Kulturhuskrise

Nrk.no melder at «Kulturlivet rammes igjen»: Ei undersøking viser at det blir 40 prosent lågare aktivitet i år, og ifølgje ein prognose kan billettsalet ved norske kulturhus «falle med så mye som 65 prosent, sammenlignet med 2019».

Utan å kunne vise til nokon statistikk, vil bloggaren påstå at høgare billettprisar har ein del å seie.

Men dette kan bety eit løft for folkebiblioteka, som ikkje er kjende for dyre arrangement, faktisk gratis inngang ofte. Sjå fotoet frå ein presentasjon av ei ny lokalhistorisk bok på Moss bibliotek i førre veke. Stappfullt hus!

Rett nok liten variasjon i hårfargar …

Eit lyspunkt på ein skuggekonferanse

Ein vakker boge x 2

For ein sommar sidan annonserte vi her på bloggen seminaret ”Biblioteket – en ljuspunkt?” i Stockholm i månadsskiftet mai-juni. Biblioteket-tar-saka-bloggarane, finske Mikael Böök og underteikna, var arrangørar saman med Maria Bergstrand frå Världsbiblioteket i Stockholm og Lena Lundgren frå BiS. Sistnemnde har no oppsummert seminaret i Bibliotek i samhälle nummer 3, 2022 og på heimesida deira.

Skuggekonferanse? Jo, konferansen ”Stockholm +50” var ei oppfølging av FNs første miljøkonferanse i Stockholm for femti år sidan. Og, som i 1972, blei det no paralellt arrangert ein skuggekonferanse, ”Folkets forum för miljö och global rättvisa”, ein alternativ «grasrotkonferanse». Der meinte vi det var sjølvsagt med eit bibliotekinnslag.

I ingressen til BiS-artikkelen heiter det: «Tre internationella och tre svenska gäster hade olika infallsvinklar på temat men vid programmets slut kunde ändå en vacker båge skönjas. Den intressanta frågan om vad ett bibliotek är avser BiS att ta upp igen». Så går Lena grundig gjennom kva som skjedde, både på Zoom-delen og den fysiske delen.

Frå BTS-bloggen si side kan vi leggje til at det var ei stor glede å kunne introdusere Emily Drabinski for første gong i Europa. Den erklærte sosialisten er 2023–2024 års president-elect for ALA, den US-amerikanske bibliotekforeininga.

Meirope – ei teneste for dei bibliotekvane

MagsinK, bladet til svenske DIK (forbund for bibliotektilsette ++), har ei sak om at «Så har Meröppet förändrat bibliotekariernas arbete». Dei intervjuar tilsette som stadfestar dette. Ikkje minst handlar det om at dei må leggje meir til rette for folk. Og dei må til skilnad frå før avvise spørsmål frå folk som er der før biblioteket opnar, då dei har rutinar som må utførast før opninga: «– En del verkar tänka att ”om du ändå är på plats kan du väl hjälpa mig”. Då får man förklara att ”jag är upptagen med att förbereda en sagostund som jag ska ha snart” eller vad det kan vara».

Tidsskriftet intervjuar også ein universitetslektor frå Lund som har studert meirope sidan starten. Ho oppsummerer: «– De grupper som tillgängligheten ökar för är de som är fullt friska, har rätt ålder och är vana vid bibliotek. Därför är det viktigt att hela tiden fundera kring vilka som riskerar att stängas ute och hur man kan underlätta för de grupperna».

PS: Vi har etter kvart mange artiklar om meirope her på bloggen.

PS: Vi skreiv nyleg om politiske signal i Oslo om reduserte opningstider ved biblioteka på grunn av stramsparing. Kva då med meirope?

Lydbokbetraktningar

Ambrosius av Milano skal ha vore den første i Vesten som las «stille».

Tenk deg at du bur i ein kommune med berre éin bokhandel (det er 92 slike i Noreg, og 182 utan éin einaste) og der denne helst frontar bøker frå forlaget/forlaga som eig bokhandelen. I Noreg har vi jo fått ei slik «vertikal» organisering i denne bransjen, men du kan trass alt få alle slags bøker om du spør. Og/eller tryglar. Men i lydbokhandelen, i strøymetenestene, er det mykje tettare skott, og tettare skal dei bli, ifølgje Bok365.no nyleg: «Stadig flere uttrykker nå uro over effektene av de forlagsdominerte strømmetjenestene».

I ein slik situasjon kunne det ikkje-kommersielle, uavhengige folkebiblioteket vore Problemløysaren! Om det berre hadde fått god tilgang til lydbøker…

Nokre har godt håp om lydbok-betring for biblioteka med den komande boklova. Vi får sjå.

Meir optimisme (men ikkje for skodespelarar): TV2.no har ei sak denne veka om ein ny type kunstig intelligens som bør gjere det lønnsamt å produsere teknisk gode lydbøker av mange fleire titlar, også for den vesle norske marknaden: «Det kan tenkes at dubbing av filmer og opplesing av lydbøker slutter å være et yrke for mennesker».

Biblioteket – varmestove med stengt dør?

Rett nok ikkje SÅ stengt

Vi skreiv nyleg om folkebiblioteka i UK som førebur seg på å bli varmestover for folk som ikkje har råd til å fyre heime. Sjølv om bustadene her i landet stort sett er betre isolerte, er kulda strengare, og biblioteka våre blir nok også brukt slik. Utan at det har vore snakk om eigne tiltak (?).

Så las vi om ein fersk plan for straumsparing i Oslo. Ifølgje NTB er planen i to delar: «I den første delen av planen skal innetemperaturen i kommunale kontorer settes ned til maks 20 grader. Også på skoler, i barnehager og i flerbrukshaller skal temperaturen ned. Men her er 20 grader minimum». Det går ikkje fram om dette også gjeld bibliotek (vi finn ikkje originalen nokon stad og har ikkje tilgang til Aftenposten, som skal ha skrive meir). Uansett frys du ikkje ved 20 grader, så det går vel bra.

Men del to av planen betyr «reduserte åpningstider i kulturbygg og biblioteker».

Det blir ein stor overgang særleg for brukarane av nybiblioteket i Bjørvika, dominert, som det er i dag, av folk som sit der lenge og jobbar med studium og anna. Då blir biblioteket som møteplass, den store nye trenden på 2000-talet, ein skugge av seg sjølv. Og kva då med meirope? Høyrer vi demonstrasjonstog?

– Alt frå krim til biletbøker

Bøker for unge vaksne

Høgskulen i Volda har godt nytt for alle dei bibliotekarane som på interne postlister og ulike forum spør om råd av typen «Hjelp! Eg treng tips om gode bøker på nynorsk for [sett inn lesargruppe]». Det er Nynorskbok.no frå Nynorsksenteret som Lanserer ny og betre nettside for nynorske bøker.

Dei har no omtalar av rundt 1000 bøker. Og «det finst bøker i ulike kategoriar – alt ifrå krim til biletbøker».  

Du kan enkelt melde deg på nyhendebrevet deira.

Bibliotekarfredag

GLAD i biblioteket

I dagens Klassekampen er det store fredagsintervjuet med Halfdan Wiik, mest kjend som initiativtakar til Besteforeldrenes klimaaksjon, men som ein engasjert kollega blant lesarane av denne bloggen. «I alle år» var han tilsett ved høgskolebiblioteket på Stord, men etter pensjoneringa er han ein to-dagar-i-veka-bibliotekar ved folkebiblioteket i Knarvik. Om dette seier han: «– Jeg liker det så godt! Og for meg er det noe nytt å arbeide i folkebibliotek. Man møter så mange ulike folk, det er et av de få stedene der folk føler at de kan komme innom med ethvert spørsmål. Andre steder må man levere et skjema».

Og på kultursidene figurerer forfattar og bibliotekar Lars Petter Sveen: Kritisk til avslag. «Han er aktuell med ei personlig bok om stamming – et problem forfatteren selv har bakset med i mange år. Det er begrenset med litteratur på norsk om stamming, … Det finnes nesten ikke bøker om stamming i norske biblioteker. De titlene jeg kjenner til, er Knut Faldbakkens kriminalroman «Stammeren» og ei fagbok om temaet».

Oppsnappa i veke 41

Britisk hjartevarme i biblioteka

SKRIVEDUGNAD for Kongressbiblioteket. Prosjektet heiter By The People og handlar om å tyde og taste inn handskrivne brev og dokument så dei kan bli søk- og lesbare for historikarar og andre interesserte. Arbeidet blir typisk konsentrert om avgrensa prosjekt, til dømes dei etterlatne dokumenta etter borgarretssaktivisten Rosa Parks.

BOKLOVA. Du kan påverke boklova, seier den nye redaktøren av Bok og bibliotek, Arne Olav Hageberg, på nettsida til bladet: «Innrettinga på boklova vil til dømes kunna påverka kva som er mogleg å få til framover når det gjeld formidling av lydbøker i bibliotek». Eit tema vi også har skrive ein god del om her på bloggen.

BIBLIOTEK = VARMESTOVE. Cilip, det britiske bibliotekdirektoratet, på eit vis, har laga ei rettleing for bibliotek når dei skal opne for bustadlause og andre som går i fare for å fryse. Fleire hundre tusen husstandar på øya vil måtte velje mellom «heating and eating», heiter det. For mange bibliotek er ikkje dette noko nytt, og rettleiinga inneheld «best practise» frå nokre av desse. Dette kan også bli ein realitet her i landet. Bibliotekaktivisten og twittraren @wylie_alan kommenterer ironisk: «Poor people who can’t afford to turn their heating on, sitting in Public Libraries that can’t afford to turn their heating on, run by Library Workers who can’t afford to turn their heating on is the new levelling up vibe».

NYTT DEBATTBIBLIOTEK PÅ KARL JOHAN. Uniforum skriv om at UiO «Åpner ny debattarena». Det handlar om det restaurerte Domus Bibliotheca på vestsida av Universitetsplassen i Oslo sentrum. Dei har fått seg skreddarsydde lokale for møteverksemd og skal der vidareføre debattserien «Ubehagelige samtaler». 

Wikipedia i dag: Lærestad for kjeldekritikk

Kjelde. Kritikklaus. Men her startar Mossevassdraget. Posisjon:
6637240.47 N. 605343.8 E

Kan vi stole på Wikipedia? er overskrifta på ei sak på Forskning.no denne veka. Svaret er både ja og nei. Dei intervjuar fem forskarar om artiklar om emne dei er ekspertar på, og karaktergivinga sprikar.

Men noko har skjedd over tid. Journalisten seier: «På begynnelsen av 2000-tallet, i forskning.nos første år, fikk vi ofte klager fra leserne om vi brukte Wikipedia som kilde i artiklene våre. Denne kritikken får vi aldri lenger. Nå blir nettleksikonet brukt som kilde i alle medier».

«- Det viktigste med Wikipedia er at det lærer folk kildekritikk». Han som seier dette er Morten Olsen Haugen, bibliotekar med lang fartstid, no seniorrådgivar i kultur hos Trøndelag fylkeskommune. Han held fram: «Før internett vurderte vi tekster etter hvem som hadde skrevet dem og hvor de var publisert. Når en professor skrev kronikk i Aftenposten, stolte vi på innholdet. Men vi leste et innlegg i Klassekampen av en person uten tittel annerledes, som et partsinnlegg. Vi stolte på offentlige utredninger, men var mer skeptiske til en bok fra Pax forlag. – På Wikipedia står alle disse tekstene sammen. Du må vurdere teksten etter at du har lest den».

Elles kan vi lære at i dag er Wikipedia størst: «I Norge har de 73 millioner sidevisninger hver måned. SNL har ti millioner. Norske Wikipedia har 600.000 artikler, mens SNL har 193.000».

Elles kom vi på ei sak i svenske Biblioteksbladet i februar: Beröringsskräcken för Wikipedia är obefogad. Her skriv Karolina Andersdotter liknande ting: «Är vi fortfarande fast i en hierarkisk idé om vem som äger (rätten att förmedla) kunskap? Vad är det som gör en expert?». Og ho har denne lenka til Researching with Wikipedia. Her finst det også ein på norsk bokmål.

Kudos! – ny og viktig, men selektiv

Berre statleg innhald i Kudos

Måndag 10. oktober er det lansering på Nasjonalbiblioteket av Kudos – «nettstedet som samler 17 000 kunnskapsdokumenter i offentlig sektor på ett sted» (18 502 står det på nettstaden i dag, 8.10., så her går det unna). Vidare: «Nettstedet skal gjøre det lettere for deg og andre å få tilgang til offentlig kunnskapsgrunnlag fra departementer og statlige virksomheter som blant annet evalueringer, utredninger, strategier og årsrapporter. Målet er at det skal legge til rette for bedre beslutninger og bedre styring, organisering og ledelse».

Namnevalet kan tyde på ei svært sjølvnøgd statsmakt. Så nøgd at ein kan mistenkje litt sjølvironi hos hen som fann på namnet. For det er nemleg ikkje, som ein kan få inntrykk av, ALT på éin stad. Kudos gir berre dei statlege svara. Og utan lokale kjelder og utan mot-informasjon og debatt får ein ikkje heile biletet. Men her kan eventuelt folkebiblioteket bidra.

Lat oss ta eit døme. Her ein statleg initiert konflikt som bloggaren kjenner godt til:

Les mer «Kudos! – ny og viktig, men selektiv»

«Alternativ» helse på biblioteket?

I Danmark går det no debatt i tidsskriftet Perspektiv om folkebiblioteka skal opne for flaumen av bøker som fremjer «alternative» behandlingsmåtar, preparat osv. Vel, saka er at danske bibliotek for lengst har opna slusene, jamfør fotoet til høgre som vi tok på Dokk1 i Århus i 2018.

Bakgrunnen er ein kronikk av ein bibliotekar i avisa Politiken. Han seier til Perspektiv:

«- Min kritik går på, at bibliotekerne i deres formål skal fremme oplysning, men at købe bøger om alternativ behandling fremmer ikke oplysning. Det er det modsatte. Når det handler om fagbøger, så går kvalitet på, om indholdet bygger på virkelighed eller ej. Der er selvfølgelig fagbøger om for eksempel politik og ideologi, hvor bibliotekerne skal have værkerne på hylderne, selvom det ikke er fakta, men holdninger. Men med fagbøger om sundhed og lægevidenskab er vi på naturvidenskabens grund, og der har vi stor viden om, hvordan kroppen er indrettet, hvorfor man bliver syg, og hvordan man kan blive helbredt». 

Kva er stoda i norske bibliotek? Her er det nærliggjande hausten 2022 å søkje på ein viss medaljongprodusent og sjå kor godt representert han er. I Biblioteksøk fann vi to titlar (der éin ser ut til å vere dobbelt oppført… sukk… Men med ulike ISBN, så då blir det kanskje dobbeltsukk?). Dei står med frå 0 til 21 eksemplar ute i biblioteka. Det er jo ikkje veldig mykje.

PS: Den siste tittelen, «Spirit Hacking Hacking : 4 datamanic emails …», på 9 sider, utan ISBN og med eit litt utradisjonelt forlag, har fått hylleplass berre i Stavanger. Eller handlar det kanskje om hacking av Biblioteksøk? (ironisk smilefjes).

Til innbyggjartorgs?

Frå Spydeberg i nye Indre Østfold kommune

Norsk Bibliotekforening har tatt utfordringa som blant anna blei reist på demokratiseminaret i Stavanger for eit år sidan: Er slaget om innbyggjartorget avlyst? Dei har publisert «en guide om utfordringer man bør se på når kommunen ønsker å samkjøre bibliotek og innbyggertorg/kommunal informasjonsformidling»: Veiledning for bibliotek og innbyggertorg.

Planlegging er viktig, heiter det, og til slutt kjem dei to viktigaste punkta, under overskrifta «Diskusjon»:

  • Innbyggertorg/kommunal informasjonsformidling er kommunens ansikt utad. Bibliotek skal være en uavhengig møteplass og en arena for debatt. Hvordan sikre bibliotekets frie rolle i en sammenslåingsprosess?  
  • Utfordrende kommuneøkonomi og bibliotekets portefølje utvides. Kan bibliotekets samfunnsoppdrag svekkes og biblioteket blir et fagområde «for alt»?

Dette er altså eit «partsinnlegg», og det blir spennande å sjå korleis det blir møtt ute i dei aktuelle kommunane, der den andre parten vil stå sterkt gjennom den nære tilknytinga til kommuneleiinga, rett og slett «kommunens ansikt utad», som NBF seier i rettleiinga. Og om det kjem til konflikt om dette, kor sterkt står biblioteklova og Nasjonalbiblioteket som lovas handhevar.

Her på bloggen har vi skrive mykje om dette, både i inn- og utland, under stikkordet Sørviskontor (som dei heitte for nokre år sidan). Det blir nok ikkje siste gongen.

Oppsnappa veke 40

Ukonverterte handskrivne katalogkort frå 1925. Takk til biblioteket i Gjerstad

KORTKATALOGAR i dronningriket: Slikt førekjem kanskje framleis også her i landet, men meir i det stille?: «Det er nu igen muligt at søge tilskud til retrokonvertering, metadatakonvertering og formatmæssig tilpasning af væsentlige danske kataloger og databaser. Der forventes afsat 2,6 millioner kroner til puljen i 2023».

MEDIENORGE kan bibliotekarar gjerne følgje med på. I bakgrunnen lurer Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiBergen. Oppslaga per 3. oktober 2022 handlar mest om aviser, men også nytt frå bokbransjen. Statistikk er viktig for dei, også bibliotekstatistikk saman med mykje om bokbransjen.

STALINS bibliotek og lesevanar. I Vagant nr 2 omtaler Johanne Elster Hanson boka Stalin’s Library: A Dictator and his Books av Geoffrey Roberts. Diktatoren var ein ivrig lesar med mange kommentarar i margane, men som verken «førte til mer humanitet eller militær klokskap». Paranoiaen hans retta seg ikkje berre mot politiske fiendar men «for eksempel «en vaskedame som gjør rent rommene, eller en bibliotekar som besøker leiligheten under dekke av å skulle sette i stand bøkene»». Han hadde eit eige klassifikasjonssystem for dei 25 000 bøkene i det tretti kvadratmeter store biblioteket. Der han også døydde.

Fenomenet BOKBAD. Dette vanlegaste norske ordet for «levande» forfattarintervju byggjer på NRK-serien Bokbadet frå scena Rockefeller i det tidlegare Torggata bad i Oslo (også påtenkt som nytt hovudbibliotek rundt 1988). NRK ønska i alle fall tidlegare å nekte bibliotek o.l. å bruke ordet om eigne arrangement, men om dei skulle gå til sak, kan ein no vise til artikkelen «Kultur og sundhed – et mangfoldigt felt»: «Askelepion-templet Epidauros fra ca. 500 f.Kr. … bestod af et idræts- og badeanlæg, en koncertsal, et bibliotek, en festsal samt et stort amfiteater. Med denne holistiske tilgang kunne man som en del af et behandlingsophold få stimuleret sanserne ved at lytte til musik, ved at bade og udøve fysiske aktiviteter, ved at læse litteratur og opleve teater og ved at betragte udsmykningen på bygningerne».

Nokre e-bokbetraktningar

Den svenske Bokmessan er over, med blant anna ein debatt om «hur vi ser till att biblioteken kan använda den digitala backlisten för att fullgöra sitt uppdrag». Altså ikkje berre det nyaste nye. Noreg er nemnd i denne samanhengen, og nærmast som «best i klassen»: «[man har] i Norge avtalat med samtliga förlag gällande backlist-böcker fram till år 2000». Hurra!?

Nei, norske forlag kjem då nesten ikkje med e-bokutgåver av anna enn krim, «løkkeskriftbøker» og relativt populære titlar frå dei siste 15-20 åra. Vi har sett litt på dette:

Her søk i Bookbites på dei Brageprisnominerte for skjønnlitteratur for vaksne i 1997 og -98, altså dei siste åra før det første gjennomslaget til e-boka (titlar i alt er tatt frå Wikipedia):

Brit Bildøen 9 av 14 / Kjartan Fløgstad 6 av 49 / Hans Herbjørnsrud 3 av 9 / Liv Køltzow 11 av 14 / Sissel Lie 3 av 18 / Geir Pollen 9 av 14.

Og så nokre frå den førre generasjonen, nemleg vinnarane av Riksmålsprisen frå 1960 til -65: André Bjerke 0 av 31 / Solveig Christow 0 av 34 / Odd Eidem 0 av 33 / Gunnar Bull Gundersen 0 av 23.

Og heller ikkje av nyare bøker finst det mykje digitalt, jamfør den norske Bransjestatistikken for 2021 (pdf, side 15): «Innenfor allmennlitteraturen er sakprosa i liten grad på digitale flater, mens skjønnlitteratur samlet er på 32% og barne- og ungdomslitteratur er på 26%».

Så må vel svenskane sin påstand handle om Nasjonalbiblioteket si digitalisering og fri bruk? Men éin ting er at …

Les mer «Nokre e-bokbetraktningar»

Katie Paterson – ei veke igjen

På Jeløya viser dei blant anna ein ca. 15 minutts film med Paterson og Atwood og fleire av forfattarane på skautur

5. oktober er siste dag av utstillinga hennar, Evergreen, på Galleri F15 på Jeløya i Moss.

Kor las du om henne sist? Kanskje her på bloggen for tre veker sidan i samband med det kjende verket hennar i Oslomarka og på Deichman, The Furure Library – Framtids- biblioteket.