Archive for ‘Fleirkulturelt’

februar 23, 2023

Hugs russarane

På Deichmanske bibliotek i Bjørvika har dei bra med bøker på russisk (mars 22).

På nettstaden til Danmarks Bibliotektsforening kan vi lese at «Rusland er en kulturnation». Dette er ei oppmoding frå Paw Østergaard Jensen, DB-leiar og kulturpolitikar (S), om å ikkje bryte med, men «samarbejde med ikke statslige kulturpersoner, institutioner og grupper i Rusland, der evident ikke samarbejder med Putins regime». 

Og når det gjeld litteratur og bibliotek: «Man skal passe på med ikke at slukke ilden med en brand, for så er der intet at bygge på efterfølgende. Folkebibliotekerne har som den største kulturinstitution lokalt også et særligt ansvar for fortsat at præsentere russisk kultur og litteratur».

Dessverre ønskjer ikkje bibliotekorganisasjonane i dei to krigførande landa å samarbeide, sjølv om vi i eit blogginnlegg 3. mars i fjor oppfatta tonen i den russiske som «humane and peaceful». Men det er nok lettare for dei enn for kollegaene i Ukraina. Det er i alle fall bra at fleire viktige bibliotekorganisasjonar i verda har sagt nei til å fordømme den russiske bibliotekarstanden.

DB har også ein artikkel om korleis biblioteket i Ålborg løyste bibliotekbehovet til dei ukrainske flyktningane i kommunen.

februar 3, 2023

Bibliotek + frivilligsentral = Sant!

På Skjønhaug i Indre Østfold deler FS og B lokale

Dette er kanskje inga stor sak, og ikkje har vi nokon særleg kunnskap om dette heller, men når to e-postar om dette kjem same føremiddag, er det vel meininga at vi skal sjå nærmare på det:

Den eine e-posten kjem med det nyaste nummeret av Tidsskrift for samfunnsforskning og ein artikkel om Frivilligsentralane i Noreg: Har dei ein bindeleddsfunksjon? Ordet bibliotek er nemnt i samanheng med kven FS samarbeider med, men berre i ein parantes: «Kommunen (f.eks. sjukeheim, bibliotek)». Det finst ikkje eigne tal for bibliotek.

Er ikkje det litt rart, tenkjer vi? Vi har jo sett så mange stader at FS og bibliotek samarbeider nært, ikkje minst om SPRÅKKAFÉAR.

På dei tre første sidene av eit Googlesøk noterer vi desse stadene med slikt samarbeid: Klepp, Moss, Selje, Time, Hof, Nordby, Gran, Rennesøy, Løkken, Meldal, Narvik, Øygarden, Rykkinn, Askøy, Tøyen, Sarpsborg, Nord-Fron, Oppsal, Furuset, Våler i Viken (men snart i Østfold!), Lillesand, Saltdal, Kongsberg, Ringerike, Herøy, Askim, Hustadvika, Hjelmeland, Rendalen, Halden, Fauske, Skjønhaug, Byåsen, Heimdal, Ranheim, Rennesøy, Knarvik, Sula, Hamarøy, Holmestrand …

Den andre av e-postane i dag er frå Kulturdepartementet om Økt satsing på frivilligsentraler. Og med nye forskrifter og ei tilskotsordning med krav om samarbeid med kommunale instansar. Her må det vere potensial for kontakt og samarbeid, om det ikkje alt finst.

oktober 31, 2022

Sverige: Bibliotekar og ANGJEVAR?!

Dei som låner bøker på desse språka på biblioteket i Borås, vil nok gå fri.

Det blei blåbrun styring i Sverige nyleg, der ytre-høgrepartiet Sverigedemokraterna (SD) var den store vinnaren og for første gong med innverknad på ei regjering. SD har lenge sagt at kulturpolitikken er viktig for dei, slik vi alt har sett på kommunalt nivå, der dei direkte har markert seg i medievalet i bibliotek der dei har vore i maktposisjon. Og no har dei kome i slik posisjon i mange fleire kommunar.

Til no etter valet har dei ikkje tona flagg på slike område som mange hadde venta, men i regjeringserklæringa har dei fått gjennomslag for «att kommuner och myndigheter måste informera Migrationsverket och Polisen – om de i sin verksamhet upptäcker personer som vistas i Sverige utan tillstånd». Og: «Genom informationsplikten ska möjligheterna att leva i landet utan tillstånd försvåras».

Regjeringa har ymta om unntak frå denne regelen, men dei vil neppe gje etter for motstanden frå alle fagfelta der organisasjonar har protestert. Frå bibliotekhald er dei fleire. Til MagasinK, bladet til DIK-forbundet, seier ein fleirspråkbibliotekar i Borås: «Enligt lag ska vi vara ett öppet rum dit alla får komma – då kan man samtidigt inte ange folk som kommer hit. Det går inte ihop». Til Biblioteksbladet seier ein høgskolebibliotekar: «Vi som arbetar på biblioteken måste lova varandra detta: Vi vägrar ange».

september 1, 2022

«Digital forvaltning for alle?»

Dette er tittelen på eit halvdagsseminar, med undertittelen «For mange er digital forvaltning en selvfølge, men hva med de som ikke kan eller vil bruke de muligheter digital forvaltning gir?» Dette er i regi av Avdeling for forvaltningsinformatikk, Institutt for Privatrett ved UiO og finn stad 29. september.

Slikt er høgaktuelt for særleg folkebiblioteksektoren, som det no er dokumentert at må ta mykje av støyten når etatane ikkje gjer jobben med tilrettelegging. Vi var nyleg inne på dette i samband med rapporten om Problema med datahjelp til NAV-klientar.

Her hadde Ingeborg Gihle, bibliotekar på IMDi og ny leiar av Flerkult, ein kommentar om Sintef/NAV-rapporten «Nyankomne flyktningers digitale hverdag». Og i går skreiv same Ingeborg på Biblioteknorge-lista om «den nasjonale brukerundersøkelsen for introduksjonsdeltakere» som startar 27. september.

juli 12, 2022

Bibliotekbrukeleg mangfald

I tillegg til Nasjonalbiblioteket sin folkebibliotekstatistikk og «befolknings- undersøkelsen 2022» (på tittelbladet: «Landsrepresentativ brukerundersøkelse Juni 2022») publiserer no Statistisk sentralbyrå (SSB) at «71 prosent av barn mellom 9 og 15 år med innvandrer- bakgrunn hadde vært på folkebibliotek i løpet av et år. Blant barn i hele befolkningen var det en lavere andel, 58 prosent, som hadde vært på folkebibliotek». Dette kjem frå rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn, ein tilleggsrapport til Norsk kulturbarometer 2021.

I rapporten kan vi også lese at bibliotek «var det mest populære kulturtilbudet blant personer med innvandrerbakgrunn. Derimot var det en betydelig lavere andel som benyttet seg av folkebibliotekenes digitale tjenester, med 17 prosent».

SSB-rapporten har fått dekning viktige stader, blant anna i Utrop og Forskning.no. I rapporten finn vi også ei nyttig «Tidslinje koronatiltak for kultur 2020-2021», sjå side 101.

mars 17, 2022

«De gir deg lånekort. Låne bok, turklær, alt mulig»

I all hast: Overskrifta er frå eit intervju med ein flyktning her i landet, som for første gong opplevde eit gratis bibliotektilbod. Sitatet er tatt frå ein rapport som blei lansert i dag av IMDi: «Nyankomne flyktningers digitale hverdag».

IMDi har ikkje snudd seg rundt etter 24. februar for å produsere denne rapporten, for sjølv om ein ikkje skulle tru det i norske hovudstraums media, er det faktisk fleire andre flyktningkriser i verda no. Ukraina og ukrainarar er ikkje nemnde i rapporten, men dét er Syria, Tyrkia, Afghanistan, Eritrea, Kongo, Sudan, Somalia, Uganda og Jemen. 52 flyktningar frå desse landa er blitt intervjua om korleis dei «bruker digitale verktøy og tjenester, med vekt på informasjonsinnhenting, nyheter og kommunikasjon». Målet var å «gi anbefalinger om hvordan IMDi og relevante sektormyndigheter bedre kan tilpasse sine digitale tjenester for denne målgruppen».

Medrekna folkebiblioteka, må vi tru. Vi kan lese at «30 prosent oppga at de bruker …

read more »
august 22, 2021

Mens vi ventar på Taliban

110 treff i søk på «Taliban» på Deichman. Klikk og kikk

>> Sjå også fråsegna frå IFLA om Afghanistan

No lurer mange (men ikkje alle) på om Taliban har endra seg sidan sist, om dei har blitt meir tolerante i høve til dei ikkje hundre prosent rettruande og til motstandarar lokalt og globalt. Mens vi ventar kan vi lese ei bok som blant anna Deichman i har i hyllene: «The Poetry of Taliban».

Morgenbladet skreiv blant anna dette då boka kom ut i 2012:

«Dette er bare menn som skriver poesi og er talibanere. De snakker om ting som opptar dem, noen ganger på svært kunstnerisk vis, andre ganger på et svært enkelt språk», sier redaktør Felix Kuehn om poetene til The Bureau of Investigative Journalism. Han hevder poesien forteller mye om tankesettet til de stolte og ofte dypt emosjonelle Taliban-krigerne. Den norske terrorforskeren Thomas Hegghammer sier seg enig. «Dette kan være den første poesisamlingen av strategisk betydning».

Utan å ha opna boka kan vi ikkje seie om ho også inneheld hyllingsdikt om øydelegginga av folkebiblioteket i Pul-e-Khumri i 1992. Så seier Wikipedia: «The library contained over 55,000 books and old manuscripts and was considered by Afghans as one of the most valuable and beautiful collections of their nation and their culture». Edgardo Civallero (gamal kjenning på bloggen) skreiv om dette i nettidsskriftet «Information for Social Change» (sjå lenke nedanfor i Blogroll): «When memory is turn into ashes…», gå til Part 3.

Ikkje veit vi heller om poetane skriv om …

read more »
november 26, 2020

Medmenneskeleg bibliotekbygging i Chicago

I mangel av foto med CC-lisens, eit utsnitt av fotosøk på «Little Italy Branch Library»

Vi blogga i går om at biblioteka må kunne gjere noko for å motverke einsemd for norske studentar – og for folk i tre forstadar i Chicago. Det siste hadde vi frå ei ny bok:  «Ensomhetens århundre» av britiske Noreena Hertz. Men her fann vi berre uklare referansar, før vi no las boka grundigare:

Det interessante med Chicago er ikkje at dei har bygd nye bydelsbibliotek, noko som i seg sjølv fremjer sosial kontakt, jamfør PLACE-prosjektet, men at dei nyleg har fullført tre bustadprosjekt der bibliotek er sentrale og heilt integrerte.

I Noreg betyr nye, urbane bustadprosjekt typisk høg standard med tilsvarande prisnivå og påfølgjande gentrifisering. Men i nybygga i desse tre Chicago-bydelane er det ulike prisnivå, noko som bidrar til at biblioteka blir reelle fleirkulturelle og -sosiale møteplassar. Hertz skriv blant anna:

read more »
november 23, 2020

Bibliotek for filosofisk interesserte kurdiske flyktningar …

… og andre leselystne og kunnskapstørste flyktningar og huslause i Athen. Forlaget Verso har ein artikkel på bloggen sin om den venstreorienterte, fleirspråklege bibliotekbilen ECHO som køyrer rundt 400 km i veka til 11 stopp i og utanfor den greske hovudstaden der det finst flykningleirar. Nokre stader kjem dei ikkje inn; dette er kontroversielt i dagens Hellas. Dei baserer seg på spreidde løyvingar, bokgåver og frivillige. Du kan også støtte dei økonomisk.

PS: Det står at dei har fått bøker frå «a closing multilingual library in Sweden». Det må vere Internationella biblioteket i Stockholm som dei lokale styresmaktene presterte å dele opp og rasere i fjor. Då skreiv vi om dette og andre aktuelle bibliotek-trugsmål og kampmetodar i den svenske hovudstaden.

september 4, 2020

Det fleirspråklege

Mytisk fleirspråkleg opphav. Av Pieter Bruegel den eldre (Offentleg eigedom)

No på ein fredag morgon i tidleg september kjem det inn i bloggarens e-postkasse eit nummer av tidsskriftet Edda om «litterær flerspråklighet». Ifølgje leiarartikkelen er heftet «en frukt av symposiet ”Flerspråkig litteratur och läsaren” som anordnades av den internationella Forskargruppen för flerspråkighet i nordisk-baltiska litteraturer vid Östersjöns författar- och översättarcentrum i Visby i mars 2019».

Det handlar om det fleirspråklege og litteraturen, og dermed meir om forfattarars formidling av bodskap enn om til dømes bibliotekarars formidling av forfattarars formidling.

PS: Edda er eitt av dei permanent opne (OA) tidsskrifta på Idunn.no. Men dei som var opna ekstraordinært i samband med koronaen får vi no vite, i svar på e-post-spørsmål til Idunn.no, at «ble stengt 12. juni, etter at bibliotekene åpnet igjen».

No er altså alt normalt igjen. Men også for risikogruppene …? (veit nokon om dette er ein offisiell dato, og erklært av kven?)

juli 2, 2020

– I seg selv er ikke biblioteket nok

Skjermbilde 2020-07-02 11.50.45Nye Deichman i Bjørvika i Oslo er eit godt høve til å snakke bibliotek. Dette gjer rektor, instituttleiar og tre forskarar ved ABI ved OsloMet på Khrono.no 18. juni. Bodskapen deira er, naturleg nok, utdanning av bibliotekarar, og her er det særleg ei utfordring dei  «tar på alvor og jobber videre med: Å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn. Norsk biblioteksektor trenger bibliotekarer som speiler mangfoldet i samfunnet».

>> Fotoet: 9. desember var sist bloggaren såg Nye Deichman. Seinare har koronaen gjort offentleg kommunikasjon dit lite freistande. Heldigvis finst det også bibliotek i gangavstand.

juni 4, 2020

– The systemic machinery of racism does not sleep and neither should we in our efforts to counter it

Skjermbilde 2020-06-04 12.22.21I USA var (vel?) BCALA (The Black Caucus of The American Library Association) først ute på bibliotekfeltet med ei fordøming av Increased Violence and Racism Towards Black Americans and People of Color i samband med drapet på George Floyd.

Initiativet har førebels fått tilslutning av SSRT (The Social Responsibilities Round Table) og ALISE (Association for Library and Information Science Education) som organiserer utdanningsinstitusjonar innafor bibliotekfag og tilsette og studentar ved desse i både USA og Canada.

Og – sekundet før vi skulle klikke «publiser» – sjølve ALA (Americal Library Association). Dei har opna denne saka for twitter-taggen #librariesrespond, der det truleg vil kome mykje meir av det same.

november 27, 2019

Sjå opp for falske universitet. Og bibliotek?

ag3nt 58

Skarp situasjon i bibliotek. Sjå opp for slike. Kjelde: Wikimedia Commons.

Dei US-amerikanske immigrasjonsovervåkarane i ICE har oppretta eit falsk universitet eine og aleine for å tiltrekke seg og fakke utlendingar med studievisum, men som ikkje har returnert til heimlandet etter at det har utløpt.

Den dagen ICE har lese Andreas Vårheim sin artikkel om korleis «illegale» innvandrarar i USA kjenner seg tryggare på folkebibliotek enn dei fleste andre stader, dukker det vel opp falske bibliotek også? Eller dei bruker ekte bibliotek. Så vér på vakt.

 

juni 26, 2019

Sommerles.no gjev gode resultat, men det er mykje meir å vinne

sommerles logoheimesida til Møreforsking les vi om evalueringa av kampanjen Sommerles.no:

“Analysearbeidet er ikkje ferdigstilt enno, men foreløpige resultat viser at det er mykje å vinne på betre samarbeid mellom skule og bibliotek.” Det handlar om at “born som deltek i Sommarles.no taper svært lite lesekompetanse over sommaren, medan born som ikkje deltek taper vesentleg meir”.

Men dei 105 000 deltakarane (2018) er berre 26 prosent av elevane, så her er det eit stort uutnytta potensial. Alle fylka er med, men altså langtfrå alle kommunane.

Og for ungar som bruker andre språk enn norsk er det verkeleg mykje å hente.

juni 21, 2019

Canada: Biblioteket i front for urfolket

I byen Thunder Bay (110 000 innb.) ved vestkysten av Dei store sjøane markerer folkebiblioteket seg som ein nøkkelinstitusjon når det gjeld integrering og i kampen mot rasisme. I ein større reportasje i riksavisa The Globe and Mail handlar det særleg om verknadene av kvite fordomar mot grupper av urfolk, også i den lokale politistyrken, men også her har biblioteket bidratt positivt. Eit av våpna er poesikveldar!

Dette er ikkje minst resultat at eit medvite arbeid av biblioteksjefen, briten John Pateman, ein bibliotekar vi har følgt i fleire år.

Translate »