Journalistane her i landet er i liten grad falskenspelarar (det heiter visst ikkje dét, men eg lar det stå. Taskenspelar derimot …). Men mange er veike. Blant anna er det «altfor få journalister [som] spør politikerne hvor pengene skal komme fra og hva som må vike.» Det same har bloggaren tenkt fleire gongar særleg dei siste vekene med valkampdominans i media. Og her kan vi lese det i Journalisten sitt intervju i dag med Hilde Øvrebekk Lewis, journalist og kommentator i Stavanger Aftenblad.
Så når eit bibliotek formidlar nyheiter, er det veike dei er. Nyheitene.
Biblioteka har ein veg å gå med norsk presse. Oppslaga frå lanseringa av bibliotekstrategien måndag var alle baserte på NTB eller NPK sine svært korte meldingar, som igjen bygde direkte på Kulturdepartementet si pressemelding*. Mens pressedekninga frå lanseringa av regjeringas nasjonale spelstrategi alt i løpet av eit døgn har fått ganske brei og variert dekning. Men vi likte at lanseringa fann stad på Bergen offentlige bibliotek.
* Vi ser no at den fleirkulturelle nettportalen Utrop.no likevel kan ha vore på lanseringa av bibliotekstrategien. I alle fall har dei ei litt eiga vinkling.
Ein litterær favoritt her i garden er 75-årsjubilerande Kjartan Fløgstad (som vi har vore innom i fleire ulike samanhengar). Vi saksar frå eit intervju i Klassekampen i dag (for abonnentar), der han kjem inn på dette med den synkande interessa for litteratur i norsk presse (også sånt har vore innom tidlegare):
«Hvordan har den litterære offentligheten forandret seg siden du debuterte?
I tilbakelent fredagsmodus kom vi til å søkje i Atekst etter saker om bibliotek* (trunkert) i riksavisene (papir) dei siste 365 dagane. Så såg vi på det same for ti år sidan, mellom dei same datoane i 2008-9, og fekk desse to tabellane.
Vi og fleire med oss har meint og sagt at det er meir bibliotekstoff i avisene no, men det stemmer altså slett ikkje. Nedgangen er på nesten 40 prosent. Men rekkjefølgja er heilt kasta om på. Aftenposten og Dagbladet er (også her) skuggar av seg sjølve, mens Klassekampen og Dagsavisen er på topp. Morgenbladet har skvisa ut A-Magasinet, mens Vårt Land held seg imponerande stabilt.
16 av dei 45 treffa i Finansavisen handlar om rangeringar av Bibliotekbaren på Bristol i spalta Lunsjguiden. Så det finst feilkjelder.
Dei vidare detaljane overlet vi til masterstudentar på Bislet i beita for noko å skrive om. Til dømes: Kor stor del er skandaleoppslag om kassering av bøker?
PS: Følg bloggen via epost, saman med p.t. 753 andre: Gå til kolonna til høgre og skriv inn e-postadressa di.
Den US-amerikanske kritiske nyheitstenesta FAIR peiker i dag på det dei meiner er eit døme på alvorleg svikt i det kollektive minnet hos sentrale samfunnsinstitusjonar. Det handlar om den halv-offentlege renommerte Washington DC-baserte kringkastaren NPR som har intervjua leiaren for ein kjend menneskerettsorganisasjon om massakren i moskeen i Christchurch. Sistnemnde hevdar at noko slikt angrep i ein moské aldri tidlegare har funne stad. Og intervjuaren tar dette for god fisk.
Men FAIR minner om fleire døme, eit av dei nyaste i Quebecq i 2017, som fekk stor internasjonal merksemd, eit anna i Den sentralafrikanske repulikken same år og massakrar i Myanmar og Sri Lanka tidlegare i tusenåret. FAIR oppsummerer: «Dette er eit prov på at informasjonssystema våre svikter når det gjeld å fokusere på vald mot muslimar – og følgjeleg den farlege svekkinga av det kollektive minnet vårt.»
Som det kan låte i Østfold. Bloggaren har den siste tida vore aktiv med foredrag for Bibliotekarforbundet i Oslo (vi tar gjerne slike oppdrag! For ein ganske billeg penge), reportasjar for Bibliotekaren nr. 4 om store og litt mindre bibliotekkriser i Storbritannia og Danmark (eller på papir/pdf side 17-23). Pluss intervju same stad. Og vi er blitt intervjua om liknande ting på Norsk Bibliotekforening sine sider i Bok og bibliotek nr. 4, 2018 (kjem vel snart nedi her).
Ja, det blir reprise på reprisene å blogge om blindsoner eller ikke-saker i norsk presse. Pål Steigan skriver i dag om BRICS 2018 – et viktig møte du ikke hører om. Og det stemmer: Et søk på «BRICS» i Atekst for juli 2018 viser:
For ei drøy uke siden skreiv vi om en US-amerikansk undersøkelse som påviste at folk har mye større tiltro til biblioteket enn til pressa, og samtidig at enkelte småbybibliotek i USA nå forsøker å ta ansvar for informasjons- og nyhetsspredning der lokalaviser har gått dukken.
Nå kan vi lese om liknende tankeganger på riksnivå i Storbritannia. Der har British Library, nasjonalbiblioteket i London, etablert en egen samling med den kritiske journalisten John Pilgers reportasjer, filmer og radioinnslag, og de presenterte materialet under en to-dagers festival i desember:
En bloggpost med denne tittelen er gjort av Terje Alsnes på Spartakus.no. Han skriver og lenker til de mest leste samfunnsorienterte norske bloggene og nettstedene både til venstre og høyre.
Han åpner med ferske tall for tilbakegangen til papiravisene og nå også andre hovedstrøms nettaviser. Og de først nevnte bloggene har nå fra 100 til 300 000 unike brukere pr måned. Med de tildels sterkt høyreorienterte i ledelsen.
Bærum bibliotek har en godt vedlikeholdt oversikt over nyhetskilder i hovedstrøms media, da det mest er disse nyhetssøkestedene fanger opp. Før mener jeg å huske at Bærum skreiv om blogger sammen med nyhetskilder, men nå står det under Sosiale medier.
Den svært aktive blogger Pål Steigan følger med på stortingsvalgdebatten og lister opp elleve viktige saker som ingen snakker om, i alle fall ikke ennå.
Her på bloggen har vi også tidligere gjort oppmerksom på saker som glimrer med sitt fravær, både nasjonalt og internasjonalt (skråll ned til overskrifta “Information deficits and imperfections”).
Nytt 16.8.:Aftenposten siterer UNICEF: – Oppsiktsvekkende at de tre største partiene ikke nevner barnefattigdom.
Vi skal ikke si det skråsikkert, men Universitetsbiblioteket i Oslo har såvidt vi kan se etablert en av de beste og mest brukervennlige kilde- og medieoversiktene (kopi juli 2020 på Wayback Machine) innen det voksende feltet global overvåking, hovedsaklig rundt tilfellet Edward Snowden og hans avsløringer av PRISM og NSA, med tilliggende herligheter.
Innførslene er plassert i grove kategorier, med blant annet avsløringer, kommentarer på engelsk og norsk, ytringsfrihet, journalistikk osv.
Virkelig ei global “Biblioteket-tar-saka”-side – i rett tid!
I en post her på bloggen i februar siterte vi oss sjøl fra tidsskriftet Bis – Bibliotek i samhälle – der vi blant annet ga fire eksempler på saksområder som den nasjonale pressa ikke dekker eller dekker dårlig. Vi nevnte:
Manglende kritikk av Norad og norsk bistandspolitikk.
de negative konsekvensene av pensjonsreformen
oljeboomen i Nord-Norge.
Klimakrisa og nullvekst.
i Klassekampen i dag kan vi lese at Sven Egil Omdal, som har leda arbeidet med rapporten “Journalistikk og demokrati” på oppdrag av Fritt Ord, lese hvilke fire felt han karakteriserer som de alvorligste “blindsoner i norsk journalistikk”. Tankegangen og eksemplene har visse sammenfall, kan man si:
Lokalsamfunn der regionaviser legger ned sine kontorer.
EU og EØS, der avgjørelser får stor betydning for Norge.
Miljø, klimaspørsmål og olje- og energisektoren.
Forvaltningen av norske arbeidstakeres private pensjonsinnskudd.
