Satirestopp etter opphavsrettsdirektivet?

Skjermbilde 2019-03-20 17.58.37
Terror! Eller? Klikk og kikk

Deutsche Welle har ein sak på Nettet 12. mars: Nettfilter må til for å stanse det som ifølgje direktivet vil vere ulovleg bruk av åndsverk. Men ein professor i media-juss frå Stuttgart minnar om at sjølv om Facebooks algoritme som skal oppdage og stoppe nakenscener og -bilete er blitt kontinuerleg forbetra, har han framleis store problem med å adressere dette presist i ein kunstnarleg samanheng. Lova handlar om mange svært ulike typar verk, til dømes tekst, bilete, audiovisuelt innhald, dataprogram og dansekunst: «At ein algoritme kan identifisere kritikk, satire eller sitat i alle tenkjelege former og samanhengar, er heilt umuleg. Dette krev vurdering av menneske», avsluttar professoren.

Så lukke til. Minnar om at Sigurd Evensmo blei psykisk og fysisk sjuk av å måtte sjå rundt 350 filmar i året som filmsensor i Statens filmkontroll. 

 

Open Access – men kan det gjerast endå betre?

Skjermbilde 2019-03-15 16.32.24
Sivilt ulydig publisist. Kjelde: Albeet Jolly, Wikimedia.

Bibliotek er blitt godt stoff i media. Straks ein bloggar forsøker å ta seg ferie ei vekes tid så strøymar det på med viktige saker. Debatten om sosiale eller asosiale Oslo-bibliotek får vi la liggje, men Units og dermed norske bibliotek sitt brot med Elsevier kjem vi nok attende til. Det same med den ferske svenske bibliotekstrategien.

Og så er det jo enkelt å lenke til dagens kronikk i Klassekampen, forfatta av forskar Thomas Røraas og førsteamanuensis Reidun L.S. Kjome  frå Universitetet i Bergen. Det handlar om Open Access, men her minner dei om «gamle» og nye tiltak og idear som går lenger enn dei «tradisjonelle». Sånt som Alexandra Elbakyan sin «piratdatabase» Sci-Hub.

Denne skreiv også med-bloggar Mikael Böök om her for snart tre år sidan. I tillegg til at han har skrive ei heil bok om frigjeringa som trengst av kunnskapen: «Biblioteksaktivisten­­ — om makt och bibliotek i informationssamhället», som ein kan laste ned gratis eller kjøpe den nye papirutgåva frå Adlibris.

Er du ikkje tingar av Klassekampen eller har langt til eit bibliotek, kan du også lese dagens kronikk på Rødt Askøy si heimeside, der dei to er aktive.

Mot normalt i EU-parlamentet?

M24 pusher ei NTB-melding i dag om at «et flertall på 16 mot 9 EU-parlamentarikere stemte for å godkjenne forliket da det kom opp til komitébehandling tirsdag. Dermed er alt klart for det endelige oppgjøret i plenum. Der vil avstemningen finne sted under sesjonen som løper fra 25. til 28. mars.»

Men vidare er det klårt at «Motstandere av de nye reglene satser nå alt på å vinne denne plenumsavstemningen, som under normale omstendigheter ville vært en ren formalitet.»

Det er ikkje fyrste, men heller ikkje siste gongen vi skriv om EUs opphavsdirektiv.

PS: Følg bloggen via epost, saman med p.t. 747 andre: Gå til kolonna til høgre og skriv inn e-postadressa di.

E-lydboka: – Politikarane har verktøya

Skjermbilde 2019-02-18 15.31.19
Lars Egeland under høyringa

>> Oppdatering 18.2. kl. 21.25: Retting av lenka til videoen.

Høyringa på Stortinget om kulturmeldinga som vi varsla om i går er no ferdig. Norsk Bibliotekforening og Biblotekarforbundet tok opp viktige saker som e-lydboka og manglande statleg initivtiv til formidling av kulturfondbøker. I innlegga deira, som startar kl 14.34 i denne videoen, blei det ikkje sagt så mykje som det bibliotekfaglege miljøet ikkje kjenner frå før. Men då Åslaug Sem-Jacobsen frå Senterpartiet utfordra bibliotekarane til å seie noko meir om kvifor ein avtale om e-bøkene ikkje kjem på plass, minna NBFs nestleiar Lars Egeland om at politikarane har dei verktøya som trengst i verktøykassa: «Når ingen vil gå tilbake til forhandlingsbordet så må de bruke dei verktøya.» Egeland kjem frå fagbibliotek: «Fagblioteka er alt digitale. Papirutlånet utgjer jo nesten ingen ting, så dette handlar om å vri økonomien og lage i stor grad nasjonale løysingar, så kan også folkebiblioteka ha ei framtid.»

>> nytt 20.2.: NBF og Egeland utdjupar dette på heimesida 18.2.:

» … forlagene bør ha en plikt på å selge bøker i alle formater, om de ønsker å dra nytte av offentlig støtte på et av formatene. Derfor bør  f.eks. momsfritak på papirboka være knyttet til at de også vil selge boka som lydbok til biblioteket.«

EU og opphavsretten: Nokre direktiv-smular til bibliotek og forsking?

Skjermbilde 2019-02-17 14.20.48
Kva veg bikkar det for biblioteket?

13. februar blei det i lukka møte inngått eit kompromiss mellom EU-parlamentet og Rådet om opphavsrettdirektivet. Men gjer det nokon skilnad frå det høgst tvilsame direktivforslaget vi skreiv mykje om i sommar og haust?

Ifølgje Julia Reda, leiaren av opposisjonen i parlamentet, tyder det siste vedtaket at «This law will fundamentally change the internet as we know it – if it is adopted in the upcoming final vote». Før ho legg til: «But we can still prevent that!» Og i Tyskland og andre stader er demoane alt i gang.

I ein kommentar frå IFLA alt dagen etter vedtaket seier dei at lobbyverksemda frå bibliotekhald har bore nokre frukter: Les mer «EU og opphavsretten: Nokre direktiv-smular til bibliotek og forsking?»

E-lydbøker i bibliotek: Varsku frå «storby-sjefane»

Skjermbilde 2019-02-08 14.02.22
Lydbøker på bibliotek i 2011. Framleis OK på vegen, men berre i veteranbilar

>> Lenkene til mediedebatten om e-lydbøker som låg på botnen her er 18.2. flytta ei eiga side

Under overskrifta «Begynnelsen på slutten for folkebibliotekene?» skriv no biblioteksjefane i dei største norske byane eit lesarinnlegg om særleg utfordringa med e-lydbøker. Vi fann det først i nettavisa iTromsø. Her les vi blant anna:

«Norske folkebibliotek har på vegne av sine brukere ventet på en avklaring av e-lydbøker i lang tid og vi trodde nå man var nær en løsning ettersom kulturministeren forsikret oss om at dette skulle bli en realitet for et års tid siden. … Men nå har forleggerforeningen stoppet forhandlingene om e-lydbøker fordi Kopinor har bedt Kulturministeren reversere forskrift om pliktavlevering. Kopinor vil heller forholde seg til EUs opphavsrettsdirektiv og Bernkonvensjonen enn norsk lov. Dette kan ende med at Nasjonalbibliotekets suksessfulle tjeneste «Bokhylla.no» rykker tilbake til start, ja faktisk at hele det norske litterære system blir endret for å tilpasse seg EU- direktiver.»

Det er ikkje med eit triumferande «kva sa vi!» at vi no minnar om dei mange åtvaringane våre om kor skjør bokhylla-avtalen er. Og det var heller ikkje tilfeldig at vi i fjor skreiv innlegg opp og innlegg ned om trugsmåla frå det nye EU-direktivet om opphavsrett.

Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett

Skjermbilde 2018-07-30 17.48.16
«We are all foolproof and incapable of error»

Nasjonalbiblioteket har mye spennende på gang. I går holdt de for eksempel konferansen «Fantastic Futures» om kunstig intelligens. Der snakka blant annet Svein Arne Brygfjeld om bibliotekets «innovation on machine learning and artificial intelligence».

Se strømming av konferansen ved å følge lenka «See the conference here».

Noe han også er blitt intervjua om i Rana Blad (ikke på åpent nett).  Her forteller han blant annet om det digitale systemet Nancy: «Ved klassifisering av vitenskapelige artikler har de matet henne med flere hundre artikler, hvor de vet hva artiklene handler om. Deretter har Nancy selv lært seg å klassifisere videre. Som mennesker lærer hun av erfaring, og blir stadig bedre.»

>> Nytt 10.12.: Morgenbladet har en større og mer informativ sak om dette. Avisa var på konferansen og referer også noe fra andre foredrag enn NBs Brygfjeld. 

Altså automatisert generering av metadata. For få år siden fnøys hele bibliotekmiljøet av sånt, men i dag? Dette bør NB informere mer om.

NB driver altså i stor stil med digital humaniora. Men der det er flere svarte skyer i horisonten. Ifølge NRK.no har … Les mer «Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett»

EU-direktivet: Likevel noe innsyn i innspurten

Julie Reda, opposisjonslederen i EU-parlamentet på opphavsrettsdirektivet, sier nå på bloggen sin at hun vil legge ut noe av det som skjer i de kommende, i utgangspunktet helt interne møtene mellom EU-parlamentet, -rådet og -kommisjonen. Hun begynner i dag med opplisting av de noe forskjellige posisjonene til Rådet og Parlamentet.

Her på bloggen har vi bare unntaksvis kapasitet til å følge og kommentere dette, men kanskje noen litt bedre bemanna norske bibliotekorganer kan gjøre det? Pluss EBLIDA (de har nyhetsbrev).

Klar svensk tale etter Brussel

Skjermbilde 2018-09-29 23.40.09
Fra Stockholms stadsbibliotek. Foto: Bloggeren. Men kan bildet av skjermen bli ulovlig?

Svensk biblioteksförening har reagert raskt og godt på EU-parlamentets omstridte vedtak om opphavsrett 12. september. I en uttalelse signert Johanna Hansson, foreningas leder, er de kritiske på svært mange punkter, og hun trekker konklusjonen at biblioteksektoren må kreve unntak fra viktige deler av direktivet. EUs ønske om lisensordninger i øst og vest er ingen god løsning for bibliotek.

Hansson minner om at prosessen som nå nesten er avslutta (det gjenstår en lukka runde mellom rikspolitikerne i hvert av EU-landa, og så en siste avstemming) skulle blitt en modernisering av opphavsretten i tråd med teknologi- og medieutviklinga de siste tjue åra. Kreativiteten og innovasjonen på Internett kunne her fått en juridisk plattform. På flere områder og i flere land blir nå etablert praksis reversert.

Hansson skriver så blant annet (dette er en virkelig god uttalelse fra et bibliotekstandpunkt, så les hele):

 

Les mer «Klar svensk tale etter Brussel»

Enøyd jubel for EU-parlamentet

Skjermbilde 2018-09-25 08.08.28>> Do you read this Norwegian blog through Google Translate? Enøyd up in the title is NOT enjoyed but one-eyed! 🙂

I Dagsavisen i dag (bare på papir) får vi et sjeldent oppslag om EU-parlamentets vedtak om opphavsretten for fjorten dager siden. Nå handler det ikke om uvesentligheter som mulig selfieforbud på fotballkamper, men om at SV, som det første norske partiet, nå øyner at kunstnerne kan få del i milliardene som Facebook og YouTube/Google tjener på at vi deler verna åndsverk på plattformene deres. «Men hva vil kulturminister Trine Skei Grande gjøre for å følge det opp?» spør partiets kulturpolitiske talsperson Freddy A. Øvstegård. Spørsmålet hans vil trolig dukke opp på Stortingets nettsted i løpet av dagen.

I valgkampen i fjor sto kunstnerlønna mye høyere på saklista enn for eksempel bibliotek, så SV og flere partier som sikkert vil slutte opp om EU-parlamentet og påfølgende revisjon av den norske Åndsverklova, skal i alle fall ha ros for ikke å vingle.

Verdens to største bibliotekorganisasjoner, europeiske EBLIDA og verdensomspennende IFLA, er positive til visse sider ved direktivet, der blant annet lobbyistene deres har fått gjennomslag for justeringer, men de tillater seg fortsatt å mene at spørsmålet om deling av nettinnhold har flere sider enn for og imot GAFA:

Les mer «Enøyd jubel for EU-parlamentet»

Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?

Skjermbilde 2018-09-15 12.48.38
Hva med balansen? Klikk og kikk

Det spør de seg i den danske avisa Information. Noe Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening, i dag følger opp på bloggen sin. Det handler altså om EUs nye, svært omdiskuterte opphavsrettsdirektiv, som vi seinest skreiv om for to dager siden, der Mikael Böök raskt bidro med kommentarer.

>> 16.9.: Mediefokuset kan nå bli på fankultur og selfies og langt ifra på bibliotekbruk. Omtrent som det ble på mp3-filer ved forrige store revisjon av åndsverklova.

Steen-Hansen peker på de positive sidene ved direktivet for bibliotek og bibliotekbrukere, som at vi får «bedre muligheder for at digitalisere og uploade bøger, artikler og andre dokumenter, der ikke længere er til salg». Altså kan andre lands nasjonalbibliotek øyne mulighetene for løsninger av typen bokhylla.no. Hvis ikke dette er klarsignalet for nettbokhandler for backlists, i offentlig regi eller konkurranseutsatt? Ved starten på NBs digitalisering i 2006 var jo daværende nasjonalbibliotekar vidåpen for brukerbetaling.

Også den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA peker på de positive sidene, i tillegg til de negative (OBS: doc-fil). IFLA har også vært raskt ute med en oppsummering (pdf-fil).

Men fra København konstaterer Steen-Hansen at: Les mer «Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?»

Brussel i dag: Vedtok EU-parlamentet sensur og lenkeskatt?

>> Oppdatering 14.9: Viktige kommentarer nederst.
>> Oppdatering 13.9.: Dagens Næringsliv i dag gjør mer enn å gjengi NTB. Fra intervju med Torgeir Waterhouse i IKT-Norge: «Worst case scenario er at store konsern, med mange advokater i spissen, vil fjerne innhold over en lav sko med trusler om søksmål. Da beveger vi oss inn i et landskap som i verste instans vil hindre folk over hele verden muligheten til å delta, ytre seg og legge ut ting på nettet.»

eblida logo
Den europeiske bibliotekorganisasjonen engasjerer seg imot direktivet. Klikk og les

Ved sankthanstider skreiv vi om det nye opphavsrettsdirektivet til EU (og dermed EØS og Norge) som skulle til behandling i EU-parlamentet, og vi påsto i overskrifta at «Boktips på hjemmesida kan bli forbudt». Men både fram til da og i løpet av sommeren, etter at parlamentet ga seg sjøl en tenkepause, har det rast en skyttergravskrig med tildels svært sterke påstander, mellom grovt sett to parter: Les mer «Brussel i dag: Vedtok EU-parlamentet sensur og lenkeskatt?»

Boktips på hjemmesida kan bli forbudt

Skjermbilde 2018-06-21 16.08.53
Både bilde og lenke kan bli ulovlig

I køen av «blindsoner» i media stiller seg nå opp EUs nye direktiv om opphavsrett. Dette har gått under massemedias radarer blant annet fordi det, ifølge Breakit.se, «känts så främmande – ärligt talat galet – att det mest blivit en symbol för de märkliga förslag som ibland dyker upp från EU.»

Den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA (der blant annet fire sentrale norske organisasjoner og institusjoner er medlem) slutta opp om en kampanjedag mot dette 12. juni, men hvem hørte noe om den her hjemme? Også herværende bloggs radar og informantnettverk var satt ut av spill! Fram til nå.

Nå har det brått kommet så langt at justisutvalget til EU-parlamentet har gått god for EU-kommisjonens forslag, og faren er stor for at direktivet får flertall også i parlamentet. Svenske Ny Teknik skreiv også om dette i går, og en politiker i Miljöpartiet sier for eksempel dette om de automatiske filtrene som skal skal tas i bruk: Les mer «Boktips på hjemmesida kan bli forbudt»

Bibliotekhistorisk prisvinner

abelsnes bakken søndersrød
NBFs lobbygruppe under åpen høring i Stortinget 6. april 2005. Fra venstre Kristine Abelsnes, Frode Bakken og Vebjørn Søndersrød

Ganske mye forsinka vil vi slutte oss til gratulasjonene til Kristine Abelsnes for NBFs pris 2018. Det gjør vi ved å minne om en svært viktig bibliotekpolitisk seier hun og flere sto for under revisjonen av Åndsverkslova i 2005. Hun var leder av NBFs Opphavsrettutvalg og leda kampen sammen med daværende NBF-leder Frode Bakken. Det handla om bibliotekas og bibliotekbrukernes rettigheter, men resulterte samtidig i det kanskje viktigste politiske vedtaket om gratisprinsippet siden lovfestinga i 1947.

Bloggeren var i 2005 redaktør for NBFs nettavis og dekka denne knallharde striden med over tjue nyhetsoppslag og artikler, og produserte til slutt en oversikt med lenker til hele debatten (mange av disse lenkene er døde, men de enkelte artiklene kan gjenfinnes her. Og kanskje vil NBF nå friske opp lenkene?).

Les mer «Bibliotekhistorisk prisvinner»