Bibliotekforum med gode råd til «debattbiblioteket»

bibliotekforum 3 14Konstituert redaktør Ingrid Grønli Åm har i Bibliotekforum nr. 3 (som nå både er «på gata» og på nett – side 10-12) intervjua alt fra kulturministeren, en litteraturhussjef og en medieforsker, via en kringkastingsråds- til en PEN-leder. For ikke å forglemme de to biblioteksjefene som har vært mest i søkelyset i denne sammenhengen, nemlig i Kristiansand og Stavanger. Alle gir gode råd, utfra sine ulike innfallsvinkler.

Aller viktigst er det at kulturminister Widvey her slår fast at «Det er biblioteksjefene selv som velger og prioriterer hvordan de vil oppnå målene i den nye formålsparagrafen … biblioteksjefen skal stå fritt til å planlegge aktiviteter ved et folkebibliotek. Bibliotekledelsen … vil innta en redaktørliknende rolle». Og: «Jeg tror det er viktig at biblioteket løfter frem temaer som engasjerer innbyggerne lokalt, for å bevare sin relevans».

Les videre:

William Nygaard er positiv og mener «Den største utfordringen … vil bli politikere i små kommuner, som kan komme til å ville blande seg inn i bibliotekenes program». Og han sier: «Som debattarrangører må biblioteksjefene forstå det samfunnet de er en del av og irritere seg over presserende problemstillinger som ikke blir reist».

Medieforsker Paul Bjerke sier blant annet: «Når det kommer til hvem som skal slippe til i debattene, mener Bjerke at det er et større problem at debattene i fjernsynet ikke utfordrer meninger de fleste er enige om, enn at man slipper til for mange raringer. – På en del felt har jo raringene rett, for eksempel i økonomimiljøer. Hvorfor klarte ingen i det dominerende økonomimiljøet å forutsi finanskrisa?»

Per Edgar Kokkvold, leder av Kringkastingsrådet, mener «Det er bare nettrollene og psykopatene som bør holdes ute. Vi har også et ansvar for at den offentlige samtale ikke forsøples.»

Aslak Sira Myhre: «… forstå hva som er behovene der de er og lage arrangementer som vil nå ut til folk. … Det viktigste er å vite hva man gjør og hvem man gjør det for».

Biblioteksjef i Kristiansand, Anne Kristin Undlien oppfordrer til å «ta tak i spørsmål som er aktuelle i lokalsamfunnet, men biblioteket skal [ikke] være en søppelkasse. Mitt mest konkrete råd er å ta inn dyktige folk til å lede debattene».

Marit Egaas, leder ved Sølvberget kulturhus og bibliotek, råder bibliotekene til å tenke gjennom problemstillinger som kan dukke opp, slik at de vet hvordan de skal håndtere dem».

9 Responses to “Bibliotekforum med gode råd til «debattbiblioteket»”

  1. Tack för denna översikt av reaktioner på kulturministerns statement » Bibliotekledelsen … vil innta en redaktørliknende rolle».
    En ytterligare kommentar: Biblioteksledelsen har även tidigare agerat redaktör. Bibliotekarien och journalisten har — och har alltid haft — mycket gemensamt. Att ur tidens ström försöka välja ut vad som är eller åtminstone anses vara «viktigt» är en av dessa gemensamma uppgifter för bibliotekarien och journalisten. Sålunda skrev skrev redan Gabriel Naudé, en av det moderna bibliotekarieyrkets pionjärer, i sina Råd om inrättandet av ett bibliotek(1627): ”Ty ett bibliotek som är inrättat för offentligt bruk bör vara universellt och detta kan inte bli fallet om det inte innehåller de viktigaste författarna på alla kunskapsfält, i synnerhet konsterna och vetenskaperna”. Delar inte tidningarna, eller åtminstone de tidningar som förtjänar beteckningen «serlös» eller «kvalitetspress», denna strävan efter universalitet och kvalitet?

    Samtidigt har väl biblioteken i flertalet fall strävat efter att spela en konstruktiv roll i sina samhällen. I sina samhällsbyggarroller eftersträvar bibliotekarierna ofrånkomligen (liksom även journalisterna) vissa politiska mål. Vilka är dessa politiska mål? Som svar på den frågan har bibliotekarierna sin yrkesetik, dvs de etiska principerna för hur bibliotekets ska inrättas och hur bibliotekarierna bör utöva sitt yrke.

    Men bibliotekaries roll liknar inte i alla avseenden redaktörens. Bland bibliotekarierna etiska principer ingår, åtminstone som implicita förutsättningar, men vanligen också uttryckligen:
    1) Bibliotekets kosmopolitiska uppdrag. Medan kommunalpolitikern och redaktören av lokalbladet inte nödvändigtvis förväntas ägna sig åt all världens frågor anser sig däremot kommun- eller stadsbiblioteket trots sin lokala förankring efter bästa förmåga (och budget) böra följa Gabriel Naudés råd;
    2) bibliotekets karaktär av icke-vinstgivande institution; biblioteket är inte som så många «medier» ett kapitalistiskt företag.

    Snarare liknar biblioteket public service-medierna och biblioteksledelsens uppdrag t.ex. «Kringkastingsrådets». Bibliotekets roll är dock mer grundläggande och avgörande för samhällets — idag även det globala samhällets — utveckling än någonsin radions eller televisionens. Utan dessa senare skulle vi säkert klara oss i decennier… Men om vi gör biblioteket till ett affärsföretag och eliminerar bibliotekariernas ertik så kommer samhället — också det globala — att gå under efter några veckor. Detsamma gäller internet, som numera är en del av och en fortsättning av biblioteket.

Trackbacks

Leave a Reply