Toni Morrison i tidsskrifta

Skjermbilde 2019-08-23 09.12.42Når vi først er inne på biblioteka si litteraturformidling og aktuelle spørsmål i tida, så vil vi tru mange hundre tusen i dette landet har merka seg at nobelprisvinnar Toni Morrison døydde for eit par veker siden og at dei no går rundt og tenkjer på bøker dei har lese av henne. Eller at nye lesarar har fått interesse for forfattarskapen. Og mange bibliotek over heile verda har laga utstillingar med bøkene hennar, slik som her i Moss bibliotek.

Men kva med å tipse folk om meir stoff om Morrison og bøkene hennar. Ved i tillegg å leggje ut enkle ark med utval frå trefflister til dømes på relevante norske tidsskriftartiklar i Oria.no. Eller også på engelsk. Som biblioteket sjølvsagt kan skaffe. I Biblioteksøk får vi ikkje skilt ut tidsskriftartiklar, men vi får 197 treff på materiale i norske bibliotek om forfattaren og bøkene hennar, og som lånaren sjølv kan tinge med eit par museklikk.

Hugs tidsskrifta (2)

tfs_2019_03_2x.jpgPå bloggen er vi opptekne av lagnaden til tidsskrifta, både i og utafor biblioteka, jamfør ei sak i går, der vi kommenterte ein påstand om at biblioteka ikkje har råd til å betale 25 prosent av det femten abonnement på norske kulturtidsskrift kostar.

Straks etter utgjevinga presenterer vi kort ein ny artikkel eller eit nytt nummer av eit tidsskrift blant dei som har open tilgang i Idunn.no, og som vi meiner bør ha interesse for mange lånarar i folkebiblioteka.

Denne veka kom nummer 3, 2019, av Tidsskrift for samfunnsforskning. Fleire av artiklane grip direkte inn i aktuelle debattar, og vi vil sjå den kommunen der ingen av innbyggjarane vil ha interesse for noko av dette stoffet.

Har ikkje biblioteka råd til norske tidsskrift?

Skjermbilde 2019-08-22 22.52.51

>> Saka kom på Dagsnytt18 23. aug., med viktig fråsegn av NBF-leiaren.

Både i går og i dag handlar hovudoppslaga på Klassekampen sine kultursider om ulike problem for dei norske kulturtidsskrifta. I dag, torsdag 22. august, ser dei på følgjene for folkebiblioteka, og dei intervjuar NBF-leiar Mariann Schjeide.

Svaret hennar kan vi kort, men litt polemisk, oppsummere slik: Innkjøpsordninga må biblioteka få behalde, for dei har ikkje råd til å bruke meir på tidsskrift, fordi det er så vanskeleg å måle bruken av dei, og ikkje blir dei mykje brukte heller. Følgjeleg: Vi må prioritere det som synest på statistikken.

Det siste er det ikkje ho som seier, men det er vår svært nærliggjande konklusjon.

Men kan kunnskapsinstitusjonen det norske folkebiblioteket sjå seg sjølv i augo om dei lèt framtida bli slik?

I dagens avis får vi vite kva som kjem i staden for innkjøpsordninga, nemleg at «tidsskriftene kan søke om subsidiering av abonnementer til offentlige institusjoner. Kulturrådet tilbyr seg å subsidiere abonnementene med 75 prosent av ordinær pris.»

Dette er sjølvsagt ein nedtur for biblioteka. Og NBF-leiaren seier det er … Les mer «Har ikkje biblioteka råd til norske tidsskrift?»

Biblioteket mest populært?

Skjermbilde 2019-08-20 11.18.44
Ikkje juble for tidleg

Vi kjenner det alle saman frå Difi sine «Innbyggerundersøkelser» omlag anna kvart år, at biblioteket er den klårt mest populære offentlege tenesta, nærmare bestemt; med størst «brukertilfredshet». Det gjeld ikkje berre for brukarane, men også for innbyggjarane, der ikkje-brukarane er medrekna. Her er det «inntrykk av tilbudene» folk får uttale seg om.

Og lenger nede og på botnen kjem alltid sånne som kemneren, NAV og plan- og bygningskontoret.

Også i den nasjonale bibliotekstrategien, den som gjekk ut på dato i fjor, gjorde Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket eit poeng av at biblioteket er «den mest populære offentlige tjenesten i landet.»

Sjølvsagt er biblioteket populært, men slik kåringane til Difi møter oss i pressa, er det like sjølvsagt ein illusjon å tru på desse rangeringane. Noko seniorrådgivar Anders Kirkhus ved SINTEF Byggforsk sette ord på i ein kronikk i Kommunal Rapport i juni: Les mer «Biblioteket mest populært?»

Bibliotek-nedsnakking til ettertanke

Skjermbilde 2019-08-16 13.04.15
Biblioteket som tidtrøyte. Sthlm stadsbibliotek, juni 2019

>> På den blodferske sida vår på Facebook er det tilløp til debatt om dette temaet. Bli med!

Timbro er ein svensk nyliberal tenketank/forlag/ kursarrangør/you-name-it som vel må kallast «mora» til norske Civita. Dei har også ei bloggliknade side, «Smedjan», med eit innlegg onsdag denne veka om at «Biblioteken klarar sig själva». Bodskapen er at å sleppe til private, frivillige og amatørar måtte bli like bra, og billegare for skattebetalarane sjølvsagt, og då blir ein i alle fall kvitt den politiske einsrettinga (ein gammal svensk offentleg debatt).

Kor nytt og alvorleg dette eventuelt er blir no drøfta blant bibliotekfolket på Biblist, eit nettforum på linje med vårt Biblioteknorge. Ein kommentator meiner det ikkje er så dramatisk, for denne linja «har nog väldigt lite, om något alls, folkligt stöd». Og desse på høgresida kan jo ikkje einsidig preike økonomisk liberalisme, «man måste ju ha ett litteraturperspektiv i bibliotekssammanhang.»

På denne bloggen ser vi likevel grunn til ettertanke når vi les sånt:  Les mer «Bibliotek-nedsnakking til ettertanke»

Å møte seg sjølv i bibliotekdøra

Skjermbilde 2019-03-20 17.58.37
Ikkje heilt relevant, men den beste dør-scena i filmsoga. Klikk og kikk

Salige Andrew Carnegie gjekk ut av soga for hundre år og fem dagar sidan. Innan då fekk han finansiert og bygd 1689 folkebibliotek i USA og 820 rundt i det dåverande britiske imperiet. Men denne søkkrikingen var ein menneskeven med store atterhald og var blant anna sterk motstandar av fagorganisering.

Slik er det framleis mange stader i USA, men Things they are a’changing, mate! For her om dagen vedtok bibliotekarane i Carnegie sin heimby, Pittsburgh, å organisere seg!

Omfattande dansk lese-ulyst

Skjermbilde 2019-08-16 11.17.47
Bøker berre kvar femte danske ungdom har lyst til å lese. Århus, Dokk1, okt 19

I Danmark er det blitt ein tradisjon med eit sommarleg «Røddingmødet», men som slett ikkje kan samaliknast med Arendalsveka, for her er det «kutyme, at man ikke refererer fra mødet», Men Michel Steen-Hansen, direktør for Danmarks Biblioteksforening, skal halde ei innleiing og avslører noko av innhaldet på bloggen sin. Blant anna at berre «20 procent af de danske skoleelever kan rigtig godt lide at læse – mod 43 procent internationalt». Ein ny lesestrategi skal i gang for å snu utviklinga.

EU-direktivet – no på alle skjermar svært nær deg

Skjermbilde 2019-08-14 16.03.42For første gong i dag, 14. august 2019 klokka 11.04, fekk vi midt i fanget ein av følgjene av EU sitt opphavsrettsdirektiv, som vi skreiv så mykje om for eit år sidan. I botnen av trefflista etter eit Googlesøk på namnet til ein norsk sopp-ekspert, under arbeidet vårt med ein lokalhistorisk tekst (jau, han har lokalisert ein sopp til ei tjønn i nærleiken vår, og det skal vere den einaste førekomsten i verda! Men vi vil ha kontakt og høyre meir!).

Men altså i botnen av trefflista denne meldinga: «Noen søkeresultater kan ha blitt fjernet i henhold til europeiske lover om databeskyttelse. Finn ut mer»

PS: Ikkje slik melding på Duckduckgo.

3D-skrivarar og ikkje minst bøker

Skjermbilde 2019-08-12 10.58.17
For ti år sidan såg vi ein 3D-skrivar for første gong i eit bibliotek. Geirr Karlsen på Kongsberg demonstrerer

Den opprinneleg australske, men etter kvart inter-engelskspråklege nettstaden The Conversation har ein tekst av den kanadiske bibliotekprofessoren Paulette Rothbauer som handlar om det vi skriv i tittelfeltet her. Høgst lesbart, særleg om ein tar seg tid til å klikke nokre av lenkene hennar også.

Arendalsveka: – Nei, nei og nei

Skjermbilde 2019-08-11 11.17.31
Men Arendal har eit godt og spennande bibliotek

Hovudoppslaget på kultursidene i Klassekampen laurdag: Lite kulturkamp i Arendal. Og blant undertitlane: «Bare 21 av 1200 arrangementer i Arendal er kulturdebatter … Kulturminister Trine Skei Grande ­stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka».

Ketil Raknes blir intervjua. Han er doktorgradsstipendiat ved Høyskolen Kristiania og har forska på Arendalsveka og registrerer at talet på kultur­relaterte arrangement har falle med 25 prosent frå i fjor til år: «At mange kulturinstitusjoner holder seg unna Arendal i uke 33, er helt naturlig. … Dilemmaet for Arendals­uka er at så å si alle er på samme sted. Konkurransen om oppmerksomheten er veldig sterk, og nyhetstrakta er svært trang. Man må ha store ressurser for å vinne gjennom».

Men Norsk Bibliotekforening er likevel optimistar, med tre arrangement. Mens Nasjonalbiblioteket meiner det er irrelevant for dei: Les mer «Arendalsveka: – Nei, nei og nei»

«Ny» viktig oppgåve for biblioteka

Skjermbilde 2019-08-10 19.58.15
Løpis (papir!) Moss, tidl. 80-tal. Venstrevridd bokkafé under leiing av bibliotekar Jan Tonholt

Den LA-baserte avisa Daily Breeze skriv om den tidlegare Apple-pionéren og sosialistiske aktivisten Rod Holt (84) som har donert ei svær samling venstreorienterte trykksaker og arkivmateriale til eit universitetsbibliotek i same by. Holt hoppa av Apple-toget alt i 1980, men fekk truleg med seg nok bucks til å byggje opp samlinga. Pluss to hundre tusen dollar i løn til ein katalogisator! (ein god skikk når det først er snakk om private donasjonar). Jau, Holt var ein karakter i Jobs-filmen.

Arkivsjefen ved universitetet ser eit stort potensial for samlinga, også fordi dagens studentar då kan «actually touch it and feel what a newspaper or a pamphlet feels like.»

 

Arendalsveka: Smarte byar og lokalsamfunn – utan bibliotek?

Skjermbilde 2019-08-09 18.24.32
Det smarte biblioteket i den smarte byen. Klikk og les

På heimesida til Design og arkitektur Norge (DOGA) får vi vite at dei «samler kommuner, næringsliv og akademia for å utforme felles prinsipper for smartby-arbeid». Og under Arendalsveka vil dei lansere eit «nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn». Vi finn ingenting om bibliotek her, men mykje om kunnskap. I ein rapport frå i fjor er behovet for kunnskap for å få smartare byar gjennomgåande, sjølvsagt.

Men burde ikkje: Les mer «Arendalsveka: Smarte byar og lokalsamfunn – utan bibliotek?»

Viktig nytt om utvida bruk av det pliktavleverte

På Nasjonalbiblioteket sin nettstad Bibliotekutvikling.no i dag finn vi viktig informasjon og instruksjon om «ny tilgang til pliktavlevert materiale i norske bibliotek». Til denne utvida bruken av digitalisert materiale i bokhylla.no har NB støtte i den reviderte pliktavleveringslova med nye forskrifter, og eit utvetydig brev frå Kulturdepartementet. Ei utviding som Kopinor og forleggjarane meiner er forkasteleg og som dei hevdar set stoppar for vidare forhandlingar om e-lydbøker i biblioteka (sjå 14.2.: Lars Egeland i Khrono).