«Samfunnskritikken» slår endeleg om seg i norsk presse! Her utviklinga ifølgje Atekst
Då dei stengde folkebiblioteka i San Francisco valde byrådet å tilby lokala til ungar av foreldre med kritiske samfunnsfunksjonar under pandemien. Slik skolar og barnehagar blir brukte her i landet.
* Lovnad: Dette er absolutt siste gongen vi bruker «samfunnskritisk» om denne gruppa, når vi meiner personell med «kritiske samfunnsfunksjonar». Denne gongen var det for 1) å gjere tittelen så mystisk at folk ville lese og 2) å få god merksemd om denne erklæringa.
Biblioteka gjer seg populære på fleire felt i desse dagar, med ekstra satsing på digitale tilbod av dels ny type og freske tiltak til og med når det gjeld p-bøker. Men korleis blir det muleg å kome på offensiven for folkebiblioteket når den første, for ikkje å seie andre pandemibølga, er slutt om, får vi håpe, nokre månader?
Vi ser og høyrer ikkje mykje om den komande økonomiske krisa på tv og i hovudstraumspressa, men i media som Kommunal Rapport og i vekeavisene Dag og Tid og Morgenbladet og i Klassekampen kvar dag, handlar det mykje om at både den nasjonale og lokale økonomiske krisa etter Koronaen blir den eigentlege krisa. Og denne vil råke dei yngre generasjonane endå hardare enn dei eldre. Vi sistnemnde kan trass alt ikkje uroe oss for nokon arbeidsplass og sjeldan for himmelhøge bustadlån. Vi skal berre få vente endå lenger på sjukeheimsplass.
>> Dette blogginnlegget blei publisert 28. mars. Først 14. april registrerte eg at NRK P2 hadde innslag om Koronaen og følgjene for samfunnsøkonomien.
Også i normale tider har Helse, Omsorg og Skole vore klart høgst prioritert av ulike regjeringar og parti, ikkje berre av Carl I. Hagen. Og kva no, når både skatteinngangen og dei kommunale inntektene (som alle brukarbetalingane og kollektivinntektene) vil bli sterkt reduserte, og sosialstøtta må aukast sterkt? Regjeringa har brukt oljepengar til å bøte på dei kortsiktige problema i næringslivet og for delar av samfunnet, men kva med dei langsiktige økonomiske problema? Ikkje er det politisk vilje til å bruke resten av oljefondet til drift av kommunar, og ikkje vil det monne nok på sikt heller.
Her på bloggen har vi vore på reportasjetur og skrive mykje om krisa for britiske folkebibliotek gjennom heile det siste tiåret. Og hevda at også norske bibliotek vil havne der, etter ein omgang eller to med tommeskruen på kommuneøkonomien. No er vi der snart, godt og vel.
Vi innleia med å kritisere riksmedia for å gå rundt desse utfordringane. Men i går var NRK.no ute med: «Etterlyser kommunepakke: – Inntektene fell med milliardar no»: Regjeringa seier at «Det er ikke et akutt likviditetsbehov i kommunesektoren nå», men finansbyråden i Oslo, Einar Wilhelmsen (MDG) «meiner det er for seint å få reelle avklaringar rundt dette i revidert budsjett i mai». Og førre dagen hadde same nettstad ein kronikk der Thomas Hylland Eriksen letta litt på lokket: «Når støvet har lagt seg».
Det var nok apokalypse for i dag. Frametter vil denne bloggen forsøke å starte debattar om kva vi kan gjere for å forsvare bibliotektilbodet og demokratiet. Til no har koplinga mellom desse to institusjonane mest handla om sjølvfølgjer, slagord og festtalar og dårleg fundert hylling av «debattbiblioteket» og av «møteplassen». Men etter Koronaen må forsvarskampen for biblioteket og for demokratiet bli heilt konkret og henge nært saman.
«Gi bibliotekene enda større ansvar for norsk film». Dette er overskrifta til ei sak på Rushprint i går. Utgangspunktet er at kinoane er stengde og at «på de kommersielle strømmetjenestene og VOD-plattformene er norske filmer stort sett gjemt bort, bortsett fra en og annen blockbuster eller barnefilm». Mens biblioteka jo har Filmbib og digitale lånekort.
Og snart Filmoteket, «en ny strømmetjeneste [som] lanseres i april, med mål om å kunne tilby 1000 filmer innen utgangen av året. Det er et samarbeid mellom bibliotekene og Norgesfilm som vil utfylle den allerede eksisterende distribusjonsportalen for innkjøpsordningen for kort- og dokumentarfilm, Filmbib, som ble startet opp for over fire år siden». Sjå ein kort presentasjon av Filmoteket i VG/Peil for ei veke sidan.
Dette er tydelegvis ein idé heilt i startfasen, men Lismoen avsluttar: «La oss håpe at ordningen vedvarer når bibliotekene åpner igjen. Den kan bidra til å gjøre porten videre for de der ute som ennå ikke vet at de trenger norsk film».
Noko vi liker her, etter å blogga frustrert om bibliotek og film i fleire år.
Ved eit Korona-stengt bibliotek i Pennsylvania har dei likevel ikkje slått av trådlausnettet, slik at folk utan nett-tilgang heime kan sitje i bilen og bruke biblioteknettet. Dette er i tråd med ei tilråding frå den US-amerikanske bibliotekforeininga ALA. 20 millionar amerikanarar, av desse 7 millionar skoleelevar, manglar nett heime, noko biblioteka har lang tradisjon for å bøte på.
Tradisjonen er lang med utplassering av lokale bok-depot i Bygde-Noreg.
I dagens avis har Klassekampen følgt opp dei nye take-away-biblioteka og vore i Hole i Buske… Viken og fått kome inn på det stengde biblioteket, men der dei pakkar bøker som folk har tinga til henting i ei kasse utanfor biblioteket:
«De forhørte seg med kommunelegen, som vurderte deres ordning som trygg. – Det er forskjell på et stort bybibliotek og oss som er så små. Her går folk forbi på vei til butikken og kan plukke opp en bok i en kasse der det bare ligger to konvolutter med bøker, så vi kan ikke se at det er noen risiko, … Foreløpig er ordningen begrenset til utlån. Biblioteksjefen har ikke konkludert med hva de skal gjøre med innlevering av bøker».
På Deichman i Oslo jobbar dei i staden med å digitalt erstatte biblioteket som fysisk møteplass. « … vi jobber med digitalt innhold, som debatter og intervjuer», seier kommunikasjonssjef Jørn Johansen.
Dette tilbodet finn du nede til høgre her. Saman med p.t. 816 andre kan du enkelt få e-post kvar gong det kjem ein ny bloggpost. Fredag morgon kjem vekas oppsummering på forumet biblioteknorge.
Nasjonalbiblioteket har saman med Bibliotek-Systemer As lansert digitalt nasjonalt lånekort: «Dette er et fullverdig nasjonalt lånekort som lånere uten nasjonalt lånekort fra før kan skaffe seg ved å registrere seg på nb.bib.no. Tjenesten krever at man identifiserer seg ved hjelp av ID-Porten (MinID, BankID, m.fl.)».
Den australske bibliotekforeninga annonserer at biblioteka i landet no står fritt til å halde eventyrstunder og liknande på nett, utan å måtte tenkje på å be korkje forlag eller forfattar og eventuelle kunstnarar om løyve og utan å måtte betale vederlag. Og dei står fritt til leggje videoane ut på Facebook, Youtube osv. Dette ifølgje ein fersk avtale mellom forfattarforeininga, bokbransjen og bibliotekforeininga.
Vilkåra er at bibliografiske data skal framgå på rulletekstar og liknande, og at når WHO har meldt «faren over», skal alle opptak slettast og fjernast frå nettet.
Og ein kan jo sjå på det som svært god reklame i ein periode, både for biblioteka, forlaga og kunstnarane. Fleire barn enn dei som brukte bibliotek fram til Koronaen vil kunne bli bibliotekbrukarar etter dette, i tillegg til at boksalet kan auke.
Kvifor ikkje bidra til historia om biblioteket ditt i bibliotekhistorie-delen av lokalhistoriewiki.no? Gå til «Kategorier» borte til høgre og sjekk under til dømes «Folkebibliotek» om det alt finst ein artikkel. Mange av desse er berre påbegynte, så det finst ofte ein god del å bidra med.
I går fekk vi vite at folkebiblioteka får 20 ekstra millionar frå staten til kjøp av kommersielle e-bøker og e-lydbøker. Men kva når kvardagen kjem, i ein situasjon med gjenreising omlag som etter andre verdskrigen og mykje lågare kommunebudsjett enn i dag?
Det kjem til å bli blogging for halv maskin ei tid framover på grunn av innspurten med boka «Kortreiste topper i høyreist skog». Om kommunetoppane i eit fylke slukt av Viken, men som framleis lever! Ei bok inspirert av Roger Pihls «Guide til det danske høyfjellet». Du kan laste ned eit av kapitla frå nettstaden. I ein Spleis kan du kjøpe boka på førehand og bli med på ei folkefinansiering.
I forhandlingane med Kopinor og bokbransjen har dei oppnådd betre tenester når det gjeld utnytting av pliktavleverte e-eksemplar, men avgrensa til skoleelevar, studentar og forskarar. Ein må forstå det slik at det gjeld alt dei har og det som kjem til i perioden. NBF sitt krav om at dei pliktavleverte bøkene skal gjelde alle, har ikkje fått tilslutning,
I tillegg får folkebiblioteka 20 millionar til kjøp av kommersielle e-bøker og e-lydbøker. Det er interessant at fylkesbiblioteka her viser seg naudsynte for å få administert dette. Det kjem også 5 millionar til formidling av digitalt innhald. Men vi finn ingenting om rullering av Bokhylla-avtalen, noko som er foreslått av fleire dei siste vekene.
Noko er omdisponeringar på NB sitt budsjett og noko er omdisponering og nokre nye tippemidlar.
I desse tidene då vi må ty til elektronisk kunskap og kultur, kan tweets frå Oslo Poesikammer vere noko å lese og dele.
Og med det same, i desse fake news-tidene vil vi minne om ein av tidenes beste medie- og politikar-ironiske sketsjar, ein «oomkullrunkelig klassiker» (!), som no også inngår i ein omfattande podcastserie frå SVR.
Biblioteksongdiktar Tore Berger syng i eit bibliotek
Det er helg og ein må inniblant slappe av oppi alt Korona-alvoret. Med biblioteksongar. Lesarane av denne bloggen kjenner til mange songar, dikta av bibliotekfolk med lyriske talen … ambisjonar. Dei aller fleste svært bibliotekpolitisk korrekte. Men faktisk har også seriøse artistar prøvd seg i sjangeren. Her kjem tre av dei; to norske og ein svensk.
Lenge gjekk «Du må ha ei bok for å finne gleden» for å vere landets beste biblioteksong, men denne er også ganske prydeleg og trad. Finn Evensen (Bjelleklang) gjorde låta, men Trond Granlund gjorde henne kjent under opninga av Lørenskog bibliotek sine nye, flotte lokale i 2011. De finn teksten på side 9 i Bibliotekforum nr. 5 frå 2011.
Men så tipsar medbloggar og bibliotekaktivist Mikael Böök meg i dag om ein skikkeleg lang og god bibliotekballade!: «Upplands Väsby bibliotek 1887 – 2015». Ex-proggrockar Tore Berger er ansvarleg for tekst, melodi og framføring. Her får vi ein spydig versjon av heile livshistoria til eit konkret bibliotek i ein forstad til Stockholm! Utgangspunktet for songen er at biblioteket har visse problem, blant anna med kombinasjonsbibliotek og at lokala er på andre høgda, i alle fall var dei det i 2015. Og det ser ut til at dei i dag berre delvis har kome ned på gateplan.
Ved eit 
Den australske bibliotekforeninga annonserer at biblioteka i landet no står 
Biblioteket tar saka #librarycase 