BI-rapporten: MYKJE interessant også om bibliotekbruk og «Bokhylla.no»

>> Oppfølging 10.1.: Bokbransjen vil ha ny lesepolitikk, men kva med biblioteka?

I Klassekampen i dag er hovudsaka på kultursidene at «Forlagene hevder nordmenn leser 13,6 bøker i året. En ny undersøkelse kommer fram til tallet 8,5.» Og forsidehenvisninga har vi som ingressbilete her, med tittelen «Knuser bokorm-myten!»

Det handlar om «Bokforbruk, bibliotek og lesing i digitale tider«, rapport nummer 4 frå BI sitt forskingsprogram «Digitisation and Diversity» (som vi har skrive om i tre tidlegare bloggpostar.)

Den dramatiske skilnaden i boklesing per nordmann kjem av at forlaga sine undersøkingar ikkje tar omsyn til utdanningsnivå. Dette meiner Anne-Britt Gran, leiar av programmet. Ho seier til avisa: «Begge undersøkelsene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi har i tillegg vektet på utdannelse, siden kulturforbruk i så stor grad korrelerer med lengden på folks utdannelse.»

Men verken Klassekampen eller dei som (i løpet av torsdagen) har sitert avisa eller publisert NBT-meldinga som byggjer på henne, nemner noko som helst av det svært interessante i rapporten om både bruken av «Bokhylla.no» og generell bibliotekbruk. Blant anna om lån i ulike former og på ulikt leseutstyr (framleis klår førsteplass til papirboka) og om ventetider på dei ulike boktypene (få klagar på nokon av dei).

Interessant er det også kva bibliotekbrukarane trur om bibliotekframtida: Les mer «BI-rapporten: MYKJE interessant også om bibliotekbruk og «Bokhylla.no»»

Nasjonalbiblioteket no over alt. Nesten

Bloggaren er med ujamne mellomrom hundepassar i Sund på Sotra, sidan 1. januar i nye Øygarden storkommune (lang er han i alle fall, og smal). Så blir det turar i fjellet, mellom regnskylla og stormkasta. I dag fann vi, Pia (1) og eg, denne plakaten ved inngangen til fleire av dei flotte turstiane på øya som DNT og mange andre gode krefter står bak. Ved dette høvet også Nasjonalbiblioteket, sjå foto av plakaten. NB finst ftm. snart over alt!

Men er det så merkeleg? Ifølgje tildelingsbrevet deira for 2019 har dei eit budsjett på 0.58 milliardar. Det er over ein tredel av … Les mer «Nasjonalbiblioteket no over alt. Nesten»

Norden får endeleg glede av Nasjonalbiblioteket

Skjermbilde 2019-12-31 16.40.47Som kjent har berre norske datamaskinar tilgang til det digitaliserte norske materialet i Bokhylla.no, ei uforståeleg haldning frå avtalepartnar Kopinor, som altså må meine at tilgang for dei rundt 15 millionar andre som kan lese nordiske språk vil undergrave salet av norske bøker som (per dato) er atten år gamle og eldre!

Men det finst tenester som er frie. Det norske Nasjonalbiblioteket er eit formidabelt «debattbibliotek» for folk i hovudstaden, og no strøymar dei mange av arrangementa sine og legg dei fritt ut både på video og podcast. Til dømes Terje Tvedt sine seks foredrag nyleg «mot samtidens historieløshet». I tillegg til kor viktig dette temaet er i tida vi lever i (det sjette og siste foredraget heiter «Er verden på vei mot stupet?»), er det modig gjort av arrangøren. For om Tvedt kanskje er ein av dei mest profilerte og populariserande samfunnsforskarane i landet, er han ikkje lite kontroversiell.

PS 1: På Steigan.no er det tilløp også til sakleg debatt etter at foredraga blei pusha der. Men NB burde også hatt kommentarfelt. Ein så stor organisasjon har råd til moderering av viktige debattar.

PS 2: Her på bloggen har bibliotekvenen Terje Tvedt fått meir enn heiderleg omtale etter eit fordrag på bibliotekleiarkonferansen i Drammen i 2007.

Larvik: Bibliotek-rekonstruksjon før og no

IMG_6659

>>Nytt 24.11. kl 19: Høg temperatur på FB-gruppa «Ikke flytt biblioteket i Larvik», bl.a. etter at red. i Østlands-Posten frontar flytting ut av sentrum. Gruppa har p.t. 2846 medlemmar!

Bibliotekbrannen i Larvik denne veka er trist som f for alle bibliotekvennar og eit reellt tap i lang tid framover for larvikingane og for dei tilsette. Omfattande bibliotekbrannar skjer heldigvis ikkje ofte, og her i landet skjedde det vel (?) sist i Kongsberg i 1988, i alle fall når vi snakkar om hovudbibliotek og i ein by. Hovudbiblioteket i Oslo var nær granne til den høgreekstreme terrorbomba 22. juli for åtte år sidan og måtte halde stengt i to månader, men samlingane blei ikkje spesielt sterkt råka.

>> Hugs at Larvik bibliotek eigentleg skulle vore ein «firkløver», men den fjerde bygningskroppen, med to etasjar, blei ikkje bygd. Sjå tidsskriftet Byggekunst, nr. 3, 1986.

Éin ting er dei fysiske samlingane. I dag har vi Depotbiblioteket til sånt, men kor mange antikvariat er ikkje nedlagde dei siste åra. Politikarar og andre spare-kåte kan tenkje at digitaliseringa gjer det enklare og billegare, men er det sant? Korleis er det eigentleg å rekonstruere eit skikkeleg bibliotek på 2020-talet?

Og korleis vil politikarane takle debatten som alt har oppstått i Larvik om det bør bli attreising eller nybygg på tomta, eller flytting og eventuellt nybygg ein annan stad? Forslag om ei billegare tomt i utkanten, vil sikkert kome opp (såg dette no: «Kommunen har flere behov å dekke enn å holde et bibliotek»).

Når det gjeld kampen for ei skikkeleg gjenreising er det kan hende mest å hente av røynsler frå ein annan skandinavisk by på L, nemlig svenske Linköping. Sjå nedanfor. Les mer «Larvik: Bibliotek-rekonstruksjon før og no»

E-lydboka i draumen og i røynda

Ørjan Persen snakka tysdag om e-lydboka på Bibliotekarforbundet sin konferanse om emnet. Ei viktig oppsummering av stoda per oktober 2019. Han set krisa for mediet i relieff med reknestykke på prisen per utlån eller lytting samanlikna med lydbok på CD. Og han kritiserer forslaget til løysing frå Nasjonalbiblioteket.

Kommentarfeltet nedanfor er for debatt og spørsmål!

Bokhylla.no og gratisprinsippet, ikkje så enkelt

ekkonrkI Ekko på NRK P2 i dag (10.9. 2019) kom første innslag i ein serie om Google. Innslaget har namnet Google – selskapet som ble et verb, og vi fekk høyre om oppstarten frå 1998 og utover og enda opp med Google Books, det himmelstormande prosjektet frå 2002, der dei ville samle og digitalisere all kunnskap i verda. Og tilby han fritt, gratis, til alle.

Men dette var, seier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i programmet, biblioteket sin idé. Hugs berre biblioteket i Aleksandria, om enn ikkje digitalt den gongen. Og han samanliknar Google Books med Bokhylla.no, som Nasjonalbiblioteket driv i dag. Til skilnad frå det monopol-søkjande, kommersielle Google skulle det i Noreg skje etter reglane for det norske litterære systemet; forfattarane skulle få betalt og det skulle skje under kontroll av biblioteka.

Men ein viktig del av det litterære systemet vårt er også at bibliotekutlån er gratis, noko også Bokhylla.no er. Men det kunne gått annleis: Les mer «Bokhylla.no og gratisprinsippet, ikkje så enkelt»

Bibliotekstrategiar under kapitalismen

scotts snake
Ein strategi frå den amerikanske borgarkrigen. Ingen bør kjenne seg trefte, for å finne ein illustrasjon her var ikkje enkelt. Kjelde: Library of Congress

Den nasjonale bibliotekstrategien for 2020-2023 blei lansert måndag under namnet Rom for demokrati og dannelse. Følgjarane på denne bloggen forstår at tittelen slår an her i garden. Men korleis blir innhaldet og gjennomføringa, for å spørje som dommarane i kunstløp? Det avheng sjølvsagt av pengane på begge, eller alle tre, budsjettnivåa. Og av viljen og evna til å omsetje vyane i konkrete tenester for bibliotekbrukarane.

Men først (og kanskje viktigast, skal ein døme etter tittelen ovanfor): Dette er framleis, som den førre, aller mest ein statleg strategi for det statlege Nasjonalbiblioteket. Og så dryp det litt på kommunane og folke- og skolebiblioteka deira. Slik er og må alle slike statlege strategiar vere i vår tid, også medrekna den svenske av året, berre at dei får mykje meir pengar til bibliotekopprusting i kommunane enn her (sjå fotnoten nedanfor med litt historisk og anna utdjuping).

I den norske nasjonale bibliotekstrategien blir vi presenterte for ei liste med seks tiltak innan formidling (dei to andre «hovedlinjene» er samarbeid og utvikling og infrastruktur, men dei lar vi liggje no). Her er dei tre første og etter vår meining viktigaste formidlingstiltaka: Les mer «Bibliotekstrategiar under kapitalismen»

NBs digitalisering på Stortinget

BAF-forum-1992-2-210x300
Ikkje digitalisert pr. 30.8.2019

Bibliotek var i førre veke ei sak i Dagsnytt18 og er i dag ei sak på Stortinget, men i begge høve berre indirekte. I Dagsnytt18 var biblioteket eit sidespor (men viktig nok) i saka om Kulturrådet sitt kutt i tidsskriftstøtta, og no på Stortinget er Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana nemnt fordi dei berre kan ta imot nokre få av dei arbeidsledige etter at NRKs lisenskontor blir stengt på nyåret. Utan at dét er NB sin feil.

Men 70 nye stillingar til digitalisering får altså NB. Vi håpar det skal få fart i digitaliseringa av tidsskrift, ikkje minst bibliotektidsskrift som per 30. august 2019, med eit par unntak, har store hol i Bokhylla.no.

I denne lista med eit utval bibliotektidsskrift kan du følgje med på framdrifta ved å klikke tidsskriftnamnet (Merk: Eit par opne spørsmål til NB nedanfor): Les mer «NBs digitalisering på Stortinget»

Viktig nytt om utvida bruk av det pliktavleverte

På Nasjonalbiblioteket sin nettstad Bibliotekutvikling.no i dag finn vi viktig informasjon og instruksjon om «ny tilgang til pliktavlevert materiale i norske bibliotek». Til denne utvida bruken av digitalisert materiale i bokhylla.no har NB støtte i den reviderte pliktavleveringslova med nye forskrifter, og eit utvetydig brev frå Kulturdepartementet. Ei utviding som Kopinor og forleggjarane meiner er forkasteleg og som dei hevdar set stoppar for vidare forhandlingar om e-lydbøker i biblioteka (sjå 14.2.: Lars Egeland i Khrono).

Papirboka aleine på toppen av pallen!

pallet-686317_640
På dei fleste pallane i verda er det ingen topp

Desse pallane har blitt noko av det viktigaste for oss norskingar, særleg vinterstid, så kvifor ikkje også rangere dei tre viktigaste blant dei mange bok-formata? Det gjer Anne-Britt Gran i kronikken i Klassekampen laurdag (sjå på nett hos BI), «Ipad-eksperimentet – Hvor kommer den fikse ideen fra, at digital teknologi skal trumfe all annen teknologi i klasserommet?» Gran er professor ved Handelshøyskolen BI og prosjektleiar av DnD – «Digitization and Diversity», der blant anna også Nasjonalbiblioteket deltar.

PS: Men kvifor finn vi ikkje meir enn ei fattig lenke til dette prosjektet på NB sine sider, eit prosjekt som alt har produsert relevante publikasjonar for bibliotekfeltet, blant anna rapporten «Digitalisering av bok og bibliotek»? Kan nokon som er på talefot med NB-toppane tipse dei om verdien av å formidle til det bibliotekfaglege miljøet? Apropos: Har nokon sett eller høyrt reaksjonar frå NB på til dømes saka vår om bibliotekstatistikken og bokhylla.no? Derimot har fleire andre gjeve konstruktive kommentarar.

Kronikken til Anne-Britt Gran, som inneheld mykje viktig, ligg ikkje på ope nett hos KK, så vi får vel avgrense oss til å sitere berre noko av det (avisa finst jo i biblioteket, ikkje sant?): Les mer «Papirboka aleine på toppen av pallen!»

Kulturpopulisme

skjermbilde2019-01-3116.44.43
I Stratford i London innførte dei for nokre år sidan «palleutlån» av bestseljarar

Marianne Bjørneboe skriv ein tosiders i Klassekampen i dag (31.1.19) om «Kulturpoulismen i NRK». Om korleis NRK etter kvart liknar dei kommersielle konkurrentane i mangt og mykje.

Men gjer vi ikkje det i  folkebiblioteket også?

Det skjer mykje bra innan kunst og kultur, men der NRK aldri er. Til dømes: «Hvorfor er det ikke kommet i stand et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og NRK, når de her sitter på så mye verdifullt og har utstillinger og arrangementer for utsolgte hus?»

Godt poeng. Ein måte å få fram biblioteket sitt potensial på, medrekna «debattbiblioteket».

Søkeboksgenerator og anna NB-nytt

skjermbilde 2019-01-24 16.51.34
Splint eller bjelke?

Søkeboksgenrator var eit heilt nytt ord for oss og gav både vage og sprikande assosiasjonar, innan vi las eit innlegg om det på Nasjonalbiblioteket si side for Bibliotekutvikling.

Alle bibliotek bør få seg ein eller fleire slike på heimesida, med søk i lokalavisa/ene og liknande. Men med ei forklaring om kva ein gjer når den blå handa set stopp for vidare lesing.

Nei, så oppdaga vi samtidig at den blå handa er vekk på dei utilgjengelege bøkene, avisene osv. i bokhylla.no, til dømes dei som er nyare enn 2000. I staden ser vi dette auget, med splint eller bjelke eller noko sånt. Og ved klikking på boka får vi fulle metadata og ei betre teneste enn før.

Bibliotekhistorisk, takk og pris


Fredag i førre veke tok vi toget til Bergen og fanga inn dette frå vindauget like før Hønefoss. I denne låven på Ask gard (ofte kalla gods; jf det pompøse slottet til venstre), oppbevarte Universitetsbiblioteket i Oslo, i eigenskap av nasjonalbibliotek, over 5000 hyllemeter med bøker. Ordninga varte frå ca. 1969 til magasina til det nye Nasjonalbiblioteket var ferdige i Mo i Rana tidleg på 90-talet. Låven er 6 mil frå Oslo. I 1986 var det slike magasin også på Les mer «Bibliotekhistorisk, takk og pris»

Kva har Bokhylla.no å seie for biblioteka?

skjermbilde 2019-01-11 00.45.22>> I botnen av artikkelen samlar vi i ettertid tal for bruk, økonomi osv. som gjeld bokhylla.no og som vi får tips om eller kjem over.

Dette har vi lenge lurt på og prata litt her og der med bibliotekfolk om. Men ingen har visst noko særleg og heller ikkje tenkt så mykje på det, for det har vel knapt vore tema i faglege samanhengar. Det kjem ein del info om kor mange hundretusen bøker, aviser, filmar og foto som blir digitaliserte ved Nasjonalbiblioteket, men burde ikkje bruken vere endå meir interessant?

For folk og politikarar må år etter år lese om stagnasjon i utlånet. Til barn og unge går det opp, men til vaksne ned. Men her har vi «gløymt» suksessen til Bokhylla.no, og den er det vel akkurat vaksne som bruker mest.

I går kunne vi lese at NB har starta ei grundig, uavhengig evaluering av heile den nasjonale bibliotekstrategien (2014-18), og kan vi då håpe at også bruken av Bokhylla.no kjem under lupa og blir offentleg kunnskap? Vi er ikkje trygge på dét, sjå nedanfor: Les mer «Kva har Bokhylla.no å seie for biblioteka?»