Ser som Solstad (bloggaren på tur, 2 )

Det er snart 50-årsjubileum for «Arild Asnes 1970»: «Arild Asnes i Stockholm. Han skulle reise hjem om noen timer, ruslet oppover Drottninggatan, uten noen som helst grunn, drev som det heter. Hva så han da? Han så, midt i Drottninggatan, midt i Stockholms hjerte, et kjempebygg reise seg, et forretningsbygg, så stort at man knekker nakken når man ser opp på det. Og man blendes, ja man tør ikke se opp på det, for det er dekket med aluminium. Det skimrer. Blinder. En skyskraper dekket med skimrende … sølvpapir. For et syn! For en maktmanifestasjon, for en hyllest til seg seiv. Det var for sterkt, utrolig. Det gikk rett inn i hjernen til Arild Asnes, rett inn, det rammet øyeblikkelig og han begynte å danse på fortauet, automatisk, han sprellet ved synet av sølvpapirskyskraperen, blendet, han klappet i hendene, vriket med beina, lo og klappet i hendene. Sanseløs ramlet han inn døra til den første, den beste kafeen, det var en snackbar, fornem, rett overfor gata til helvetesbygget, sølvet, den sølvsterke arkitektur, han satte seg sanseløs ned og bestilte en flaske øl, og med ett falt skjellene fra øynene hans: han så. Hva så han? Han så Vesten utenifra. slik det ville være å komme hit utenifra, fra en annen verdensdel, og befinne seg i denne snackbaren (fornem). Det var en fundamentalt ordløs oppleveise (slik man opplever trær, morgen, et enkelt jordbær – på en asjett – like så selvfølgelig).»

(Vertikal bruk av panorama-alternativet på iPhone!)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: