Kategori: Korona og biblioteka

Bibliotekarkitektar etter koronaen: – Dette kan skje igjen

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
Studiebåsane kan få ein renessanse. Fotoutsnitt. SimonP (CC BY-SA 3.0)

I tidsskriftet American Libraries 1. september kunne vi lese om korleis US-amerikanske arkitektar og bibliotekleiarar tenkjer nytt om innreiing av bibliotek etter koronaen. Blant anna biblioteket i Santa Cruz, som stod klar for renovering av elleve biblioteklokale då koronaen slog til, tar ikkje sjansen på at det aldri vil skje igjen.

Dei og andre bibliotek har fått auga opp for nye behov, til dømes for færre faste veggar for auka fleksibilitet, møblering slik at folk blir minna om fysisk avstand, betre ventilasjonssystem og ikkje-porøse overflatar som er enklare å halde reine. Flyttbare skjermar kan bli ein best-seljar. Og når det gjeld toalett vurderer dei kjønnsnøytralitet eller om nye typar rom for private behov bør få prioritet. Spesialrom og utstyr for tre-fire dagars karantene for utlånsmateriale inngår i dette. I tillegg vil langt meir omfattande digitalisering av samlingane bli eit tema, noko som vil påvirke behovet for reolar.

Blant dei enklare tiltaka er å plassere desinfeksjonsmiddel over alt der folk bruker hendene, men då må det også over alt vere informasjonnsskilt og innkast for eingongsklutar osv.

Tryggleik er viktig, men lokala må samtidig vere innbydande og komfortable. Og kule; unge designarar bør bli engasjerte for slik «bibliotekfornying».

Takk til Peterals.

Då danske bibliotek blei Korona-digitale: – Den sociale ulighed blev større

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar

Det danske Forbundet Kultur og Information (der det tidlegare Bibliotekarforbundet inngår) skriv at «Corona øgede social ulighed i biblioteksbruge» og viser til ei undersøking ved Københavns Universitet. Ho handlar om kulturbruken til barnefamiliar under Koronaen (Danmarks Statistik har begynt med «individbaseret biblioteksstatistik»), og tendensen for biblioteka då dei måtte stenge og gå over til digitale utlån er klar: «De socialt stærke børnefamilier havde en langt større stigning i digitale lån end socialt udsatte børnefamilier. Med andre ord: Den sociale ulighed blev større». Dei kan også underbyggje det med forsking i UK og Nederland.

Forfattaren seier blant anna: «De højtuddannede låner to til tre gange mere, og det illustrerer, at vi i et samfund som det danske har haft stor succes med at reducere den økonomiske ulighed, men ikke i samme omfang den kulturelle ulighed. Vi vil helst ikke blande os i, hvad der foregår i familierne. Hvordan de strukturer hverdagen, om de læser eller laver andet med deres børn. Men vi ved, at det har stor betydning for deres børns læring og dermed den sociale ulighed».

Rapporten fann vi i fulltekst på ScenceDirect: «Inequality in learning opportunities during Covid-19: Evidence from library takeout».

Forbundet konkluderer med at «hvis man som bibliotek vil bidrage til at skabe mere social lighed, så skal man have en »biblioteks-socialpolitik.».

Heller ikkje no eit langsiktig statleg koronatilbod til biblioteka, men …

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Vi fann ikkje CC-foto med Raja i uvanleg positur. Foto: H.A. Rossbach (CC-BY-SA 3.0)

Abid Raja, tidenes mest fotograferte og filma norske kulturminister i uvanlege positurar, er no ute med nye dansesteg og «Fem millioner til inkludering av barn og unge i kulturlivet».

Søkarane skal vere frivillige organisasjonar, men tiltak dei viser til er kopla til blant anna kommunale fritidsklubbar, så bibliotek må vel også kunne gjere seg lekre for søkarar?

Vi minnar om at i den gjeldande bibliotekstrategien heiter det blant anna:

«I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig (frivillighetsmeldingen) blir samarbeid med bibliotek og tilgang til bibliotekenes åpne og uavhengige lokaler fremhevet som en del av grunnlaget for en aktiv frivillig sektor i lokalsamfunnet».

Plan S(topp)?

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Utgangspunktet for snøballmetaforen

Vi har hatt Plan S på blokka eit par veker, etter at bomba sprang om at det europeiske forskingsrådet ERC i juli trekte seg frå heile planen. «Uforståeleg», sa direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen. Før han annonserte overgang til Utanriksdepartementet som «global helseambassadør». Så kom det nokre lesarinnlegg på Khrono.no der norske Plan S-skeptikarar gav – høfleg – inntrykk av ei viss letting. Men i dag har nettstaden eit innlegg av tre tilsette ved UiT, blant anna bibliotekdirektør Johanne Raade, med tittelen «Plan S: Snøballen som må rulle». Dei avsluttar likevel med eit atterhald i den siste setninga: «Det er på høy tid at forskerfellesskapene og institusjonene sørger for at flere seriøse tidsskrift går over fra kommersielle forlag til åpne plattformer. Fordi det er den veien snøballen ruller, og må rulle videre, med eller uten hjelp av Plan S».

I ein artikkel i Nature frå midten av juni kan vi lese om auka vilje til å publisere og dele forsking om koronapandemien og at særleg fagfellevurdering og dermed publisering har tatt mykje kortare tid enn før. Men samtidig er nokre i tvil om dette vil halde fram og bety …

Les mer «Plan S(topp)?» →

Ureglementert beordring

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
Bibliotekaroppgåve, i eller utan bil?

Etter relativt systematisk å ha spurt bibliotekfolk, når vi har snakka med dei sidan mars om dei har blitt beordra til «koronaoppgåver» utanom biblioteket, har positivt svar vore ganske vanleg. Sjølv i kommunar som ikkje lenger er særleg «raude». Og på heimesida til Bibliotekarforbundet i går fekk vi dette stadfesta. Og det har vore problem i samband med det. BF har hatt fleire saker av ulik karakter, men dei har også vunne fram fleire gongar når dei har konfrontert arbeidsgjevarane. Dei skildrar tre døme i oppslaget, frå at ordningar blir forlenga sjølv om smittetala er låge, til permitteringar det ikkje var grunnlag for. Éitt problem er også at tillitsvalde ikkje blir informerte.

Éin regel er at «omplassering betinger en helt ekstraordinær og akutt situasjon som begrenses til en midlertidig periode». Og ein føresetnad er sjølvsagt at folk melder frå. Anten til eigen tillitsvald eller til BF. Mykje av det same gjeld sikkert andre forbund.

OCLC: Koronavirus overlever 1-5 dagar på bibliotekmateriale

~ Anders Ericson ~ 4 kommentarer
Skjermbilde 2020-08-19 kl. 11.27.10

>> Omarbeidd 19.8. klokka 19.25.

Vi har tidlegare varsla om det USA-baserte bibliotekkonsortiet OCLC si forsking på koronaviruset si overleving på ulike typar materiale som er i bruk i bibliotek. No har resultata kome i form av tre delrapportar:

På papir og ulike typar papir- og tekstilbaserte bokomslag kan viruset halde seg levande i tre dagar. Alle typane kjem faktisk under «faregrensa» LOQ (kom gjerne med ei god forklaring på norsk i kommentarfeltet) på under eitt døgn, men etter tre døgn skal det vere heilt trygt.

Sjå også kommentar nedanfor (27.8.)

Her inngår også «DVD case», men vi vel å tolke det som DVD-omslag av papir, for testen av ulike plastbaserte omslag og konvoluttar viser levande virus i fire dagar og litt meir for enkelte typar. F-skapen «held ut» lengst, nemleg fire dagar, på DVD-omslag i plast.

For meir «glossy» omslag på magasin og liknande er fire døgn ein regel å halde seg til.

PS:

Dette betyr ikkje at all omgang med denne typen materiale som kan ha fått virus på seg vil føre til sjukdom og/eller fare for vidare smitte. I NBF/BF sin «Smittevernveileder for bibliotek» heiter det rett nok at ….

Les mer «OCLC: Koronavirus overlever 1-5 dagar på bibliotekmateriale» →

Will European public libraries be set back tens of years from 2021?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Skjermbilde 2020-08-13 kl. 16.47.45
Libraries lost domain to commercial streaming. Is IKEA next, if they only turn spines out?

>> August 16: Shared by British site PublicLibrariesNews under International News

This April members of the European library organization EBLIDA were invited to take part in a survey on the conditions of libraries during the Corona. Now they have prepared a – premilinary – report: «A European library agenda for the post-Covid 19 age» (pdf), where they not only summarize the survey, but invite to debate around five fields where the corona has changed the conditions for library operations:

  • Exponential social distancing: a well-connected two-meter library;
  • Technologies are mutating and shaping libraries in new ways;
  • Uncharted economic territory: review the library budget composition;
  • Library governance at central and local levels;
  • Do not forget the climate change opportunity and threat.

Much of the content of the first two points will be well known by members of the library communities since March but in the new report we think item 3 is most important, especially because it has not been much on the agenda yet. This is the wording of the executive summary on this point, plus some other quotes (the emphasis are ours): Les mer «Will European public libraries be set back tens of years from 2021?» →

Stor kreativitet i tre månader, men kva så?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Skjermbilde 2020-08-13 kl. 16.47.45
Ikkje domenetap til IKEA, får vi håpe (bokryggane innover!)

Google Scholar-søket «»public library» AND (corona OR covid)» gir i dag 7 500 treff. Dette skal stort sett vere seriøse artiklar og rapportar. I tillegg kjem alt som er skrive på ulike sosiale media. Temaet har sjølvsagt engasjert sterkt og vil og skal gjere det i lang tid framover.

Det aller meste handlar om praktiske spørsmål og om kreativitet og ofte spontan innovasjon. Vi kom til dømes over ein diger artikkel på Wikipedia med tittelen «Impact of the COVID-19 pandemic on the arts and cultural heritage», også med eit avsnitt om bibliotek. Og NAPLE har gjort ein rapport om gjenopninga: «Public Libraries in Europe and COVID-19: Re-opening Strategies Findings from NAPLE Members May-July 2020» (NAPLE er organisasjonen for nasjonale folkebibliotekadministrasjonar; typisk NB her i landet).

Men utan studiar av post-korona-kapitalismen og nytenking omkring strategi vil 2021 bli ei stor negativ overrasking for bibliotekfeltet, i alle fall folkebiblioteka. Sånn sett må noko av det viktigaste vere det den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA driv med (og som vel medlemsorganisasjonane følgjer opp?; dei er fire i Noreg, alle i Oslo). Korleis unngå store domenetap til private konsern som Google, Amazon og Netflix (men også IKEA? Sjå fotoet)? Og korleis finansiere bibliotekdrift framover?

Har biblioteka nokon gong tidlegare vore i ein slik situasjon? Neppe. Under tilbakeslaga under depresjonen på 1920-talet og fleire tilsvarande på 1800-talet var standarden så låg at fallet ikkje blei så stort. No er det mykje å tape.

 

Ny rapport: Blir folkebiblioteket sett tiår tilbake etter koronaen?

~ Anders Ericson ~ 5 kommentarer

Skjermbilde 2020-08-10 kl. 11.41.09
Biblioteket anno 1990 – og 2021?

I april skreiv vi om at medlemmane av den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA tok del i ei kartlegging av tilstanden i biblioteka under koronaen. No har dei laga ein – førebels – rapport, «A European library agenda for the post-Covid 19 age» (pdf), der dei ikkje berre oppsummerer kartlegginga, men innbyr til debatt rundt fem felt der koronaen har endra vilkåra for bibliotekdrift:

  1. Exponential social distancing: a well-connected two-meter library;
  2. Technologies are mutating and shaping libraries in new ways;
  3. Uncharted economic territory: review the library budget composition;
  4. Library governance at central and local levels;
  5. Do not forget the climate change opportunity and threat.

Innhaldet i dei to første punkta kjenner vi godt igjen frå den norske utviklinga sidan mars, blant anna skildra i mange punkt her: «Kreativitet mot korona». Men i den nye rapporten synst vi punkt 3 er aller viktigast, særleg fordi det ikkje har vore på dagsorden enno. Fritt omsett: «Det ikkje-kartlagte økonomiske feltet; ein ny gjennomgang av bibliotekøkonomien». Nedanfor ei like fri og høgst uoffisiell omsetting av dette punktet i samandragskapitlet («executive summary»), pluss nokre andre sitat. Vilkåra for finansiering av lokale bibliotek er altså sterkt endra (våre uthevingar):  Les mer «Ny rapport: Blir folkebiblioteket sett tiår tilbake etter koronaen?» →

Ingen beredskap mot den økonomiske pandemien?

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar

Skjermbilde 2020-08-07 kl. 12.25.51Kommunal rapport siterer i dag KS-leiar Bjørn Arild Gram som er «misfornøyd med at arbeidsgruppen som skal vurdere hvordan koronakrisen har påvirket kommuneøkonomien, ikke er kommet i gang. Nå starter organisasjonen i tillegg egne utredninger».

Tre månader etter at kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) kunngjorde at han ville setje ned ei arbeidsgruppe som skulle gi «en faglig vurdering av hvilke typer inntekter og utgifter som blir påvirket av koronakrisen», har ingenting skjedd.

Til Klassekampen 12. juni sa Gram om dei borgarlege partia sin manglende garanti for kommuneøkonomien: Les mer «Ingen beredskap mot den økonomiske pandemien?» →

Bibliotekdrift og avdrift i USA

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Skjermbilde 2020-07-29 17.41.35
Bærum bibliotek har laga ei leseliste for ungdom om BLM. Klikk og kikk.

I Washington Post finn vi to urovekkjande oppslag om bibliotek denne veka: I hovudstaden har folkebiblioteka opna igjen, men raskare og meir uforsiktig enn dei fleste andre stader. Trass i fleire klagar er ikkje biblioteksjefen einig i dette. Blant anna meiner han det ikkje er naudsynt å informere personale eller publikum når ein tilsett har fått påvist smitte, fordi «tilsette ikkje er meint å kome nærare enn seks fot frå kundene meir enn ein augneblink». I tillegg viser han til dei tilsette sitt personvern. Han seier han «forstår uroa blant dei tilsette, men meiner innbyggjarane må kunne kjenne seg trygge når dei kjem for å låne bøker».

Og i Douglas County, Nevada, vil ikkje sheriffen svare på eventuelle naudtelefonar frå biblioteket, fordi dei har erklært at dei stør #BlackLivesMatter….

Norsk forsking på koronasmitte i kontorlandskap og møteplassar

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Skjermbilde 2020-07-29 15.08.21
Uproblematisk møteplass

Khrono.no skriv i dag om at «Forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt finne ut hvor smittefarlig kontorlandskap og fellesarealer er». Det handlar om dråpesmitte og spesielt små dråper som kan halde seg svevande i lufta lenge. FFI veit alt ein del om dette: «Vi oppdaget at større dråper enn det man tror, kan holde seg svevende og bli transportert med strømningene i lufta. Det kan gjelde dråper på opptil 50 mikrometer. Altså kan dråper fra pusten din holde seg svevende i et rom i flere timer». No vil dei undersøke konkret kva dette har å seie «i kontorlandskap og på kritiske arbeidsplasser som sykehus og flyplasser». Dei skal blant anna sjå nærmere på kontordesign og ventilasjonsanlegg.

Alle biblioteka har denne typen areal, med mange menneske ut og inn og på kross og tvers heile dagen. Vi har skrive om liknande ting før, då med utgangspunkt i planlegginga av dei nye regjeringskontora i Oslo. Blant anna også i USA er bibliotekforeininga svært opptatt av koronaen og biblioteket som møteplass.

Retten til å lese opp og sitere? Og leggje ut – for kor lenge?

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar

Skjermbilde 2020-03-25 21.13.49>> Nytt 17.7.: Norsk Bibliotekforening melder på lista biblioteknorge at dei «har teke initiativ til eit møte med Forfattarsentrum m.fl. rett over ferien» om desse spørsmåla. Bra!

«Strømmes for evigheten» var overskrifta i Klassekampen i går då dei følgde opp saka frå tysdag om strøyming og påfølgjande nettpublisering av foredrag og liknande. Noko som kan undergrave nye oppdrag og dermed økonomien til forfattarar. Onsdag blei Nasjonalbiblioteket og Deichman intervjua, men eit gjennomsnittleg folkebibliotek vil ikkje alltid kjenne seg igjen i korleis dei to største biblioteka i landet løyser ting.

Det er på tide med ein gjennomgang av alt dette no når digitale arrangement må bli daglegdagse. Dette er ingen oppgåve for denne bloggen, men vi vil bidra til å spele ballen vidare.

Opphavsrett har aldri vore enkelt, og i faglege forum vedgår ofte bibliotekarar kor usikre dei er. Sjå til dømes denne tråden på Twitter, der den røynde biblioteksjefen i Lom, Rita Mundal, forsøker å få svar på følgjande: «Vi vil ikkje bryte lov og reglar. Er det lov å ha opplesingar i biblioteka utan å betale vederlag og avklare med forf. på førehand eller er det ikkje lov? Td lesestund for ungar, Strikk og lytt, litterær lunsj. Dette er reine opplesingar, ikkje bokpresentasjonar».

Forfattar Idar Lind engasjerte seg, men dei fleste andre fortalde mest om kva dei ikkje veit. Same kor mange gongar Rita gjentok og presiserte.

Det overraskar ikkje at Rita er frustrert. Ho starta tråden sin tre dagar etter at Norsk forfattersentrum hadde hatt ein twitterdiskusjon, der dei i ei seinare oppsummering på heimesida blant anna skriv: Les mer «Retten til å lese opp og sitere? Og leggje ut – for kor lenge?» →

Digitale litteraturarrangement er så ymse

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar

Skjermbilde 2020-07-14 15.01.23
Bokomtale og sitat er lovleg. Klikk og spol gjerne 25 minutt ut i sendinga 🙂

Dette er hovudsaka på kultursidene i Klassekampen i dag: «Er kritisk til digitalisering – Forfattersamtaler, foredrag og bokbad deles fritt på digitale flater. Det kan frata forfattere inntektskilder». Det er klart, men litterære arrangement kan vere så mykje, og sjølv om avisa kan påvise at eit (ikkje namngitt) bibliotek er blant syndarane, er det viktig no at bibliotek ikkje blir skremde frå å leggje ut og dele noko som helst.

Tore Renberg seier til avisa at digitalisering av slike arrangement « … er en blindvei. Under korona har det oppstått av nødvendighet, men om det er et vellykket eller interessant formidlingsmedium, er et annet spørsmål».

Ingvild Herzog, leiar av Norsk Forfattersentrum, er kritisk til at «arrangementer skal ligge ute uten tidsbegrensning. … det kan gjøre forfatterne mindre attraktive til andre arrangementer. … Når noe skal vare evig, må det koste mye. Hvis ikke tar vi knekken på forfatterøkonomien».

Vi nemnde dette på bloggen alt 25. mars, men samtidig viste vi til at bibliotek i Australia har fått på plass ein avtale om fri bruk av litteratur i digitale arrangement, på vilkår av at … Les mer «Digitale litteraturarrangement er så ymse» →