Klassekampen held fram med serien om Lesing i Bokåret, der vi i går fekk høyre korleis barn og unge har mista evna og lysta til å lese lengre tekstar. I dag er avisa på skolebiblioteket på Hauketo skole i Oslo og snakkar med ein lærar som gjerne vil lære ungane vanleg lesing igjen, og med Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, som «ser at det er korte tekster og utdrag som får mest plass i skolehverdagen.»

Og ho set skulda på den nye læreplanen som «sier at tekstene som leses, skal overordnes konteksten. I norskfaget er mange store verk blitt lest kjapt som utdrag for å representere en bestemt litterær periode. Det kan gi mange utdrag og lite dybdelesing.»

Også forfattar og ex-biblioteksjef på Nesodden, Jon Ewo, blir intervjua om lettlestbøkene hans om «Otto Monster» som no blir korta ned for å kunne vere lettleste anno 2019: Les mer «Lettlest for barn er ikkje kva det var» →

Apropos det vi akkurat skreiv om at barn ikkje lenger kan konsentrere seg om å lese vanlege bøker. Overskrifta er frå ein ingress på nettstaden Ny Teknik i dag. Det kan vi snart lese om i ei bok, om vi orkar, eller sjå på teater, om vi drar til Stockholm.

I Klassekampen i dag er dette overskrifta på hovudoppslaget på kultursidene. Denne veka varslar avisa at dei skal sjå på korleis det står til med lesinga i Bokåret 2019. Artikkelserien held fram i morgon, og vi kjem til å leggje til litt om dei neste oppslaga nedanfor.

Men i dag er det først Bjørn Sortland, forfattar og professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt, som kjem med inntrykka sine etter å ha vore saman med skoleungar og lese med dei og for dei. Vi siterer:

«I presentasjonen [av Bokåret] framholder Nasjonalbiblioteket, som står bak prosjektet, at «det er en enorm leseglede i det norske folk». Men stemmer det? Les mer «– Barn orker ikke å lese langt» →