Det er søndag kveld og vi sløver litt rundt i NRKs tv-arkiver på nett. Svart-hvite bilder flimrer forbi, og en gnålete melodi … og så begynner det å dirre ganske iltert i synapser vi sjelden holder i trim. Vi sitter der faktisk med et innslag fra en programserie fra rundt 1964, i beste sendetid, mange lørdagskvelder på rad, og der BIBLIOTEK i små og store byer i Norden spilte en vesentlig rolle! Les mer «Bibliotek i aller beste sendetid!»
[Annonse, på sett og vis]
Vi kjører egentlig ikke med annonser her på bloggen (vi åpner riktignok for litt diskret Vippsing), men grensetilfeller kan forekomme, som herværende (gratis) oppslag, i anledning at Klassekampens Bokmagasinet intervjuer en bibliotekar, og forlegger, som har ei ganske spesiell bok på høstlista. Som Tronsmo presenterer som «den ultimate gaven til hobbykokken, fotografnerden, hipsteren og alle som er interessert i mennesker som har levd ekstraordinære liv!»
Klampekassa kunne lett funnet ut at forlegger Karen Hagen også er biblioteksjef på sjølveste Notodden Bok- og blueshus. Samtidig som redaksjonen neppe kan bebreides for ikke å vite at hun blant annet var en av pionérene innen norske virtuelle referansetjenester, mer presist prosjektleder i flere år for tjenesten Biblioteksvar (lenke til Internet Archive) (inntil nasjonalbibliotekaren ikke syntes det var behov for det lenger).
Lån en muslim – en god idé?
I en bydel i Quebec i Kanada har helsemyndighetene, noen moskeer og organisasjoner og biblioteket gått sammen om å innby til en-til-en-samtaler med muslimer fra lokalmiljøet. Noe av bakgrunnen var en massakre tidligere i år av seks personer i en lokal moské.
Ble det oppklarende diskusjoner eller mest koseprat mellom tolerante personer fra ulike miljøer? Det får vi nok ikke vite, for samtalene blir neppe offentliggjort. På den annen side kommer det sjelden noe håndfast ut av konfrontasjonsdebatter om disse spørsmåla heller.
Bibliotek og tidtrøyte
– Det som … skjer når frivillige eller private overtar, er at folkebiblioteket blir mer og mer bare tidtrøyte. Biblioteket vil ikke overleve bare med leisure.
Bibliotekaktivist Alan Wylie, London, Bibliotekaren nr. 9, 2016.
12/14/2017?
US-amerikanerne lager fort vekk datoforkortelser som 9/11 og 11/8/16, og 12/14/2017 kan bli en ny sånn skjebnedato. Da skal FCC, den føderale kommunikasjonskomiteen, avgjøre om Obama-administrasjonens reguleringer for nettnøytalitet skal oppheves, med følger som at de største nettleverandørene vil kunne blokkere og redusere hastigheten på innhold de ikke liker, og aktører som f.eks. Netflix vil kunne kjøpe seg overlegen hastighet for filmene sine.
Bibliotekforeninga ALA protesterer og mener det betyr «en nedprioritering av demokratiet – av læreres, bibliotekarers og alle borgeres mulighet til å informere seg selv og hverandre like mye som de store kommersielle og medieinteresser kan informere dem». Les mer «12/14/2017?»
Den «utenkelige» lærernormen er på plass – hva med bibliotekarnormen?
Budsjettforhandlingene er i boks. Sjøl om KS og deler av skoleverket sjøl er i tvil om «Kristelig folkepartis» lærernorm kan oppfylles, så er den et faktum. Og den vil måtte bli realisert gjennom et «stort lønnshopp» for lærerne. Med andre ord øremerka midler til kommunene. Statlige normer, altså standardkrav, og øremerking, er altså mulig.
I Sverige er i høst statlig øremerking gjennomført også til de kommunale folkebiblioteka.
I debatt med undertegna i Klassekampen i valgkampinnspurten avviste kulturminister Linda Hofstad Helleland øremerking bastant, med argumentet at det «strider det med prinsippene om det lokale selvstyret».
Men at det også i Norge fins åpning for øremerking til bibliotek så vi i går da Bibliotekarforundet, etter høringer de hadde med de aktuelle komiteene på Stortinget, kunne annonsere at regjeringa pluss Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om et anmodningsforslag som lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer, etter modell fra Sverige.»
Ekstremhøyre i debattene?
Hvor går grensa for leietakere og deltakere i debatter i biblioteket? Dette har vi tatt opp i en del innlegg i det siste.
Historikeren Ian Buruma skildrer i Klassekampen i dag en konfrontasjon med en av Europas etter hvert mange høyrepopulistiske ideologer av den «nye» typen som «stiller ofte velkledd i skreddersydde dresser» og som ikke står og «roper ut over store folkeansamlinger, men opptrer glatt i radio- og tv-studioer og er drevne på sosiale medier». Det dreide seg i dette tilfellet om tyske Marc Jongen fra Alternative für Deutschland (AfD) og åstedet var Burumas egen arbeidsplass, Bard College i USA, kjent som tilfluktssted på 1930-tallet for europeiske intellektuelle, blant dem Hannah Arendt. Les mer «Ekstremhøyre i debattene?»
Grei utgreiing om ugreie greier
Bis – Bibliotek i samhälle – er et tidsskrift og en forening – og en blogg, der redaksjonsmedlemmene skriver når det er lenge til neste deadline. I dag deler Tobias Willstedt en artikkel med oss om avanserte metoder for manipulering av informasjon i vår tid.
PS: For Non-Norwegians: The Norw. adjective grei, which derives from Old Norse greiðr, is not as great as great however a rather OK OK. The noun utgreiing = account, report, study. And the noun greie = thing, gadget, matter, thingy, stuff etc. So then: An OK account on some not so OK matters.
Går det an?

Det positive svaret, Det går an, er tittelen på en liten roman om en stille og rolig tur med dampbåt langs svenske vassdrag og kanaler, men som ble en klassiker av de helt store. Der forfatteren, Carl Jonas Love Almqvist, i 1838 tvang hele den mer eller mindre opplyste allmennheten til å revurdere det etablerte synet på kvinnas underkastelse og økonomiske avhengighet og på ekteskapet og ja til samboerskap. Rundt førti år før Ibsens Nora!
I invitasjonen til neste års Halmstad-konferanse kan arrangørene skrive: «Aldrig tidigare har intresset för bibliotek varit så stor från politiskt håll som nu!»
Etter det milliard-nære gjennombruddet i det svenske statsbudsjettet, men Hellelands blanke avvisning av noe liknende i Norge, kan bibliotekets posisjoner i rikspolitikken virke diametralt motsatte i våre to land. Men går det faktisk an i Sverige, så gjør det også det i oljelandet Norge.
«Kreativ ødeleggelse» av folkebiblioteket?
I forrige uke hadde Bok og bibliotek et større oppslag om Bokbasen og forlagsbransjens nært forestående e-bokoffensiv overfor norske folkebibliotek. Her intervjues blant annet Biblioteksentralens (BS) direktør, Børge Hofset, som konstaterer at de store forlaga nå vender BS ryggen og bare vil selge e-bøker til bibliotek via Bokbasen. Han er klar på at «I praksis betyr det at forlagene etablerer et monopol for salg av e-bøker til bibliotek».
Hvis dette blir tilfelle lener han seg på den i utgangspunktet ikke-diskriminerende Bokavtalen og på Konkurransetilsynet og ESA, som begge ser kritisk på avtalen i disse dager, sannsynligvis også i lys av den ganske spesielle norske eierskapsmiksen mellom forlag og bokhandel.
Dette tok ukeavisa Morgenbladet tak i fredag (bare på papir og på nett for abonnenter): Les mer ««Kreativ ødeleggelse» av folkebiblioteket?»
Sagt om biblioteket: Biblioteket vs. litteraturhuset
– Bibliotekvesenet er en fellesløsning som fungerer utmerket. Dessuten har bibliotekene en svært gledelig sosialpolitisk bieffekt: De virker integrerende. Undersøkelser viser at 42 prosent av landets innvandrere har besøkt et bibliotek for mindre enn tre måneder siden, mot 33 prosent av etniske nordmenn. Vil et Fritt Ord-drevet palass bak Slottet noensinne kunne oppnå tilsvarende tall? Bendik Wold i Klassekampen 12.05.2007.
Tøyen
Tøyen, en mye omtalt bydel på Oslos Indre Øst, seinest på Nytt på nytt i går, har ikke fått det «løftet» som var lova. På «Lærerbloggen» gjesteblogger politietterforsker og forfatter Eirik Husby Sæther og oppsummerer at «det står ingen fritidsklubb tilbake, politiet patruljerer andre steder i byen. Deichmanske bibliotek på Tøyen arrangerer leksehjelp etter beste evne, antagelig burde vi gitt hele summen til denne ordningen».
Edward S. Herman er død
Ifølge Jeff Cohen på nettstedet Fair.org er nå mediekritikeren Edward S. Herman ute av soga. Han var blant annet medforfatter av en av denne bloggens viktigste inspirasjonskilder, boka «Manufacturing Concent».
Han havna dessverre ofte i skyggen av medforfatter Noam Chomsky, som i denne klassiske filmdialogen som Cohen gjengir: «As happened too often, Ed’s name went unmentioned in the 1997 movie Good Will Hunting; when Will (Matt Damon) says to his therapist (Robin Williams) that Howard Zinn’s People’s History is a book that will “fuckin’ knock you on your ass,” the therapist responds: “Better than Chomsky’s Manufacturing Consent?”
Debattfnatt
Ingen skal påstå at situasjoner som den i Kristiansand tidligere i høst er enkle og greie, der biblioteket etter hvert valgte å åpne for utleie av møtelokaler til innvandrings- skeptikere og vel så det. Men i Sverige er takhøyden alvorlig på vei nedover: Les mer «Debattfnatt»
Litteraturformidling på sparebluss

Antallet kulturanmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. Klassekampen i går har sammenlikna anmelderiet i VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen og forteller at «I VG har nedgangen vært på over 70 prosent. Også Aftenposten og Dagbladet har kuttet mer enn 50 prosent». Disse avisene hadde «en anmeldelse på trykk hver eneste septemberdag i 2007. Leserne kunne altså regne med å få servert en anmeldelse innenfor kulturfeltet til morgenkaffen hver dag. I 2017 er ikke kritikken en del av den daglige stoffmiksen i avisene. Mange dager står det ikke en anmeldelse på trykk i det hele tatt». Derimot øker antallet i Klassekampen og i Morgenbladet.
>> Nytt 14. nov.: Åsa Linderborg i Aftonbladet varsler i dag en liknede gjennomgang av svenske aviser. Og hun viser til Informations danske undersøkelse, der nedgangen er 34 prosent.
Burde ikke dette være interessant for folkebiblioteka? Noen bibliotek har litteraturblogger (tips gjerne om flere i kommentarfeltet nedenfor!) Og det fins gode «uavhengige» bokblogger. Men i bibliotekas webkataloger er det mest bare forlagas vaskesedler å spore. Derimot har danskene litteratursiden.dk. Kunne vi fått til noe liknende i Norge?
PS: Av et nytt oppslag i Klassekampen 14. nov. framgår det at tilbakegangen i antall bokanmeldelser ikke er så stor som på de fleste andre kunstområdene, men likevel fra ca. 190 pr. måned til ca. 130. Se grafikken på toppen av artikkelen.
