Kortspiller, detalj fra dørmaleri, Telemark Museum. Kilde: Norsk Wikipedia
.JPG){kind=link}
Fredag 22. september oppsummerte vi den siste ukas svenske bibliotekbegivenheter i form av en kronikk i Klassekampen. Hovedbudskapet er at når det går an å få 3/4 milliard i statlig, øremerka driftstilskudd til kommunale bibliotek i Sverige, så bør den stadig tydeligere «bibliotekalliansen» på det nye Stortinget også kunne prøve dette.
29.9. svarte kulturminister Linda Hofstad Helland i samme avis (ikke på nett), hovedsakelig ved å ved å liste opp gammelt nytt om hva hun og NB har gjort, men som ikke kan sammenliknes med biblotekmilliarden. Og ved å dra det forutsigelige sjølstyre-kortet. I poker er det greit å satse frekt, men vi har spilt før. Dessuten ser hun ikke viktigheten av folkebiblioteket og har dermed liten forståelse for behovet for krisehjelp i mange kommuner. Dermed måtte det bli et motinnlegg. Klikk “Les videre” >>
Bibliotekmilliarden
Av Anders Ericson
(Svar på kulturminister Linda Hofstad Hellands debattinnlegg i Klassekampen 29.9.2017)
Takk for svar, kulturminister Linda Hofstad Helland, etter at jeg i en kronikk i Klassekampen 22. september skreiv at valgprogram og signaler fra opptil fem stortingspartier kan bety lys i tunnelen for at norske bibliotek får det samme som svenske bibliotek nå har fått; en øremerka, statlig krisemilliard til biblioteka.
De fleste bibliotekarer og lokalpolitikere jeg prater med er veldig enige med deg i at biblioteka ikke skal «styres ovenfra», altså av staten. Men det er da virkelig ikke det jeg, og SV, Venstre, Rødt, Norsk Bibliotekforening og Anne Engers departementsoppnevnte utvalg sier. Vi sier at det nå har gått så sterkt tilbake med den lokale bibliotekøkonomien at det er helt nødvendig med krisehjelp.
At det bygges flere nye, gode og tildels veldig flotte biblioteklokaler rundt omkring, kan gi inntrykk av en generell opptur, men sjekk hvor mange som må betjene de større lokalene med like mange eller også færre ansatte. Og hvor mange filialer og bokbusser som samtidig blir nedlagt for å få råd til nye bibliotek.
I Sverige vil biblioteka nå få en kvart statlig milliard hvert år i tre år framover. Hvis norske bibliotek får det samme, vil det årlig bety et tillegg på rundt 18 prosent av det kommunene bruker på bibliotek. I et AS overtar ikke en aksjeeier med 18 prosent på langt nær hele styringa, så heller ikke staten i forhold til kommunene. Og, som alle veit, øremerker staten på flere andre områder.
Og skal vi kopiere svenskene, så er Hellelands kollega klar på at kommunene står fritt til å bruke midlene der de synes at det trengs mest i biblioteket.
Når du tok deg bryet med å forsøke å sette på plass en skarve bibliotekblogger, Helleland, så føler jeg noe er på gang!
Anders Ericson
Leave a Reply