Ferdig snudd stein i Trondheim. Frå museet om Klemenskirka
Kommunane er i full gang med å førebu revidering og saldering av budsjettet. Korleis vil det gå med folkebiblioteka?
Eit tidleg signal vil kanskje kome frå Trondheim. Kommunal Rapport skriv i dag at kommuneleiinga «må snu alle steiner for om mulig å spare kostnader som kan benyttes til å saldere inntektsbortfall og kostnadsøkninger som staten ikke fullt ut kompenserer.»
I ei orientering fra finansrådmannen til formannskapet heiter det at «kommunen forventer å spare «ikke ubetydelige beløp» på en rekke tiltak som ble presentert for formannskapet torsdag».
På Bok365.no kan vi i dag lese om at «Litteraturhusene i Oslo, Bergen, Fredrikstad, Skien og Trondheim, har gått sammen om et brev til kulturdepartementet hvor de ber om tiltak mot den akutte situasjonen som har oppstått».
Dette må ein jo ha sympati for, men, som vi før har skrive, «biblioteka sine gratis tenester betyr jo ikkje økonomiske tap for nokon, så der er det ingenting å kompensere for i denne situasjonen. Men korleis skal Noreg få biblioteka på beina igjen etter at dette er over, når kommunekassene er endå meir slunkne?»
Les blant anna kva Oslo sin byrådsleiar, Raymond Johansen, seier i Klassekampen i dag (for abonnentar):
Bloggaren er med ujamne mellomrom hundepassar i Sund på Sotra, sidan 1. januar i nye Øygarden storkommune (lang er han i alle fall, og smal). Så blir det turar i fjellet, mellom regnskylla og stormkasta. I dag fann vi, Pia (1) og eg, denne plakaten ved inngangen til fleire av dei flotte turstiane på øya som DNT og mange andre gode krefter står bak. Ved dette høvet også Nasjonalbiblioteket, sjå foto av plakaten. NB finst ftm. snart over alt!
Ein strategi frå den amerikanske borgarkrigen. Ingen bør kjenne seg trefte, for å finne ein illustrasjon her var ikkje enkelt. Kjelde: Library of Congress
Den nasjonale bibliotekstrategien for 2020-2023 blei lansert måndag under namnet Rom for demokrati og dannelse. Følgjarane på denne bloggen forstår at tittelen slår an her i garden. Men korleis blir innhaldet og gjennomføringa, for å spørje som dommarane i kunstløp? Det avheng sjølvsagt av pengane på begge, eller alle tre, budsjettnivåa. Og av viljen og evna til å omsetje vyane i konkrete tenester for bibliotekbrukarane.
Men først (og kanskje viktigast, skal ein døme etter tittelen ovanfor): Dette er framleis, som den førre, aller mest ein statleg strategi for det statlege Nasjonalbiblioteket. Og så dryp det litt på kommunane og folke- og skolebiblioteka deira. Slik er og må alle slike statlege strategiar vere i vår tid, også medrekna den svenske av året, berre at dei får mykje meir pengar til bibliotekopprusting i kommunane enn her (sjå fotnoten nedanfor med litt historisk og anna utdjuping).
I den norske nasjonale bibliotekstrategien blir vi presenterte for ei liste med seks tiltak innan formidling (dei to andre «hovedlinjene» er samarbeid og utvikling og infrastruktur, men dei lar vi liggje no). Her er dei tre første og etter vår meining viktigaste formidlingstiltaka: Les mer «Bibliotekstrategiar under kapitalismen»→
Vi skreiv om det for ei veke sidan, om at kommunebudsjettet kan bli sitjande med ein kolsvart svarteper når regjeringa, med Siv Jensen i si sentrale rolle, skal sy bompengeforliket saman med statsbudsjettet for 2020. Og då kan det bli ekstra svart for biblioteket i fleire kommunar. Eigedomsskatten skal jo også ned.
Til Klassekampen i dag seier Ketil Raknes, SV-ar og tidlegare politisk rådgjevar i Kunnskapsdepartementet og statssekretær i Miljøverndepartementet, at «En ekstremt viktig driver for økte utgifter, er at Nasjonal transportplan ikke er et bindende dokument. Det kan sammenlignes med en stor samling uforpliktende politiske løfter. NTP er bare hva politikere ønsker å gjøre dersom de har ubegrenset med penger. Så er det slik at det er statsbudsjettet hvert år som er bindende. Og der må samferdsel inn og konkurrere med sykehus, skole, miljø og pensjoner.»
I en avisbunke fra juni finner vi Morgenbladet nr. 23, der den britiske litteraturprofessoren og forfatteren Terry Eagleton er intervjua av Ingrid Grønli Åm (nå med flere svært gode intervjuer i MB, men også kjent som vikarierende redaktør av NBFs salige Bibliotekforum i 2014). Eagleton var i Bergen for å foredra om «krisen i humaniora». Han har markert seg sterkt imot ulike myndigheters markedstilpassing av høyere utdanning og forsking, noe han mener rammer humanistiske fag spesielt sterkt: «- Krav om markedsretting, publikasjonspoeng og tellekanter går særlig utover humaniora … fordi de humanistiske fagene ikke kan måle sin verdi i hverken nytte eller penger».
Grønli Åm spør Eagleton om hvordan humanister bør svare når de blir bedt om å gjøre seg nyttige? «- De burde si at de ikke er nyttige, og at det er hele poenget», svarer han. «Vi er vidunderlig nytteløse!»
Biblioteket tar saka #librarycase 