Han havna dessverre ofte i skyggen av medforfatter Noam Chomsky, som i denne klassiske filmdialogen som Cohen gjengir: «As happened too often, Ed’s name went unmentioned in the 1997 movie Good Will Hunting; when Will (Matt Damon) says to his therapist (Robin Williams) that Howard Zinn’s People’s History is a book that will “fuckin’ knock you on your ass,” the therapist responds: “Better than Chomsky’s Manufacturing Consent?”
Ingen skal påstå at situasjoner som den i Kristiansand tidligere i høst er enkle og greie, der biblioteket etter hvert valgte å åpne for utleie av møtelokaler til innvandrings- skeptikere og vel så det. Men i Sverige er takhøyden alvorlig på vei nedover: Les mer «Debattfnatt»→
Alt var ikke mye bedre under Vietnamkrigen heller. Slakten av Kurt Vonneguts «Slaktehus 5» i The New Yorker er blitt berømt.
Antallet kulturanmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. Klassekampen i går har sammenlikna anmelderiet i VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen og forteller at «I VG har nedgangen vært på over 70 prosent. Også Aftenposten og Dagbladet har kuttet mer enn 50 prosent». Disse avisene hadde «en anmeldelse på trykk hver eneste septemberdag i 2007. Leserne kunne altså regne med å få servert en anmeldelse innenfor kulturfeltet til morgenkaffen hver dag. I 2017 er ikke kritikken en del av den daglige stoffmiksen i avisene. Mange dager står det ikke en anmeldelse på trykk i det hele tatt». Derimot øker antallet i Klassekampen og i Morgenbladet.
Burde ikke dette være interessant for folkebiblioteka? Noen bibliotek har litteraturblogger (tips gjerne om flere i kommentarfeltet nedenfor!) Og det fins gode «uavhengige» bokblogger. Men i bibliotekas webkataloger er det mest bare forlagas vaskesedler å spore. Derimot har danskene litteratursiden.dk. Kunne vi fått til noe liknende i Norge?
PS: Av et nytt oppslag i Klassekampen 14. nov. framgår det at tilbakegangen i antall bokanmeldelser ikke er så stor som på de fleste andre kunstområdene, men likevel fra ca. 190 pr. måned til ca. 130. Se grafikken på toppen av artikkelen.
– … vi må ikke bli redde for å bli «elitistiske». Jeg er grusomt elitistisk på noen områder, men absolutt ikke på andre. Alle trenger å strekke seg litt. Vi har ikke vært tydelige nok på å løfte fram det som er krevende. Om vi ikke har råd til å invitere Umberto Eco, trenger vi ikke løpe etter Jo Nesbø. Vi må ta et aktivt standpunkt, ikke for «eliten», men heller ikke ty til minste felles multiplum. Biblioteket må alltid provosere og stimulere intellektet.
Det kan godt hende biblioteka på for eksempel Lillehammer og i Molde har rutine på å stille med bunker av alle nye bøker og forfattere som deltar på de store litteraturfestivalene der. Men kan de tilby så mye som 150 titler?! Det gjør biblioteket i Dublin, og allerede da lista med alle de 150 nominerte til DUBLIN Literary Award 2018 ble offentliggjort denne uka.
Morgenbladet skriver om nominasjonene i dag, der Roy Jacobsen, Agnes Ravatn og Brit Bildøen er de norske nominerte. Og dermed for anledninga oversatte til engelsk. Men de nevner ikke at det faktisk er 400 bibliotek i hele verden som nominerer, blant disse Bergen Offentlige og Stavanger bibliotek.
I vår vidunderlige nye og knøttlille verden kan sånt skje som at en østfoldsk bibliotekblogger brått får tips fra for eksempel Zimbabwe om notable tildragelser i for eksempel Nord-Amerika! Les mer «Det er fredag»→
Vi har nylig lest og omtalt det omfattende svenske forsøket på å kartlegge og analysere bibliotekets omverden. Der de dessverre skyver viktige spørsmål foran seg og sjelden eller aldri våger å se helt fram mot 2030, slik oppdraget lyder. Men så byr denne bokhøsten på et par andre titler som virkelig prioriterer å se langt fram. Vi tenker på «Teknologien endrer samfunnet», med forfattere knytta til Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og vi tenker på «Homo Deus – En kort historie om i morgen» av den israelske historikeren Yuval Noah Harari.
Biblioteket er ikke noe tema her, men bøkene er likevel viktige for sektoren, da disse forfatterne våger å sette ord på ei framtid som byr på store muligheter, men også rett og slett eksistensielle utfordringer for yrker, tjenester og institusjoner med røtter i den industrielle epoken. Noe folkebiblioteket utvilsomt har, trass i all modernisering, digitalisering og nye tjenester. Les mer «Bibliotekets omverden i 2030 #1»→
For en måned siden skreiv vi om nettverket «Radical Reference Librarians» som er under utvikling, ikke minst i New York-byen. Dette er en sprelsk variant av oppsøkende bibliotekvirksomhet med vekt på informasjonsbehov under demoer, rettssaker, på konferanser osv., der de typisk støtter minoriteter, aksjonister og protestgrupper.
Nå innbyr de alle interesserte til en chat om sånne tjenester, der deltakerne kan dele erfaringer og ideer. Det vil foregå 14. november. Eller mer presist 15. november klokka 3 på natta norsk tid …
Det er fredag, og vi finner fram igjen torsdagens Klassekampen. Det er hundre år siden Lenin, etter tsardømmets fall, returnerte med tog fra ti års eksil i Sveits, via Sverige og Finland, på langs. I åtte store artikler følger nå Mímir Kristjánsson i Lenins togspor.
Og kommer også inn på betydninga av biblioteket, jamfør knipset vårt fra torsdagens artikkel.
Det sveitsiske nasjonalbiblioteket har i sommer hatt utstilling om den vordende revolusjonslederens bibliotekbruk da han holdt til i Bern og Zürich (den tyskspråklige automat-underteksten på videoen deres forveksler riktignok Lenin med Lennon … ).
Her leser vi også at Lenin tok med seg vestens moderne bibliotekideer til den unge Sovjetunionen. Likevel er hans mest kjente uttalelser om bibliotek basert på ting han leste om US-amerikanske bibliotek. Etter hvert fjerna det sovjetiske bibliotekvesenet seg et stykke fra disse idealene …
Her om dagen på fagforumet biblioteknorge kunne vi lese om den demokratiske utfordringa at stadig mer avisstoff havner bak betalingsmurer og bare kan leses, og kommenteres, av abonnenter. Ei utvikling vi bare har sett begynnelsen på. Men for biblioteket bør det være like naturlig å forsøke å bøte på sånne ulikheter som å låne ut bøker fordi folk flest ikke har råd til å kjøpe alt de trenger.
Nettet skaper flere store endringer på nyhets- og avisområdet, men kanskje ikke så raskt og så omfattende som mange har spådd. I Klassekampen 31. oktober har redaktør Bjørgulv Braanen tittelen «Hvor står avisene etter 20 år med intens digital eksperimentering?» Etter å ha lest flere ferske undersøkelser er svaret hans at papiravisa holder seg overraskende godt: «Papir slår digitalt», konkluderer han.
Det handler både om hva folk – også ungdom! – fortsatt foretrekker og hvor forskjellig vi leser de to typene aviser. Vi leser nemlig mange ganger så mye når vi leser papiravisa. Trass i kjempeinvesteringer i nettutgavene «forholder de fleste – opp mot 60 prosent – seg bare til papirutgaven, mens rundt 30 prosent leser både papir og digitalt».
Så det er ingen grunn for at biblioteket skulle si opp papirabonnementene til fordel for Pressreader eller ut fra forestillinga at folk er blitt sjølhjulpne med nyheter nå når «alt» blir delt på FB. Og det er ingen grunn til å ominnrede aviskroken til fordel for enda mer makerspace.
– Jeg reagerer på at biblioteket stadig oftere presenteres som en sosial organisasjon. At biblioteket er en møteplass, er en effekt, ikke et primært mål. Biblioteket som møteplass blir ikke dét hvis det ikke i utgangspunktet er et godt bibliotek. Norsk Bibliotekforenings nettsted, 27.3.2014 (kopi på Internet Archive)
Det er fredag og ukas store avisdag. Klassekampen har intervjua Thea Selliaas Thorsen, klassiskfilolog og sjef for Gyldendals klassiskserie Kanon. Med dette uttrekksitatet kårer vi hermed skolebiblioteket i den vesle stasjonsbygda Tomter, i den snart ikke-eksisterende Hobøl kommune, til ukas skolebibliotek!