Bloggaren var ivrig for ei tid sidan med Open Access (52 innlegg) og Plan S (22) osv., men det allmenne forfallet berre breier seg i redaksjonen. I staden blir det no arbeidd med sabotasje mot knottfabrikkar under WW2 og turrenn på ski før og etter den same okkupasjonen.

Men så kom Khrono i februar med ein artikkel av Marit Moe-Pryce ved PRIO: «Falsk forskning truer demokratiet». Ho innleiar med: «Det er ikke «falske nyheter» som skremmer meg, det er falsk forskning. Og da mener jeg ikke primært plagiering og manglende siteringer, men gjennomført fabrikkerte «forskningspublikasjoner» som i sin natur og sitt omfang kan true med å rive bort selve grunnmuren i samfunnsstrukturen vår». Nokre gode kommentarar kom det, også.

Når eg no har delt denne, kan eg forfalle vidare, med ein slags samvit.

Vi siterer frå Unit: «I lys av rapporten Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering inviterer Unit berørte aktører til å sende skriftlige innspill om hvordan aktører og myndigheter bør arbeide videre for å nå målet om åpen tilgang».

For eit par veker sidan skreiv vi om denne rapporten og debatt som var i gang på forskings- og høgareutdanningsnettstadene.

Sjølv om debattane om Plan S og Open Access har stilna samanlikna med i vinter, har ikkje Khrono sloppe temaet. I går publiserte dei ei sak av Simen Ådnøy Ellingsen ved NTNU som blir oppsummert slik: «Plan S gjør rett i å redusere innflytelsen til grådige kommersielle abonnementsforlag som Elsevier, men går rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag.» Og vidare: « … mange OA-forleggere er private foretak som til syvende og sist skal tjene penger for sine eiere, og bukken er blitt satt til å passe havresekken, betalt av offentlige forskningsmidler.»

Dette kan vi i dag lese i The Scientist. «Vi har fleire utfordringar, og vanskeleg tilgang til forsking er ei av dei», seier ein universitetsdirektør i Tanzania, eit land og ei verdsdel der fri tilgang vil bety ein verkeleg stor skilnad.

Dette kan vi lese i eit oppslag hos Bibliotekarforbundet 31. mai. Lanseringa av ein revidert versjon av Plan S fann stad i London to dagar tidlegare. Den største skilnaden er at innføringa av Plan S blir utsett i eitt år til 1. januar 2021. Noko som betyr at dei første publiseringane finn stad rundt 2024, jamfør svenske Universitetsläraren. Men på Forskningsrådets heimeside seier blant anna Nina Karlstrøm frå Unit at «– Vi merker en større endringsvilje hos forlagene nå enn tidligere. Avtalene vi inngikk med Wiley og Elsevier tidligere i vår er eksempler på dette. Det viser at det internasjonale trykket for åpen publisering har påvirket holdningene hos forlagene.»

BF-medlemmar og abonnentar på Bibliotekaren si trykte utgåve kan i det blodferske nr. 2, 2019, lese eit intervju underteikna gjorde med Nina Karlstrøm med overskrifta: «Spillet bak kulissene. Hun forhandlet fram Elsevier-avtalen».

På bloggen har vi p.t. 11 artiklar om Plan S.