I alle fall ifølge Olaf Haagensen i Morgenbladet denne uka (du må nok være abonnent eller gå på biblioteket for å kunne lese dette), der han skriver rosende om Møllebyen litteraturfestival i Moss:
«Med fremveksten av litteraturhusene de siste årene og stadig flere arrangementer i bibliotekene, mangler det ikke på litterære events. Satt på spissen: Det er festival hele året, overalt, og da må de tradisjonelle litteraturfestivalene gjøre noe annet enn bare å tilby mer av det samme, hvis de vil forbli litterært relevante».
I Polen denne uka, på IFLA-konferansen*, har organisasjonen lansert et bibliotekverdenskart. Ikke all statistikken kartet rommer er like oppløftende, som at bare 12 prosent av biblioteka har internettforbindelse (!), og at mer enn hver tiende som arbeider i bibliotek er frivillig gratisarbeidende. Men det siste må være sterkt underrapportert, for det første fordi USA er oppført med bare 300; bare nasjonalbiblioteket har oppgitt tall, og det europeiske frivillighetsparadiset UK er ikke medregna.
* Offisielt heter konferansen WLIC, en samling initialer sjølsagt ingen bruker, sjøl om man måtte huske den (samme problemet har nok storfebøndene i Wisconsin, om det er noen trøst). Men det kan kanskje fungere nettopp i det vokalgjerrige Polen? Google Translate identifiserer det derimot som walisisk, men det forekommer ikke i f.eks. walisisk Wikipedia.
«Stadig flere bruker Facebook til å oppdatere seg på det som skjer i lokalmiljøet. Det kan føre til dårligere informasjonskvalitet, mener medie-forsker».
Det vises til en fersk spørreundersøkelse foretatt ved Handelshøyskolen BI. Ragnhild Kr. Olsen, medieforsker ved BI, sier at «Facebook [er] det klart foretrukne alternativet. De tradisjonelle lokalmediene er ikke i nærheten av Facebook når det gjelder daglige oppdateringer på lokale forhold»,
For en måned siden skreiv vi om fenomenet «Little Free Libraries», der en US-amerikansk gründer masseproduserer små, men kostbare bokkasser for privat bytting av bøker, noe det viser seg at stort sett øvre middeklassefamilier setter opp ved fortauskantene i de øvre middelklassebydelene sine for å demonstrere sin kulturelle kapital og veldedige sinnelag. Men som alt har fortrengt bibliotekfilialer i en by i Texas.
Så snubler vi over en tysk variant, Bücherboxx, der de bygger om gamle telefonkiosker til «en ny type bibliotek». Det skjer i den bærekraftige utviklingas navn; de sier konkret at det handler om å forlenge livet til bøker som folk ikke lenger gidder å ha i bokhyllene sine eller som (virkelige) bibliotek kasserer. Les mer «Mer mikrobibliotek: Hva skjer egentlig?»→
Den svært aktive blogger Pål Steigan følger med på stortingsvalgdebatten og lister opp elleve viktige saker som ingen snakker om, i alle fall ikke ennå.
Her på bloggen har vi også tidligere gjort oppmerksom på saker som glimrer med sitt fravær, både nasjonalt og internasjonalt (skråll ned til overskrifta «Information deficits and imperfections»).
Nytt 16.8.:Aftenposten siterer UNICEF: – Oppsiktsvekkende at de tre største partiene ikke nevner barnefattigdom.
Debate Square, site of second debate between Abraham Lincoln and Stephen A. Douglas in 1858. Freeport, Illinois, USA. (KIlde Wikimedia. CC 3.0)
Da Norges Storting reviderte biblioteklova og innførte «debatt- biblioteket» som et obligatorium på linje med bokutlån, var det ikke fritt for skepsis, heller ikke ifagmiljøet. Men dette har (sjølsagt) ikke vært til hinder for at det skjer ting internasjonalt. Vi vil nå påstå at folkebibliotekets generelle samfunnsengasjement, inkludert debattarrangementer i biblioteket, er blitt ganske så mainstream:Les mer «Det samfunnsengasjerte biblioteket «tar av» internasjonalt»→
Hovedbiblioteket i Manchester har et stort lokalhistorisk digitalt arkiv. Her om kampen for at bussjåfører skulle få bære turban.
Det store britiske fagforbundet Unison har 19. oktober hvert år en Save Our Services Day. Og i år skal det handle om folkebiblioteket. En ny idé, med forbehold om at vi ikke har fulgt godt nok med, er invitasjonen til bibliotekbrukere om sjøl å dokumentere bruken og verdien av biblioteket gjennom å skrive på Facebook, twittre osv. om «the most helpful or unusual thing your library does».
De alvorlige angrepa på britiske bibliotek vekker internasjonal oppsikt. Det starta med statlige kutt på 28% i overføringene til kommunene og fortsatte med en ny lov som presser kommunene til å la frivillige overta små bibliotek og å legge ut hele kommunens bibliotekdrift på anbud. Jeg skreiv om dette i tidsskriftet Bibliotekaren i fjor høst, se også her på bloggen.
Alan Wylie, bibliotekaktivist i London, delte Ben Okris store dikt, Grenfell Tower, June, 2017, på twitter i går. Klikk på bildet og les diktet i Financial Times (!).
Overskrifta juger ikke direkte. Vi våger å påstå det er første gang noen har fått beskytta et varemerke som inneholder ordet «library» – og som kan sammenliknes med det offentlige biblioteket (til forskjell fra forekomster av «library» i produktnavn innen dataprogrammering).
Men realiteten bak overskrifta er det stikk motsatte av det du sannsynligvis tror. Det er nemlig ikke sånn at en offentlig myndighet har fått registrert bibliotek som varemerke, men et firma i den amerikanske Midtvesten som har sikra seg juridisk beskyttelse for navnet «Little Free Libraries» – LFL®.
Så setter du opp ei lita bokhylle der folk kan forsyne seg med ei bok og erstatte den (bytte) med en av sine egne, og merker hylla «Little Free Library», kan du bli saksøkt!
Nytt 24. juli: NRK Møre og Romsdal skriver i dag om tolv rasteplassbibliotek for barn. Som definitivt ikke er LFL®.
«Moderniseringa» av bibliotek er nå gått så langt at et av de tradisjonsrike Carnegie-biblioteka i USA utelater ordet bibliotek i navnet. Men det mest alvorlige er at dette «biblioteket» er blitt ensidig teknologifokusert og ser ut til å ha forlatt alle ambisjoner om å gjøre noe med sosiale utfordringer, fremming av mediekompetanse og brukermedvirking. – Mark Hudson, 2016.
Kjære lesere og følgere. Jeg har nå, for en årlig sum på rundt 300 kroner, kjøpt dere fri fra annonsene som har dukka opp i tide og utide, fullstendig utenfor min kontroll. Men jeg blir gjerne kompensert for dette i form av små donasjoner via Vipps til 97775170. Fortsatt god sommer!
Er du stor skal du bli større. En utro ex-tjener avslører nå at Google har initiert forsking på emner som konsernet sjøl har hatt behov for å få utreda. Google har sponsa forskerne med betydelige mengder dollar. Men pussig nok har mange av forskerne glemt å oppgi hvem som har finansiert arbeidene.
Norges største nyhetsleverandører gikk i våres sammen om Faktisk.no og etter «slippet» i forrige uke er de sjøl såre fornøyde med det nye tiltaket. Mens derimot Mimir Kristjànsson på lederplass i Klassekampen i dag konkluderer med at medienes nye form for faktasjekking kan være både avsporende og overflødig: Les mer «Faktisk bare delvis viktig?»→