Lahlum tatt på fersken! ;-)

Dessverre, Lahlum, dei raude bannera var ikkje der i 1973

Vi har tidlegare mått hengje ut Hans Olav Lahlum her på bloggen for å ha utvist lita forståing for eit viktig bibliotek-etisk prinsipp, nemleg når han i krimboka «Sporvekslingsmordet» lar detektiven sin, Kolbjørn «K2» Kristiansen, få gjennombrot i ei etterforsking ved hjelp av lånardata, velvillig utleverte av ein bibliotekar på Deichman. Men noko som berre skal vere muleg etter rettsleg kjenning frå ein domsstol. Og då under sterk tvil.

Dette forstår alle i dag, når personvern er eit så heitt og hyppig tema. Lahlum har ikkje protestert på klagemålet vårt, men han ville kanskje hevda at dette var meir ukjend då dei fiktive brotsverka hans fann stad. «K2-serien» hans er nemleg retro-krim frå tidleg 1970-tal. Og tidskoloritten er tatt på kornet. Særleg dei av oss som opplevde Oslo på denne tida blir effektivt sette attende til desse langsame mobiltelefon- og datanettfrie tidene, då narkotikabrotsverka var litt hasjrøyking i Slottsparken og terrorisme eit framandord i utanriksnyheitene. Og alt går føre seg på tidsriktig, sobert Oslo-Vest-språk, med De og Dem og herr, fru og frøken.

Lahlum er sjølv fødd i 1973 og oppvaksen ved Mjøsa, så Oslo-researchen hans må ha vore omfattande. Så er han også ein av krim-sjangerens absolutte skærpingar. Men likevel går han i baret: For i bok nummer 10 i serien, «Svanemordet» (2020), skriv han om eit vitne som ser eit mordoffer (før mordet finn stad) gå ut av – Nasjonalbiblioteket!?

Men i 1973 var ikkje dette namnet på noko bibliotek i Noreg!

Den første trykksaken …

Les mer «Lahlum tatt på fersken! ;-)»

«Drømmen om det store neste internettet»

Frå den verkelege verda. Frå House of Foundation i Moss, 28.10. 2021

I Klassekampen i dag blir vi oppmoda til å «klokka halv elleve i kveld heve glasset og si «lo» høyt og tydelig. For det var den aller første meldinga sendt mellom to noder koblet sammen i et nettverk, nærmere bestemt Arpanet som er forløperen til internett av i dag».

I dag kan vi også lese om ein påstått avløysar til internett: Metavers. Det er Eirik Solheim på NRK Beta som skriv om denne nye (overlevings-)strategien til Facebookgründar Zuckerberg: «Det de vil lage er et slags univers på utsiden av det vi allerede har. En parallell verden som foregår på internett og i datamaskinene våre. De skal kombinere sosiale medier, netthandel, videomøter, spill og underholdning. Denne verden skal du kunne kaste deg inn i ved hjelp av sensorer, mobiltelefoner og VR- og AR-briller».

Kor ser vi biblioteket sin plass i dette?!

Jo, her er det kanskje håp! (ironisk smilefjes) For Solheim minnar om at «ordet metaverse er hentet fra Neil Stephensons novelle Snow Crash fra 1992 og har vært direkte inspirasjon for tredimensjonale virtuelle verdener som Active Worlds og Second Life». Og sistnemnde hadde ei viss oppslutning i bibliotekmiljøet for ti-tolv år sidan. Her er det ein del halvunge folk som sit med solide røynsler!

På den tida hadde ideen om «Norgesbiblioteket» utlevd rolla si i den verkelege verda (det blei aldri noko meir enn ein idé i tidenes mest ignorerte/daudfødde nasjonale bibliotekutgreiing (sjå side 13)), men ideen fekk ein periode kunstig overleving i Second Life.

Unikt bibliotektilbod … ?! (det er fredag)

Klikk og kikk

I den svenske småbyen Flen tar biblioteket i bruk koronatrygg teknologi når dei no opnar igjen. Og dei lanserer dette på TikTok.

Frå svensk-norsk ordbok: Utplåning = utsletting

Biblioteket har fleire tiktoks i denne slakke stilen.

Noko å bli inspirert av her i landet? I Nittedal har dei hyra inn ungdomar til dette. Bra!

Også i ein av dei største norske byane har biblioteket prøvd seg, men der må dei lære seg skilnaden på å og og. Det er jo særleg barn og ungdom under norskopplæring som bruker denne kanalen!

Dette ser ut til å bli ein kort bloggpost. Om det ikkje er meir å melde om Flen på ein lat fredag i juni? Og det er det:

Les mer «Unikt bibliotektilbod … ?! (det er fredag)»

Bibliotek(arar) i litteraturen (eller den bisarre feilkjelda i Bokhylla.no)

Orsak, det heiter jo ikkje bokhylla.no lenger, sjølv om URL-en fungerer, men i overskrifta duger ikkje nb.no og heller ikkje det nye, offisielle namnet «Nettbiblioteket». For dette har ikkje Nasjonalbiblioteket (NB) einerett på, og derfor omfattar det mykje forskjellig anna. Og domenet Nettbiblioteket.no er ikkje i bruk.

Men til saka: Bloggaren blei nysgjerrig på kor viktig bibliotekaren er i samfunnet. Éin veg til svaret kunne vere å fulltekstsøkje i den nemnde basen til NB. Då fekk vi tal vi tenkjer er overraskande høge. Eit søk på «bibliotekar*» gav for dei siste tjue åra 4456 treff i skjønn- og 5118 i faglitteratur. Og heile 1076 treff i barne- og ungdomslitteratur. Pluss 1299 «uklassifisert». Utan at dette betyr at bibliotekarar har hovudroller i desse bøkene. Men å kome djupare i materien er utfordrande, for desse nyaste bøkene er ikkje opne for andre enn forskarar. Ein tur på det lokale biblioteket kan gje eit visst inntrykk, men der må vi bla gjennom kvar bok vi finn på trefflista. Derimot er dei eldre bøkene med treff, 20 302 i alt, mulege å skrutinere. Noko vi kjem til å gjere, innimellom. Mest for moro skuld. Men ein masterstudent kunne vel prøvd seg seriøst?

Men å søkje i denne basen etter litteratur om bibliotek, altså om institusjonen, er ironisk sett ei mykje større utfordring. Her bør du kjenne tittel, forfattar og/eller personnamn, stad, emneord og tema. Kvifor er dette så vanskeleg i biblioteka sin eigen base?! Jo, mange har sikkert støtt på det; …

Les mer «Bibliotek(arar) i litteraturen (eller den bisarre feilkjelda i Bokhylla.no)»

Frå folkedjupet (det er fredag II)

Det kan fort oppstå rykte om kva tilsette gjer etter stengetid. Klikk og kikk (reprise)

I 2009 på Flashback skreiv ein svensk bibliotekar: «Jag får ofta intrycket av att folk i allmänhet inte har en aning om vad vi som jobbar på bibliotek faktiskt jobbar med. Därför får ni nu möjligheten att få reda på det. … Jag svarar på allt, men förbehåller mig rätten att vara sarkastisk».

På dei elleve åra har det gått i bølgjer, men det har blitt i alt 200 spørsmål, nokre dønn saklege, andre ikkje, men likevel lesbare, i alle fall ein fredag i november.

Takk til peterals.

Bibliotekhumor

Dette er ein kategori, stikkord eller tægg her på bloggen. Kvar tysdag (nesten) har vi sidan i sommar presentert ein slik, med tru på at bloggen (også) kan ha verdi som oppslagsverk. «Bibliotekhumor» har vi knytt til i alt 35 blogginnlegg. Her er det stort og smått. Men til dømes fann vi i april, i starten av koronaen, litt trøyst i ein nyare norsk klassikar. Men av ein forfattar som insisterer på at han ikkje driv med humor.

Meirope, på Eidsvoll?!

Vi må ha tatt grundig feil då vi her om dagen dødsdømde dei meiropne bibliotektilboda med bakgrunn i korona-epidemien og krav til trygge publikumslokale. For i dag fann vi først dette frå Deichman om berre å «korte ned på ordninga» og så dette frå Eidsvoll bibliotek om klargjering for meirope tilbod. Rett nok med atterhald: «Så fort koronasituasjonen tilsier det… ».

Men det kan vere fleire grunnar til at lånarar ikkje har lyst til å låse seg inn og risikere å vere aleine på kveldstid på Eidsvoll bibliotek.

Men ha ein god Halloween 🙂

Å kassere eller ikkje kassere

Vi framsnakka ein bibliotekblogg i går, og då tar vi ein til med det same, ein som passar bra på ein fredag, nemleg bloggen «Trangt i hylla», med undertittelen «Kassering med glimt i øyet». Utgjevarar er Vikengeriljaen*, med ei viss Jannicke Røgler som sjefsbloggar.

Innlegget vi stoppa spesielt opp ved handlar om boka «Analyse og vurdering av norske biblioteksystemer. Strategisk IT-analyse for folkebibliotek 1995-2005». Men denne skulle dei då ikkje kassert, tenkte vi, for dette er jo bibliotekhistorisk viktig! Men så fann vi henne i Nettbiblioteket. Då får det vel gå.

* Vi hadde verkeleg ikkje trudd at rebellar som den tidlegare Buskerudgeriljaen så lett hadde kapitulert for Sanner sitt Sanselause Samanslåingsstrev! Dei kan umuleg ha fått med seg østfoldingar på dette 😉

Det er fredag 2

Feilstavinga av «bibliotek» – med berre éin i – på eit skilt av stein ved Frosta bibliotek har vel snart gått verda rundt, etter at blant anna TV2 klinte til. Feilen vil bli retta, men så billeg som råd, med ei pålimt metallplate.

Men dei er ikkje aleine. På Atekst finn vi 246 «biblotek», med 2012 som «topp-året» og då med Østlandets Blad som den klare «vinnaren».

Men apropos: I Kristiansand er feilstava sykkelvegskilt kunst og ikkje fake news. Ei sak for biblioteket!

Og apropos: Her i Moss har denne medvitne fotomanipulasjonen på skiltet om byens tusenårsstad, oppdaga av bloggarens svenske tremenning, aldri blitt retta.

Det er fredag

«Lei kona? Lei kano!». Ein gong på ironiens 1990-tal kunne vi lese dette på eit reklameskilt for kano- og kajakkutleige i ein østfoldby på fire bokstavar. Tretti år seinare, når no pendelen har slått motsett ut, til dei lett-krenkelege sin fordel, er slagordet sjølvsagt blitt umuleg. Og burde vore dobbelt umuleg for bibliotek som måtte innføre det same tilbodet. Om dei då ikkje vel å bryte gratisprinsippet. For å seie det slik.

Apropos reinhald av bøker (det er fredag)

Skjermbilde 2020-04-23 14.47.48fagforumet Biblioteknorge i 2001 kom det eit spørsmål om reinhald av bøker: «Er det fortsatt støvsuging som er det mest effektive eller er det bedre å bruke «statiske» kluter?»

Sjå også «Sju forslag for den nære framtida».

Underteikna svarte at også her «må vi da også kunne gå til litteraturen, ikke nødvendigvis bare faglitteraturen (025.84?), men Skjønnlitteraturen: Det grunn til å sitere fra Dag Solstads «T. Singer», side 211 i førsteutgaven, der hovedpersonen, bibliotekaren T. Singer, nettopp har begynt sitt virke ved Deichmanske bibliotek på Hammersborg, et avsnitt som i all sin avslørende og eksistensielle (biblioteks-) gru vil måtte bli stående som et av de sentrale avsnitt i bibliotekarlitteraturen, men som (altså) også vil kunne bringe faget generelt og bokpleien spesielt store skritt framover! Jeg tenker sjølsagt på Singer-trikset, som framgår av de siste setningene i sitatet: Les mer «Apropos reinhald av bøker (det er fredag)»