En plakat vi aldri hadde drømt om å se på et bibliotek. Bibliotekaktivisten Alan Wylie skriver på twitter: Is this one of the most depressing library notices ever? «Your library is now run by volunteers. They work limited hours and cannot deal with every enquiry. Please use the self-service machine as much as possible».
Kategori: Storbritannia
«Community Hub» – enda en britisk bibliotektrussel
Ved første øyekast ser ikke det omdiskuterte Hjelmeng-utvalget, som la fram sin utredning om «like konkurransevilkår» 23. januar, ut til å kreve nye rutiner for bibliotek. Så lenge gratisprinsippet står ved lag. Men under regimer som vårt, der sparing og reduserte skatter er helt sentralt, må vi regne med stor kreativitet når det gjelder sammenslåing av funksjoner og tjenester. Også på bibliotekområdet.
I Storbritannia ser vi nå dette i fri utfoldelse. Vi har tidligere skrevet mye om hvordan Tory-regjeringas store nedskjæringer overfor kommunene (26 % kutt) presser fram ikke bare konkurranseutsetting, men også trusler overfor landsbybeboere om at de enten overtar filialen på frivillig amatørbasis, ellers blir den nedlagt.
Og nå vokser det fram en ny variant: «Community Hubs». Her slår kommunene sammen stort og smått av velferdstjenester i ett hus, inklusive biblioteket. Noe som ofte betyr dramatiske endringer i det organisatoriske, som at biblioteksjefens stilling erstattes av en felles leder for hubben, og der bibliotekarutdanning ikke er noe krav. Og navnet og merkevaren bibliotek blir ofte borte: Les mer ««Community Hub» – enda en britisk bibliotektrussel»
De veit hva de gjør …
… både politikerne i bydelen Lambeth i London og bibliotekbrukerne og -vennene. Utafor et av de fem nedleggingstrua bibliotekavdelingene (av i dag totalt ti) har demonstrantene en plakat med nedtelling fram til lokalvalget.
Hva med en «omvendt» variant av denne i f.eks. Oslo, storbyen i Norden med den klart dårligste filialtettheten, jamfør Sunniva Evjen på nettstedet Vårt Oslo her om dagen: Store plakater, lasershow (!) eller liknende på steder og bygninger der det burde vært bibliotek!
Opprop for Ealing
Biblioteket i London-bydelen Ealing skal konkurranseutsettes, men lokalbefolkning og kjente ungdomsbokforfattere protesterer. Etter konkursen til «bibliotekfirmaet» Carillion i forrige uke, har de fått enda flere gode argumenter. I UK er konkurranseutsetting typisk begynnelsen til nedlegginger og alvorlige innskrenkinger.
Stor bibliotekprofitt i tilleggstjenester
Søndag kveld 21. januar har vi fortsatt ikke fått svar fra verken partia eller Kulturdepartementet om hva regjeringa mener med «nye modeller for drift av bibliotek». Om det ikke betyr konkurranseutsetting, er ingenting bedre enn dét. Men i motsatt fall er det all grunn til å forberede seg til kamp, ved blant annet å studere den omfattende bibliotekprivatiseringa i blant annet Sverige og særlig i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.
En ny erfaring har de fått i London-bydelen Barnet, der byråden nylig har gått gjennom utlegga til firmaet som driver biblioteket. Og funnet at firmaet har tatt seg såkalt «skikkelig» betalt for alle slags «ekstratjenester». For eksempel gjennomsnittlig over 8 pund for hver telefonsamtale etter at kommunen sa ja til å rute bibliotekets telefontrafikk via firmaets maskiner. Og vi toppen av ironi er vel nær når firmaet tok seg betalt 1,4 millioner pund for å slanke bibliotektilbudet.
Privatiseringskollaps for flere engelske bibliotek
Regjeringspartia svarer oss fortsatt ikke på spørsmål om hva de mener med å gå inn for «nye modeller for drift av bibliotek». Men hvis de tenker på konkurranseutsetting, så bør noen fortelle dem om en nylig tildragelse i London. Der har nemlig firmaet som har drevet biblioteka i flere av forstedene (boroughs) i opptil atten år, nå gått konkurs.
The Guardian intervjua 17. januar et kulturstyremedlem i den store forstaden Croydon (over 300 000 innbyggere) som forteller at firmaet alltid lå etter i forhold til bibliotekplanene og at de har mislykkes i å levere tilfredsstillende bibliotektjenester. De ansatte har tatt støyten og holdt det gående, for noen skikkelig ledelse har de ikke hatt. De har også måttet betale materialer til aktiviteter for de minste av egen lommebok.
Croydon, med flere som er ramma av dette, går nå tilbake til kommunal drift.
Fine greier, syns vi. Og gjentar at bibliotekvenner som er opptatt av sånt, bør følge bloggeren Ian Anstice og hans Public Library News og tvittreren Alan Wylie.
UK: Big bokhandlerboss slakter biblioteknedlegginger
I Daily Mail i dag uttaler sjefen for Waterstones, en av øyrikets største bokhandlerkjeder, at politikerne som nå legger ned bibliotek i rekordtempo er noen korttenkte spareknivsvingere (min relativt frie oversetting, men én jeg er godt fornøyd med) og at det vil påføre samfunnet alvorlige problemer i framtida.
Vi kan samme sted lese at bibliotekforeninga Cilip har regna ut at de mange nedleggingene har redusert bibliotekbevilgningene med 66 millioner pund, eller bortimot en omvendt bibliotekmilliard. Eller nærmere 10% reduksjon. Bloggeren Ian Anstice har mer om dette.
Sannhetens øyeblikk
Nick Poole er leder for Cilip, den britiske bibliotekforeninga. Han er mye på twitter, og her om dagen oppsummerte han forholdet mellom politikerne og folkebiblioteka, etter flere år med alvorlig krise, for sistnevnte.
Når nedskjæringer har førsterangen, som i UK, og når Erna og Siv og dem har holdt på i tre år til, hjelper det altså ingen verdens ting hvor mye den enkelte politikeren lovpriser biblioteket.
Britisk «rekord»
Vestmanlands Läns Tidning skriver om sterk øking i antall biblioteknedlegginger i UK i 2017. Med et umiskjennelig illustrasjonsfoto fra hovedbiblioteket i Oslo.
Se mer om den dramatiske krisa for britiske bibliotek.
Not for the faint of heart
Som en bonus for blant annet dem som har invitert meg som foredragsholder om den mest oppsiktsvekkende og alvorligste statlige bibliotekraseringa i nyere tid, nemlig i Storbritannia, har jeg nå lagt ut ei twitter-liste til noen av øyrikets utrettelige bibliotekaktivister og -kampanjer. Minner samtidig om tagger til bloggartiklene om bibliotekkriser og Storbritannia.
Men ikke alt er leit og trist i UK. De har humor også. Men de som tror at vi, ved et høve som dette, vil kjøre reprise på Monty Pythons «Gorilla Librarian», må tro om igjen.
Gladnytt om britiske bibliotek?
Etter måneder med stadig mer nedslående nyheter fra Det forente dronningdømmet over Nordsjøen kan vi i dag formidle et slags gjennombrudd og lys i tunellen for alle bibliotekvennene og fagfolka som slåss for å beholde lokale bibliotek og imot privatisering og «frivilliggjøring». Det dreier seg om at den britiske «skyggeministeren» for kultur, Kevin Brennan fra Labour, 9.10. i bransjeorganet The Bookseller skreiv at de, hvis de får makta ved neste valg i 2020 eller når Theresa Mays ferske mindretallsregjering har fått nok, vil innføre høyere standarder for folkebiblioteka.
Han skriver han tror … Les mer «Gladnytt om britiske bibliotek?»
Tør vi snakke om bibliotekframtida?
Vi har nettopp opplevd den svenske bibliotekstrategien, som er under arbeid, på nært hold, men der vi hevder at i alle fall omverdensanalysen er for slapp. Den tar for lett på flere langsiktige utfordringer.
Så har vi i forrige uke holdt vårt andre foredrag med tittelen «Den britiske bibliotekkrisa – utenkelig i Norge?» I Arendal, for medlemsmøtet til Bibliotekarforbundet i Agder. Vi legger det like godt ut for ikke-egdinger også.
PS: Vi innrømmer at som lysark og foredrag blir dette i overkant mye både tekst og bilder. Så vi diskuterer med oss sjøl om ikke bibliotekets framtid snart er moden for ei e-bok, eller en e-pamflett i det minste.
Diametralt motsatte bibliotek-drama i to av våre naboland
I sterk kontrast til den svenske regjeringas – paradigmatiske! – nytenking i går om en øremerka 3/4 milliard til bibliotekdrift, fordelt til alle landets kommuner, kommer oppslaget i Leicester Mercury om å kutte 30 stillinger ved biblioteka i det engelske fylket Leicestershire. Det skal skje ved å gjøre rundt 40% av bibliotekavdelingene automatiserte og sjølbetjente. Eller ubetjente, som fagforeningene og de mange motstanderne kaller dem. Les mer «Diametralt motsatte bibliotek-drama i to av våre naboland»
Den britiske bibliotekkrisa – utenkelig i Norge?
Bloggeren besøkte nabolandet vårt i vest i 2002 og skreiv om det i Bok og bibliotek. Om positivt spennende ting, f.eks. den første Idea Store i London, men også om konkurranseutsetting av bibliotekdrift til et kommersielt firma, trolig det første i større omfang i Europa. Etter en tilsvarende tur i høst ble det reportasje i Bibliotekaren. Nå er rundt 10 000 stillinger og over 600 bibliotek fjerna siden 2010, som ledd i en bevisst nasjonal sulteforing av kommunene, kopla med oppfordring til både konkurranseutsetting og frieri til frivillige grupper om å overta hele ansvaret for mengder av landsbybibliotek. Rikspolitikerne, med unntak av to småpartier, omfavner også overdreven bruk av unstaffed libraries og private «mikrobibliotek» på gatehjørner.
Medlemsmøtet i Bibliotekarforbundet, avdeling Oslo, 6. juni fikk et foredrag og en god debatt om dette. Presentasjonen ligger her og vil kanskje bli oppdatert nå og da.
Ikke for sarte sjeler
I dag er poenget ganske enkelt å anbefale twitterkontoen til Alan Wylie der vi, nesten minutt for minutt, kan følge den pågående kampen for å bevare folkebiblioteka i dronningriket i vest. Dette er ikke for sarte sjeler, men kan være nyttig her også, med tanke på framtida.
Minner om reportasjen min fra England i oktober.
Biblioteket tar saka #librarycase 