Narvesen»

    Sånn er’e blitt

    Det er framleis fredag, og vi deler denne ingressen frå ei bokmelding i svenske Dagens Nyheter:

    «Den mest utlånade boken på amerikanska bibliotek är en bilderboksklassiker från 1962: Ezra Jack Keats ”Den första snön”. När den kom var den ovanlig genom att ha en mörkhyad huvudperson, men i dag är det snarare snön som är överraskande».

    Praktisk talt alle svenske aviser har betalingsmurar i dag, så det var alt vi fekk lurt til oss. Go hælj!