E-bøkene: – Mer informasjon kommer etter hvert

Sidan vi er i Sthlm: Ærverdige Nordstedts forlag blei kjøpt opp av Storytel. E-bøker og lydbøker er viktigare enn vi har trudd.

I overskrifta siterer vi frå dagens nyheitsbrev frå Bokbasen om appen Allbok for det nye eboktilbodet til norske folkebibliotek. Og dei gjer nok klokt i å skrive dét. Fleire frå bibliotekhald, blant anna i Bibliotekarforbundet, er urolege for avtalane biblioteksektoren må inngå med kvart av forlaga, for det som står i dag i tilrådinga er ikkje forpliktande for dei.

Kulturminister Trine Skei Grande og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre nemner ikkje denne utfordringa. Men her veit dei neppe meir enn oss.

Frigjeving av nyare norsk «e-litteratur» – Bruk han!

avlevert genser
Truleg ei av dei pliktavleverte norske bøkene frå 2019

Sist oppdatert 24.5.19 kl. 00.16.

Nasjonalbiblioteket annonserer i desse dagar: «Som følge av at pliktavleveringsloven ble endret og forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument trådde i kraft, vil det bli åpnet for en prøveordning for digital tilgang i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek for forsknings- og dokumentasjonsformål

Dei viktigaste avgrensingane ligg i orda med feite typar ovanfor. Fleire avgrensingar går fram av eit brev 2.7.2018 frå Kulturdepartementet til Nasjonalbiblioteket (pdf): For det første at berre fire brukarar får tilgang samtidig og «en karantenetid på to timer etter at aktiv bruk av dokumentet er avsluttet, samt at materialet ikke kan lastes ned.» Her gjeld altså ikkje tidsgrensa for bokhylla.no, som p.t. er ved utgangen av år 2000.

Alle ved institusjonar som er på Feide har alt tilgang, mens for brukarar av andre bibliotek enn dei i UH-sektoren må det søkast … Les mer «Frigjeving av nyare norsk «e-litteratur» – Bruk han!»

Lydbøker med lekkasjar

fullsizeoutput_114fVi skreiv nyleg om Deichman sitt nye tilbod om engelskspråklege elektroniske lydbøker. På mobilen møter lånarane tenesta i form av appen Libby. Alt blir administrert av det US-amerikanske firmaet OverDrive Inc. via nettstaden deira, men visuelt tilpassa oslofolket: https://deichman.overdrive.com. I Stavanger har biblioteket hatt dette sidan 2010, og som tidlegare journalist i Norsk Bibliotekforening fulgte vi denne utviklinga gjennom fleire oppslag. Mange svenske bibliotek har vore kundar i fleire år, og der skal no også svenske e-bøker og e-lydbøker kome med denne appen.

Men i førre veke las vi på den etablerte media- og teknologinettstaden CNET.com om tekniske og menneskelege veikskapar som kan ramme lånarar ved bibliotek som på denne måten set bort strøymetenester fullt og heilt til private firma, ofte på den andre sida av kloden. Igjen er det personvernet det handlar om. CNET bruker OverDrive som eit døme, men det kan gjelde fleire. Vi omset delar av artikkelen: Les mer «Lydbøker med lekkasjar»

Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!

Skjermbilde 2019-04-08 12.03.36
Frå den nyaste «steingrunn-boka» til Dag og Tid

NB: Sjå også bloggpost 12.4.19: Fritt fram for biblioteket som «lydbokforlag».

Deichman annonserer CD-fritt e-lydboktilbud, men berre på engelsk, ikkje på norsk. Og biblioteksjef Knut Skansen er klar på grunnen til denne pinlege mangelen ved det største biblioteket i kongeriket, og ved alle dei andre, nemleg «motviljen han og resten av biblioteknorge opplever fra Den Norske Forleggerforening, som ennå ikke har gått med på å åpne for utlån av norske e-lydbøker på folkebibliotekene.»

Her på bloggen meiner vi no at biblioteka bør opplyse, instruere og tilby utstyr og programvare så folk kan lage sine eigne lydbøker.

Metoden finst i ein mooc frå … Les mer «Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!»

E-lydboka: – Politikarane har verktøya

Skjermbilde 2019-02-18 15.31.19
Lars Egeland under høyringa

>> Oppdatering 18.2. kl. 21.25: Retting av lenka til videoen.

Høyringa på Stortinget om kulturmeldinga som vi varsla om i går er no ferdig. Norsk Bibliotekforening og Biblotekarforbundet tok opp viktige saker som e-lydboka og manglande statleg initivtiv til formidling av kulturfondbøker. I innlegga deira, som startar kl 14.34 i denne videoen, blei det ikkje sagt så mykje som det bibliotekfaglege miljøet ikkje kjenner frå før. Men då Åslaug Sem-Jacobsen frå Senterpartiet utfordra bibliotekarane til å seie noko meir om kvifor ein avtale om e-bøkene ikkje kjem på plass, minna NBFs nestleiar Lars Egeland om at politikarane har dei verktøya som trengst i verktøykassa: «Når ingen vil gå tilbake til forhandlingsbordet så må de bruke dei verktøya.» Egeland kjem frå fagbibliotek: «Fagblioteka er alt digitale. Papirutlånet utgjer jo nesten ingen ting, så dette handlar om å vri økonomien og lage i stor grad nasjonale løysingar, så kan også folkebiblioteka ha ei framtid.»

>> nytt 20.2.: NBF og Egeland utdjupar dette på heimesida 18.2.:

» … forlagene bør ha en plikt på å selge bøker i alle formater, om de ønsker å dra nytte av offentlig støtte på et av formatene. Derfor bør  f.eks. momsfritak på papirboka være knyttet til at de også vil selge boka som lydbok til biblioteket.«

Folkebiblioteket sine domenetap

Skjermbilde 2019-02-05 16.02.08
Musikkstrøyming på snø, ved Slottsparken i Oslo

Her om dagen fekk vi vår første oppleving av det ambisiøse prosjektet «Digitization and Diversity» gjennom rapporten om iPad eller papirbøker. I dag strøymer det på (sic!) frå same kjelde ein rapport om Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje.

Ordet «bibliotek» førekjem ikkje på dei 162 sidene. Kanskje ikkje overraskande, for det er no åtte år sidan innkjøpsordninga for norsk musikk på CD brått tok kvelden, og etter dét avslutta dei fleste (?) biblioteka heile musikktilbodet (mykje eige innkjøp var det aldri, berre i nokre større bibliotek). Men det heng sjølvsagt saman med Spotify, YouTube og liknande trådlause tilbud.

Men dette er berre eitt av bibliotekas domenetap på eit par ti-år: Les mer «Folkebiblioteket sine domenetap»

Papirboka aleine på toppen av pallen!

pallet-686317_640
På dei fleste pallane i verda er det ingen topp

Desse pallane har blitt noko av det viktigaste for oss norskingar, særleg vinterstid, så kvifor ikkje også rangere dei tre viktigaste blant dei mange bok-formata? Det gjer Anne-Britt Gran i kronikken i Klassekampen laurdag (sjå på nett hos BI), «Ipad-eksperimentet – Hvor kommer den fikse ideen fra, at digital teknologi skal trumfe all annen teknologi i klasserommet?» Gran er professor ved Handelshøyskolen BI og prosjektleiar av DnD – «Digitization and Diversity», der blant anna også Nasjonalbiblioteket deltar.

PS: Men kvifor finn vi ikkje meir enn ei fattig lenke til dette prosjektet på NB sine sider, eit prosjekt som alt har produsert relevante publikasjonar for bibliotekfeltet, blant anna rapporten «Digitalisering av bok og bibliotek»? Kan nokon som er på talefot med NB-toppane tipse dei om verdien av å formidle til det bibliotekfaglege miljøet? Apropos: Har nokon sett eller høyrt reaksjonar frå NB på til dømes saka vår om bibliotekstatistikken og bokhylla.no? Derimot har fleire andre gjeve konstruktive kommentarar.

Kronikken til Anne-Britt Gran, som inneheld mykje viktig, ligg ikkje på ope nett hos KK, så vi får vel avgrense oss til å sitere berre noko av det (avisa finst jo i biblioteket, ikkje sant?): Les mer «Papirboka aleine på toppen av pallen!»

Danmark: E-bøker ut på anbud? Og med brukerbetaling?

Skjermbilde 2018-11-19 00.40.55
eReolen kan fort bli en parentes i den danske bibliotekhistoria

>> Oppdatering av debatten – se nederst i blogginnlegget.

I et større oppslag onsdag i Berlingske Tidende åpner Danmarks kulturminister Mette Bock for at folkebibliotek kan «overlade udlånet af digitale bøger til en privat virksomhed … hvor brugerne betaler for et abonnement.» Bock tilhører Liberal Alliance (LA) som har på programmet at «Der skal være en vis brugerbetaling på alle kulturelle institutioner, f.eks. museer.» Bibliotek er tydeligvis ikke noe unntak.

I BT-oppslaget lar hun seg i tillegg inspirere av sjefen for en konservativ tenketank som drømmer om at biblioteket overlater både medievalget og utlånet (les: utleia) av e-innhold til en kommersiell leverandør. Men biblioteket må sjøl sørge for det som som «markedet ikke skriger efter».

Slike eksterne baseløsninger bruker norske fag- og også folkebibliotek i dag, for eksempel Pressreader, men med den forskjellen at … Les mer «Danmark: E-bøker ut på anbud? Og med brukerbetaling?»

Papir- versus e-boka og lydboka

Skjermbilde 2018-11-15 12.38.51
Leseforviklinger. Klikk og kikk

Danmarks Radio på nett har sammenlikna egenskapene til disse tre hovedtypene av bøker. Ikke overraskende er papirboka, den tradisjonelle trykte codex, fortsatt klart mest populær og sto for «81,5 procent af omsætningen, mens det digitale indhold kun bragte 18,5 procent ind.»

Men noe vi ikke hadde tenkt på er at lydboka er mest energieffektiv! Da snakker vi ikke om at lydbokfila som strømmes eller cd-en som presses sluker mindre energi enn papirboka, som blant annet krever koking av cellullose og trailertransport av sluttproduktet. Vi snakker derimot om at:

«Der foregår to overordnede processer oppe i din hjerne, når du læser i en bog. Først oversætter din hjerne blækklatterne på papiret til en række af ord, der former en meningsfuld sætning. Herefter går hjernen i gang med at prøve at forstå sætningen i den sammenhæng, den skrevet i bogen. Lytter du til en lydbog, kan du derimod springe hele den første del af processen over. Det kræver altså mindre af din hjerne at lytte – og det skyldes, ifølge Bo Steffensen, at vi fra naturens side er designet til at lytte og tale, men ikke til at læse.»

Til andre deler av artikkelen har vi enkelte kommentarer, for ikke å si protester: Les mer «Papir- versus e-boka og lydboka»

Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?

Skjermbilde 2018-09-15 12.48.38
Hva med balansen? Klikk og kikk

Det spør de seg i den danske avisa Information. Noe Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening, i dag følger opp på bloggen sin. Det handler altså om EUs nye, svært omdiskuterte opphavsrettsdirektiv, som vi seinest skreiv om for to dager siden, der Mikael Böök raskt bidro med kommentarer.

>> 16.9.: Mediefokuset kan nå bli på fankultur og selfies og langt ifra på bibliotekbruk. Omtrent som det ble på mp3-filer ved forrige store revisjon av åndsverklova.

Steen-Hansen peker på de positive sidene ved direktivet for bibliotek og bibliotekbrukere, som at vi får «bedre muligheder for at digitalisere og uploade bøger, artikler og andre dokumenter, der ikke længere er til salg». Altså kan andre lands nasjonalbibliotek øyne mulighetene for løsninger av typen bokhylla.no. Hvis ikke dette er klarsignalet for nettbokhandler for backlists, i offentlig regi eller konkurranseutsatt? Ved starten på NBs digitalisering i 2006 var jo daværende nasjonalbibliotekar vidåpen for brukerbetaling.

Også den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA peker på de positive sidene, i tillegg til de negative (OBS: doc-fil). IFLA har også vært raskt ute med en oppsummering (pdf-fil).

Men fra København konstaterer Steen-Hansen at: Les mer «Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?»

– Forstår ikke hvorfor papirbøker fortsatt er på moten

Under denne tittelen ble Britt Andersen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU, intervjua i Adresseavisa 14. august (veldig lite på åpent nett der i gården). Likevel er det ikke hun som sier dette, men en tilfeldig turist fra Karmøy (på Adressa-desken tenkte de nok at Karmøy-utsagnet ville få flere til å lese saken. Akkurat som vi tenker … ). Professor Andersen, derimot, siterer mye interessant fra 2017-utgaven av Norsk mediebarometer. Her noen highlights fra intervjuet med henne:  Les mer «– Forstår ikke hvorfor papirbøker fortsatt er på moten»

Momsfritak på e-tidsskrift – alibi eller fornuftstilnærming?

kun elektroniskRevidert nasjonalbudsjett ble offentliggjort i dag. Når det gjelder Kulturdepartementets kapittel, kan vi få inntrykk av at det fortsatt er «idrettsminster» Hofstad Helleland som inntar kulturministerstolen, for tre av fem pressemeldinger handler om millioner til idrettsformål og X-Games. Men så finner vi også momsfritak for norske e-tidsskrift, også kalt merverdiavgiftsfritak. Dette er høyst bibliotekrelevant, og kanskje et tiltak som kan styrke den sørgelige bibliotekformidlinga av tidsskriftinnhold.

Men dette er noe regjeringa bare «tar sikte på å innføre». Siste setning lyder: «Den konkrete utformingen av regelverket må utredes nærmere av Finansdepartementet i samråd med Kulturdepartementet.»

Og hva med e-bøkene? Ikke ett ord om dem. Det hadde sjølsagt vært logisk å inkludere e-bøkene. Men tidsskrifta er sjølsagt – enda – billigere å gjennomføre.

>> Se også Lars Egelands blogg om dette: Revidert nasjonalbudsjett med avgiftspolitikk som hemmer åpen tilgang til forskning.

Og det ble lyd?

Klassekampen følger opp e-lydboka i dagens avis: Kulturminister Skei Grande og nasjonalbibliotekar Sira Myhre forteller nå at de lenge har hatt planene klare for e-lydboka til alle bibliotek. Noe de har valgt å ikke nevne tidligere, heller ikke da den lydløse søstera ble lansert i forrige uke.

Klassekampen har tilgang til det årlige «oppdragsbrevet» fra departementet til NB, der det står at «det er et mål at modellen skal balansere bibliotekenes behov for å tilby gratis utlån av lydbøker mot forlag og forfatteres kommersielle interesser.» Grande vedgår at «dette kan være en vanskelig balansegang, men at det likevel er mulig å finne gode løsninger.»

Dette kan virke lovende. Men da gjenstår det «bare» at det enkelte forlaget og det enkelte biblioteket kan følge opp. Lite tilsier at norske folkebibliotek får bedre økonomi framtida, og i gårsdagens avis var forlagssida ved Kristenn Einarsson klar på at «det er svært kostbart å produsere lydbøker. Det tilsier at det blir atskillig dyrere å låne ut disse enn vanlige bøker».

I går sa NBF-leder Schjeide til Klassekampen at «både Sverige og Danmark har fått på plass avtaler om utlån av innspilt litteratur.» Men trass i dette er bibliotektilbudene svært begrensa.

Bibliotekløfter i fritt fall

Trine_Skei_Grande_(bilde_01)
Foto: Audun Halaas/Venstre CC 2.0.

Trine Skei Grande har gjort sitt første intervju som kulturminister der hun sier mer enn en bisetning om bibliotek. Tidsskriftet Kampanje gjengir NTBs intervju. Her tar hun først forbehold om fjerninga av moms på e-bøker: « … jeg kan ikke love noe som er i budsjettet før budsjettet kommer.»På spørsmål om hun er bekymret for at mange bibliotek vil forsvinne som følge av kommunesammenslåingene, bekrefter hun at: «Ifølge loven skal det være et bibliotek i hver kommune, det vil si at lokalpolitikerne kan velge å legge ned bibliotek med loven i hånd når to kommuner blir til en.»

Og videre: Les mer «Bibliotekløfter i fritt fall»