Denne veka er det fleire store, alvorlege saker på bloggen, men ikkje mykje humor å spore i haustmørkret. Då får vi heller ta ein reprise. Til dømes denne ubetalelege bibliotek-TikToken frå juni. Go hælj
Sensurbølge via sosiale medium
The Guardian følgjer opp saka frå tidlegare i månaden, då eit bibliotekstyre i Virginia fjernar visse bøker med «ope seksuelt innhald» frå eit skolebibliotek. Forslag om å brenne bøkene fekk likevel ikkje fleirtal. Men no viser det seg at desse skriveriane har ført til kampanjar på det kristne ytre-høgre som gjer at forslaga myldrar om sensur på tittel-nivå.
Er slaget om innbyggjartorget avlyst?
På Bibliotekseminaret om bibliotek og demokrati i Stavanger i september tok byens bibliotek- og kulturhussjef, Anne Torill Stensberg, frå tilskodarplass opp spørsmålet om innbyggjartorg og bibliotek (sjå videoen etter 1.47). Ho var opptatt av at «det foregår en oppblomstring og framvekst av innbyggertorg som en arena for mye av det samme som vi tradisjonelt driver med …[og ho var uroa over at] … bibliotekene skal være en integrert del av et innbyggertorg, ledet av noen andre. Det kommer ganske sterkt inn, og det er mange som ønsker at det skal lykkes, kanskje mer enn at vi nødvendigvis skal lykkes.»
Ho tok det opp igjen i debatten (etter 3.06.50) og fekk svar frå Svein-Arne Tinnesand frå Nasjonalbiblioteket som vedgjekk at den sentrale institusjonen i slike torg «kunne vore biblioteket, men vi blir pressa i ei retning». Før han viste til eit pågåande prosjekt dei støttar: «Beste praksis for bibliotek og innbyggertorg».
Men i begge kommunane som driv prosjektet (Drammen og Indre Østfold) er modellen bibliotek + innbyggjartorg for lengst vald, og deltakarane er primært ute etter «beste praksis». Eller å gjere det beste ut av det, får vi inntrykk av. Og spørsmålet til Stensberg som går på kvalifikasjonane til bibliotek- og torg-leiaren, står ikkje …
Les mer «Er slaget om innbyggjartorget avlyst?»Arrangement-angsten: Stadig mindre å halde møte om?
>> 30.11. Oppfølging i Klassekampen, men med motsette konklusjonar.
Etter hovudoppslaget på kultursidene i Klassekampen i dag kan i praksis ein ny standard vere sett for «debattbiblioteket»: Partiet Raudt/Rødt har fått avslag på å låne eller leige rom i biblioteket i Ulstein, der politikar Mímir Kristjánsson ønska å snakke om Forskjells-Noreg. Før dette har den offentleg kjende – likevel omdiskuterte – grensa for scenenekt i biblioteka gått ved dei opne og straffelovsdømde muslimhatarane i SIAN. Men i Klassekampen i dag viser det seg at «Flere biblioteksjefer sier nei til politiske partier som vil arrangere åpne møter i lokalene deres».
Om ikkje kommuneleiinga overprøver det, får vi høyre. Men då er biblioteksjef-abdiseringa frå redaktøransvaret total.
>> Jaggu kom det ikkje på Dagsnytt 18 også
Den tidlegare scenenekt-grensa blei sett då SIAN ikkje fekk halde årsmøte på ein Deichman-filial i fjor, jamfør ordvekslinga mellom to OsloMet-professorar i Bok og bibliotek: Joron Pihl og Ragnar Audunson. Dei var stort sett einige om å avvise SIAN. Men Audunson avslutta likevel slik: …
Les mer «Arrangement-angsten: Stadig mindre å halde møte om?»Kor mykje har Facebook å seie for bibliotekbruken?
I det ferske Bok og bibliotek nr. 5 har dei tatt imot Facebook-ballen som Datatilsynet sette i spel i september. FB er hovudsaka og dominerer forsida. Det framgår at biblioteka vurderer dette ulikt, blant anna i Bergen ser dei alvorleg på dette. Underteikna blir også intervjua, og eitt av spørsmåla mine går på kor viktig Facebook eigentleg er for kontakten mellom bibliotek og brukar? Til dømes for å få folk til å kome på arrangement.
Det er vel berre nokre av dei største biblioteka som tar seg råd til å annonsere i avisene. Og kor godt fungerer dét? Hei, batchelor- og masterstudentar på ABI/OsloMet! Dette er faktisk litt viktig, no når det tydelegvis blir ein kamp å få folk ut av Netflix-sofaen etter koronaen.
Knut Nærum spår om biblioteket mm.
Her på bloggen har vi gått laus på krimforfattarar som tilsynelatande umedvitne gir inntrykk av at teieplikt og personvern anten er lågt prioritert eller ikkje-eksisterande i biblioteka. Men så kjem vi over ein roman av Knut Nærum frå i fjor, der alt «er på stell» og meir til. I boka «Sannheten» viser han at han har følgt bibliotekdebattane og tar utgangspunkt i slikt bibliotekarar kjenner seg godt igjen i. Eg-personen er bibliotekar på Deichman på Torshov. Det startar slik:
«Da de nye lånekortene kom, hadde jeg ingen innvendinger. Det er bare en fordel, tenkte jeg, at kundene får boktips på mobilen. Likte du den, så liker du denne. 83 % av de som ga den boka fire eller fem stjerner, gir denne boka det samme. Hvis Amazon og Spotify kan gjøre det, tenkte jeg, hvorfor ikke biblioteket, vi som ikke engang har noe å selge. Riktignok var det tradisjonelle utlånet blitt en stadig mindre del av våre tjenester, men vi trengte å forsvare vår plass på de offentlige budsjettene, og utlånstallene var en viktig indikator. Det kunne vel ikke ha noe å si at Staten ser hva du leser. Hva kunne Staten bruke de opplysningene til? Dessuten var alle lån allerede registrert hos oss. Biblioteket er også Staten. Det meste av det ga seg selv. Hvis du liker Lucinda Riley, liker du Kate Morton. Hvis du liker Lars Mytting, liker du Mikael Niemi. Hvis Solstad, så Gombrowicz».
«Sannheten» handlar i utgangspunkt om eit Oslo, ikkje ulikt vårt anno 2021. Medie- og sosiale-medier-situasjonen er den same, og politikararne uroar seg på same vis over dei negative verknadane. Eit aktivt Datatilsyn har dei sjølvsagt også. Men så lar Nærum det heile «ta av». …
Les mer «Knut Nærum spår om biblioteket mm.»Kjerkol og Toppe på «bibliotekbesøk»
Magne Nylenna skreiv i går i Dagens Medisin om stoda for Helsebiblioteket.no. Han minnar om at «Under Legeforeningens landsstyremøte i 2021 – på spørsmål om Helsebibliotekets skjebne – fraskrev Bent Høie seg alt ansvar. Ingvild Kjerkol og Kjersti Toppe understreket imidlertid at dette er nødvendige ressurser for kommunehelsetjenesten. Dette gir håp. Under Stortingets budsjettbehandling i fjor fremmet Arbeiderpartiet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre at Helsebiblioteket skal være en fellesskapsløsning som sikrer god tilgang til nødvendige kunnskapsressurser for helsepersonell». Det ble nedstemt. Nå forventes det at forslaget blir gjentatt og vedtatt – og effektuert! Om ikke Folkehelseinstituttet klarer å forvalte arven de har overtatt, må Helsebiblioteket få et nytt hjem».
Og for ei veke sidan hadde Ingrid Hokstad, lege i spesialisering i medisinsk biokjemi ved Sykehuset Innlandet, eit saftig innlegg om det same i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Nylenna er tidlegare redaktør av Helsebiblioteket.
Arrangement-tørkekatastofen
Akkurat dette er ikkje blant dei kulturnyheitene som uroar underteikna aller mest: «Publikum svikter tidenes juletilbud fra kulturlivet», men trist er det, relativt sett, at «Billettsalget til de kjente og etablerte konseptene selger greit, men de mindre kjente aktørene sliter mer». NRK hadde også dette ganske nyleg: «Visesanger Erik Lukashaugen er en av flere artister som merker at folk ikke går like mye på konsert som før».
Endå verre, tenkjer vi, er det at det såkalla «debattbiblioteket» opplever det same. I går såg vi: «Avlyser bokaften i Drøbak». På grunn av svært få påmelde. Og vi var på eit «bokbad» i oktober, der det berre kom fire tilhøyrarar, og der to av dei var tilsette på biblioteket.
Likevel fortalde den svenske forfattaren Stig Claesson oss om ein nærmast uslåeleg negativ rekord: Ein gong han skulle lese opp på eit bibliotek på ein mindre tettstad, blei han overraska over det store frammøtet. Heilt til han var ferdig og sette seg. Det var éit punkt til på programmet, nemleg korsang, og alle dei andre i salen gjekk opp på scena og utgjorde koret.
Shocking!
Då vi søkte på ordet «østfoldmål» på nb.no, fekk vi 83 treff på bøker om dialekter i det gamle, snart gjenfødde(?), fylket, pluss ein del tilgrensande om språk og kulturminne, men berre éi bok om østfoldske fotballmål. Og i dette tradisjonssterke fotballfylket! Drillo er kontakta.
PS: Denne veka er bloggaren, og to med-redaktørar, på gata med ei viktig bok om østfoldmålet og nynorsken.
Tix på biblioteket?
Dette er tittelen på ein kronikk av Kristin Ørjasæter og Helene Uri i Klassekampen 8. november, og her på Norsk barnebokinstitutt i dag. Adressaten er kulturminister Anette Trettebergstuen, og forfattarane opnar slik: «Du er allerede utsatt for en strøm av ønsker og krav. Alle kommer til å hevde at nettopp deres ønsker og krav må prioriteres. Vi også. Og vi har rett. For hva er vel viktigere enn barns leseferdigheter? Vi trenger en automatisk innkjøpsordning for sakprosa».
Ørjasæter og Uri ber kulturministeren setje seg inn i ein daglegdags situasjon i ein viss institusjon i alle landets kommunar: «Tenk deg at du jobber på et folkebibliotek. Inn kommer en gutt på tolv–tretten år. Han vil gjerne låne den nye boka om Tix. Han har aldri vært på biblioteket før, sier han. Du er hoppende glad for en ny låner, men du vet at boka om Tix ikke finnes på biblioteket».
For «Sakprosainnkjøpsordningen er selektiv, det vil si at budsjettet avgjør hvor mange titler som kan kjøpes inn. Av de 60 sakprosabøkene som ble utgitt i 2020, ble ikke engang halvparten inkludert i innkjøpsordningen. Boka om Tix er ikke påmeldt ordningen; forlaget hadde ingen tro på at den kom til å bli innkjøpt. Mange sakprosabøker ser ikke engang dagens lys fordi forlagene ikke tør, fordi forfatterne ikke har råd».
Alternativ til Facebook
Nettstaden GIZMODO.com har i dag ein god oversikt over nokre av dei betre alternativa til Facebook på ulike felt. Framleis er utfordringa for organisasjonar og etatar som vil nå ut til eit breitt publikum, at ingen av desse har alle funksjonane folk er vane med på FB. Pluss at mange bibliotekbrukarar ikkje har fått med seg alvoret med FB, sjølvsagt. Men bloggaren har no prøvd seg på den frie programvaren Mastodon eller Snabelen.no på norsk.
Sjå innlegga på bloggen med stikkordet Facebook.
Kva skal vi gjere med Lahlum?
For nokre dagar sidan var det naudsynt her på bloggen å konfrontere Hans Olav Lahlum med ein, for han, stor anakronistisk flause; at han i krimboka «Svanemordet» introduserer Nasjonalbiblioteket i Oslo alt i 1973, heile tjuefem år før det blei oppretta der i byen. Når vi no har lytta boka ferdig, har Lahlum endå meir å svare for:
>> 27.nov: Lahlum svarer!
For annan gong i denne romanserien lar han politietterforskar Kolbjørn «K2» Kristiansen oppsøke eit bibliotek for å få informasjon om ein persons detaljerte bruk av biblioteket. Første gongen vi reagerte på dette var i boka «Sporvekslingsmordet». Då var det ein spesielt sensasjonslysten bibliotekar på Deichman som sladra villig vekk om ein lånar, men i «Svanemordet» får vi inntrykk av at teieplikt er ikkje-eksisterande for bibliotektilsette og at sensitive personopplysningar er rutinemessig til for å bli delte med politiet, heilt utan rettsleg kjenning frå ein domsstol.
Også med rettskjenning skal det tillatast under sterk tvil. Sjå punkt 10 i Veiledende etiske retningslinjer for bibliotekansatte: «Bibliotekansatte skal sikre at brukerens litteratur- og informasjonsbehov og andre personlige opplysninger behandles konfidensielt». Om ikkje slike data straks er sletta etter innlevering, noko som skal vere ein rutine i alle slike datasystem. Sjå Datatilsynet om Lagringsbegrensning.
Sist vi tok Lahlum/Kristiansen i dette, og etter overtramp av andre forfattarar, utlyste vi kurs i bibliotekaretikk. Då dette ikkje verka, introduserer vi no ei eiga åtvaring for innliming i bibliotekbøker. Sjå illustrasjonen. Åtvaringa kan lastast ned her.
Sjå innlegga på bloggen om personvern.
Biblioteket som tolte fabrikkstøy betre enn kyrkja
Rjukan har eigen litteraturfestival, og i samband med denne skriv Radio Rjukan om biblioteket i byen at Torget, der biblioteket har vore sidan 1924, «var opprinnelig tiltenkt Rjukan kirke, men Sam Eyde mente at det kom til å være for mye støy fra kraftverket som ville forstyrre prestens taler, så kirken ble plassert der den nå ligger».
Denne historia er ikkje med i artikkelen om biblioteket på bibliotekdelen av Lokalhistoriewiki. Men ho er kanskje ikkje sann?
Sjå bloggaren sin eigen fotoserie frå biblioteket frå 2007.
«Kortlesende skjermbarn i stedet for langlesende bokormer»
Klassekampen sin sju-sidars feature laurdag 13. november handlar om barn og undom og lesing, nådelaust oppsummert i tittelen «Kortleserne : Skjermen drepte kjedsomheten. Og langlesingen». For følgjarane av denne bloggen er dette lite nytt, og for mange berre deprimerande. Sjølv om kanskje bibliotekarar under tretti sjølve tilhøyrer den same «lese-generasjonen»? Men likevel nokre høgdepunkt:
Avisa har besøkt Rygge ungdomsskole og prata med to elevar og brør, Willads og Ludvig. To stort sett kort-lesande, på ulike slags skjermar, men med forsøksvis lesefremjande foreldrar.
Vi blir undervegs presenterte blodfersk forsking frå Utdanningsdirektoratet: «Store deler av befolkningen bruker stadig mindre tid på trykt tekst. Ungdommen har dårligere leseferdigheter enn tidligere. Mange av dem oppgir at de bare leser hvis de må» … «Det gjør at utholdenheten og konsentrasjonsevnen ikke får samme trim som tidligere. En av konsekvensene er svakere leseferdigheter, spesielt hos guttene. At jentene leser bedre enn guttene».
På den berre fem år gamle skolen på Breisand i Rygge (no Moss kommune) er «Folkebiblioteket … rett og slett en integrert del av ungdomsskolen. Over tre etasjer, i lyse lokaler med innbydende sittegrupper, finner man siste nytt og …
Les mer ««Kortlesende skjermbarn i stedet for langlesende bokormer» «Saftig om Helsebiblioteket.no!
Vi merka oss at det var ein svær konferanse denne veka om e-helse: EHIN. Vi veit ikkje om det var plass til debatt om Helsebiblioteket.no? Vi ser at Håvard Kolle Riis, no avdelingsdirektør for helsedata i Direktoratet for e-helse, tidlegare assisterande bibliotekdirektør ved UBO, hadde eit delansvar, men dette handla om andre ting.
Men i alle fall hadde Ingrid Hokstad, lege i spesialisering i medisinsk biokjemi ved Sykehuset Innlandet, eit saftig innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening no i oktober: «Jakten på evidensen». Ho avsluttar slik: «Hva hadde pasientene sagt om de visste at vi ikke engang har tilgang til å lese de nyeste tidsskriftene innen eget fagfelt? Neste gang du hører en pasient klage på at hen ikke får tilgang på nye behandlinger eller diagnostiske metoder, er det kanskje ikke så rart. Vi som jobber i helsevesenet har trolig ikke hørt om det, skjønner du».
Les og del!
Biblioteket tar saka #librarycase 