Biblioteket – et fremmedelement i Hellelands kultur(konsum)melding?

hjørring bibliotek

Trendy: Hjørring bibliotek

Det var i Nettavisen kulturminister Linda Hofstad Helleland valgte «å overraske» kulturfolket om retninga til den kommende kulturmeldinga. Der fikk hun uforstyrra, med utgangspunkt i medievanene til dagens femåringer (!), redegjøre for den «tiltrengte fornyelsen» av kulturtilbudet. Ifølge trendanalytikere hun har leid inn, «konsumerer» femåringene kultur «via smarttelefonen. De ser på YouTube og Snapchat som den fremste kulturbruken». Dette ønsker hun i hovedsak velkommen, og vil innby folk flest til debatt og legge stor vekt på hva de unge tenker og ønsker.

Men enkelte andre har stilt spørsmål om dagens trender innen kulturkonsum har behov for å bli heia fram? Om ikke innhold og kvalitet skal bety noe? Og risikerer vi at noen deler av dagens kultursektor, som biblioteket, ikke lenger vil passe inn i Høyre og Frps nye kulturbilde. Et bilde som er ganske nytt:

I Stavanger Aftenblad tar Sven Egil Omdal for seg Hofstad Hellelands store hamskifte i året som har gått: «I fjor skulle vi sitte foran juletreet i bunad og holde tradisjonene i ære. I år skal vi iføre oss virtual reality-briller og plaffe ned Rudolf og de andre reinsdyrene. … Smårollingene vil ha «helt andre vaner og forventninger når de er 20 år, enn generasjonen før dem», sier ministeren. … Men de små skal jo ikke være alene i verden. Om 15 år er dagens 30-åringer bare 45, og skal forhåpentlig leve i 40-50 år til. Hva med dem? Skal ikke de ha noen kulturpolitikk?»

Andre skeptikere har vært Arnfinn Bjerkestrand om følgene for musikklivet (Klassekampen 4.12.), Mållagets Magne Aasbrenn om språkpolitikken (Stavanger Aftenblad 2.12.) og Olav Brostrup Müller på NRK Ytring om felleskapsfølelser kontra Emmy-priser.

Når ingen fra bibliotekfeltet kommenterer kulturministeren, må andre gjøre det for oss, som litteraturviter og journalist Karin Haugen i Klassekampen 16. november (på papir):

«Skal vi forme vår kulturpolitikk etter at unge går sjeldnere på biblioteket? Eller skal vi erklære at biblioteket er en umistelig kulturarena og at vi må bøte på dalende besøkstall? Skal vi heie fram Youtube og Snapchat over avislesning? Eller skal vi undersøke hvordan man dyrker fram gode lesevaner også i et landskap i medieendring?»

Biblioteket som kunnskapsformidler, faktasjekker og forsvarer av et fritt og demokratisk samfunn riksikerer å bli et fremmedelement hvis kulturmeldinga blir som disse forvarslene. Andre deler av bibliotekvirksomheten har vært på glid i Hellelands retning i noen tiår nå, der utlåns- og besøkstall og overveldende arkitektur snart er det eneste som kan få kommunepolitikere til å løsne på pengesekken.

One Trackback to “Biblioteket – et fremmedelement i Hellelands kultur(konsum)melding?”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: