Folkebiblioteket = lokalt campus?

Nye Deichman i Oslo har heilt sidan opninga vore ein viktigstudiestad for mange studentar, sikkert også fjernstudentar.

På Khrono 8. november er ei overskrift: Utdanning over hele landet — styrk samarbeidet med bibliotekene. Forfattar er NBF-leiar Helene Voldner og bakgrunnen er at «Regjeringens ferske budsjett slår fast at det skal satses på et fleksibelt utdanningstilbud. Universiteter og høyskoler skal styrke det desentraliserte tilbudet og møte regionale kompetanse­behov. Fylkeskommunene har ansvaret for kompetansepolitikken i sin region, og foreslås i statsbudsjettet for 2025 å fordele midler til studiesentrene rundt omkring i landet» (mine uthevingar).

Voldner peikar på at fleire bibliotek, blant anna «Senja bibliotek har sammen med UiT og studiesenteret etablert tilrettelagte studenttjenester, som har vist seg å være svært vellykket. Trøndelag fylkesbibliotek har prosjekter i gang og biblioteket på Høyskolen Kristiania lage skreddersydde bibliotektjenester for fjernstudenter». 

Dette er slett ingen ny ide, men med IT-utviklinga både når det gjeld kommunikasjon mellom lærar og student og digitalisering av læremiddel og akademisk litteratur, er potensialet eit heilt anna enn til dømes i 1995, då www var heilt i barndomen. Jamfør rapporten frå dette året av Østlandsforskning, Fjernstudentars bruk av bibliotek, der dei tok føre seg 300 fjemstudentar knytte til Høgskulen i Lillehammer og bruken deira av folkebibliotek.

Ikkje berre leseLYST

Morgenbladet og Bernhard Ellefsen har sjølvsagt vore på Lillehammer og lytta til kultur- og utdanningsministrane når dei har laga ny struktur for leselysta. Men i MB på nett i dag spør han: «Lesepolitikk: Er «lyst» nok til å løse et så gigantisk samfunnsproblem?» Og han held fram: «Dette er en strukturell samfunnsoppgave på linje med folkehelse og infrastruktur. Løsningene må være deretter.»

Éitt av fleire høgdepunkt: «… det [er] ett verktøy som peker seg ut som mer lovende og effektivt enn noen andre. Skolebiblioteket er ikke et tiltak eller sted som bør behandles på linje med andre «leselyst»-tiltak. Som jeg har skrevet tidligere her i avisen, skolebiblioteket bør ikke vektes mot andre kommunale pengesluk, det bør heller veies opp mot nasjonal infrastruktur som veier og tunneler. Hvis vi mener at lesing er av avgjørende samfunnsmessig betydning, som det er, og ser at det står dårlig til med lesingen, som det gjør, burde vi utforme løsninger som er på samme nivå som problemet. Å lovfeste norske skoleelevers rett til et skolebibliotek som fortjener navnet, ville være en start» (mine uthevingar).

Nytt 5.6. kl. 15.30: NBF-leiar Helene Voldner på lista biblioteknorge: «Norsk bibliotekforening har til nå uttalt seg i Vårt Land og Morgenbladet (dessverre bak betalingsmur), og kommer med mer. https://www.vl.no/kultur/2024/05/29/tar-ikke-innover-seg-at-vi-er-i-en-krise/ https://www.morgenbladet.no/boker/2024/06/03/ikke-imponert-over-regjeringens-leselyststrategi-var-det-dette-vi-ventet-pa/ Periskop har også hatt en god sak med umiddelbare reaksjoner https://periskop.no/leselyststrategien-ullen-og-skuffende/

Når vi skriv 6. juni kl. 10.30 er det godt driv om dette på biblioteknorge-lista:

– Kvar klasse får ei kasse med bøker som skal vare i omtrent to månadar

I 1954 var det trass alt skolebibliotek. Marienlyst i Oslo. Kjelde: Nasjonalbiblioteket

Overskrifta er henta frå ei sak på Nrk.no i kveld om stoda for skolebibliotek her i landet anno 2023. Dette «bibliotektilbodet» er alt dei har på Breim skule etter at bibliotekfilialen på Byrkjelo i Nordfjord blei lagt ned for to år sidan på grunn av dårleg råd i kommunen.

Nrk intervjuar også universitetslektor i skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder, Ingeborg Eidsvåg Fredwall. Ho er klar på at «Det må bli tydelegare i opplæringslova kva eit skulebibliotek er og kva krav som bør vere til eit skulebibliotek». Og vidare:

«Me veit at det berre er omtrent 20 prosent av dei som jobbar i grunnskolen som har ei bibliotekfagleg utdanning. Det må også bli strengare krav til skoleeigarar om å utrusta og kjøpe inn ei samling til skulebibliotek sånn at samlingane er gode nok, og det er nok litteratur».

Forbundsleiar i Bibliotekarforbundet, Veronicha Angell Bergli, seier at «Ein bokkasse er på ingen måte eit skulebibliotek, og eit skulebibliotek er heller ingenting utan ein skulebibliotekar». «Ho ser at det er store skilnadar på kvaliteten på skulebibliotek i landet, og at barneskulen er den store taparen».

Ny digitaliseringsplan, men kva med skolebiblioteket?

For eit par veker sidan gjekk kunnskapsminister Tonje Brenna ut med 17 millionar til styrking av skolebiblioteka i 26 kommunar. Dette for å auke leseferdigheitene, heiter det. Det var jo bra, men 26 kommunar er berre 7 prosent av alle.

Nrk.no intervjuar i dag Brenna (AP) og forgjengar Jan Tore Sanner (H) om ein ny plan for digitalisering i skolen. Det handlar jo om papir versus digitalt. Men skolebiblioteket er ikkje nemnt med eitt ord.

I mars i år hadde Brenna eit innspelsmøte om dette arbeidet. Vi reknar med at bibliotek- og skolebibliotekmiljøa var innbydde dit?

– NEI til fleire lesekampanjar!

På sentral plass i minst to svenske riksaviser i dag er dette den, for mange, sjokkerande bodskapen. I eit debattinnlegg i Dagens Nyheter frå organisasjonane til forfattarane, bibliotekarane og læremiddelprodusentane heiter det: «… i stället för permanenta lösningar har vi fått tillfälliga ”lässatsningar”. Det finns nog ingenting regeringen älskar så mycket som att initiera nya lässatsningar. I Sverige har vi nu ett läslov, en läsambassadör och ett läsråd» Og . … Regeringen har alltså gett skolans personal kompetens, i stället för att sätta in den personal som redan har exakt den kompetens som krävs (läs: utbildade skolbibliotekarier)». 

Og på leiarplass i Aftonbladet viser dei til DN og skriv: «Det är hög tid att regeringen slutar med pr-trick och fåniga kampanjer. Skolminister Lina Axelsson Kihlbom måste ta striden för att ge alla rätt till skolbibliotek med riktiga bibliotekarier – kosta vad det kosta vill».

Nokon som kjenner seg igjen?

«Elever leser mer når skolebiblioteket får ekstramidler»

Etter perioden med tilskot seier 4,6 av 5 seg «helt enig» med dette!

Kjapt innpå: Tittelen over er Udir (Utdannings- direktoratet) sin eigen, over nyheita om sluttrapporten etter tilskuddsordninga som blei oppretta i 2018: «52 kommuner har mottatt tilskudd fra ordningen i 2018 og 2019». Ikkje overraskande, for oss, kan dei oppsummere:

  • Tilskuddet har hatt god effekt for elevene:
    • De får bedre tilgang til skolebiblioteket.
    • De leser mer, og flere elever enn tidligere tar i bruk skolebiblioteket.
    • De blir kjent med ulik litteratur som kan bidra til nysgjerrighet og større innsikt i hva et bibliotek kan tilby av litteratur.
    • De får større eierskap til biblioteket og blir mer kjent med hvordan et bibliotek kan brukes som læringsarena, blant annet gjennom økt elevmedvirkning og bruk av elevassistenter på skolebiblioteket.

«Tilskuddet har i hovedsak blir brukt til økt bemanning på skolebiblioteket. Dette gir lengre åpningstider, styrket nettverk og kompetanseheving. Det legger også til rette for at skolebiblioteket benyttes som pedagogisk verktøy og læringsarena i undervisningen».

«Gör revolt. Dracula i serieform är fantastisk» (om kombinasjonsbibliotek)

Dette er frå Bis (Bibliotek i samhälle) i dag. Ein «kombinasjonsbiblioteksjef» i ein liten kommune treng fleire personalressursar for å kunne følgje opp dei to brukargruppene på skikkeleg vis. Han minnar då om dilemmaet for slike bibliotek: « … att skolbibliotekarien arbetar utifrån skolans pedagogiska mål och styrdokument, medan folkbiblioteket snarare ska axla vårt kultur- och utbildnings- och läsfrämjande uppdrag med fokus på barnperspektivet».

Dette er ikkje noko nytt for lesarane av denne bloggen, men dette er godt skrive, og denne tenkte tre-partssamtalen illustrerer dilemmaet godt:

«Ett barn kommer in på biblioteket och frågar: ”Vi ska läsa en bok om romantiken men jag får inte läsa serier för fröken, kan du hjälpa mig?”

Skolbibliotekarien svarar: ”Jag ska hjälpa dig att hitta en bok ur listan som jag har fått av din fröken.”

Folkbibliotekarien svarar: ”Gör revolt. Dracula i serieform är fantastisk och vi funderar på att göra en ungdomspjäs som är baserad på den». 

Barn og unge: 500 mill. til trafikktryggleik, 20 til leselyst

Nokon har no fjerna dette skiltet i Rygge, men med ein halv milliard til trafikksikring kjem det nok på plass igjen. Men kva med leseløftet?

Regjeringa si ferske stortingsmelding om barne- og ungdomskultur har ikkje fått typisk stor merksemd. Norsk Bibliotekforening sitt høyringssvar er berre moderat heftig og begeistra, blant anna ser dei ikkje spor av det samla litteraturmiljøet sitt innspel frå til eit leseløft for barn og unge.

Silje Tretvoll, dagleg leiar i Foreningen !les, blei intervjua i Morgenbladet og:

« … meiner at dei 180 sidene i meldinga ber preg av å vere ei utgreiing for stoda i feltet, heller enn ei satsing for å lyfte det. Når det gjeld lesing, kjem det mellom anna fram at prosentdelen norske elevar som ikkje les på fritida har auka frå 35 % i år 2000 til 50 % i 2018. Dette blir omtala som ei stor utfordring, men …

– Likevel vert det ikkje løyvd midlar til å gjere noko med det, seier Tretvoll og held fram Nasjonal transportplan, som vart presentert same dag som kulturmeldinga, til samanlikning: Medan 500 millionar kroner vart sette av til å betre trafikktryggleiken til barn og unge, vart det berre sett av 4 millionar kroner til tiltak for å auke leselyst, og 14,5 millionar kroner til lesestimulering i skulebiblioteka. Desse midlane er ikkje nye, og har faktisk blitt kutta i, fortel Tretvoll.

– Nedgangen i lesing vert ikkje handsama som den samfunnsutfordringa det er».

I dag har Dagsavisen lese endå ei ny undersøking: «Blant barna mellom 16 og 19 økte tallet til 25 prosent som ikke leste en eneste bok i 2020. Blant guttene er det hele 35 prosent som ikke leste en bok i 2020, mens det blant jentene var 15 prosent som ikke leste en bok i 2020»

 

«Null til barns lesing»

Eitt treff på søket «barn» i Googlesøk i eigne foto … Men faktisk er det låven på Vesaas sitt Midtbø. Dei der ville likt at derimot søket «born» leverer foto av menneskeborn!

Revidert nasjonalbudsjett er eit dokument som sjeldan har fått oss til å leggje alt anna lesestoff til sides. Så heller ikkje i år. Men Forleggerforeningen kliner til i dag på Bok365 med denne overskrifta. Adm.direktør Heidi Austlid seier:

«– Når vi vet at barn og unge leser dårligere og mindre enn før, er det kritisk at lesing skvises. Dette var regjeringens siste sjanse til å innfri løftene fra barne- og ungdomskultur- meldingen». 

Vidare: «Austlid mener elevenes rett til skolebibliotek blir lite verdt om barna bare finner få og gamle bøker der. Norge har 2500 grunnskoler, men dagens forsøksordning med innkjøp til skolebibliotek dekker bare 200 skolebibliotek.  – Forleggerforeningen vil at alle barn skal finne nye bøker i skolebibliotekene. Forsøksordningen må oppjusteres fra 5 til 70 millioner kroner om grunnskolene skal likebehandles. Først da får norske elever reell tilgang til skolebibliotek, som de har lovfestet rett til.  Forleggerforeningen mener også at skolebibliotekene bør utvikles til mer åpne bibliotek». 

Elles skjønte vi tidleg at statleg kompensasjon til det norske kulturfeltet berre skal gå til kulturverksemder som tar inngangspengar eller driv med bissniss. Og at Raja & co meiner at bibliotek er heilt utan ekstrautgifter både under og etter pandemien.

«Skoler følger ikke loven»

Det handlar om skolebibliotek. For norske bibliotekarar er oppslaget i Klassekampen i dag som å slå inn opne dørar, men her blir det tydelegare enn vanleg:

«Av 2814 norske skoler er det 665 som ikke har bibliotek i eget skolebygg. Flere av disse har et samarbeid med folkebibliotekene, men hele 89 av skolene har ikke noe bibliotektilbud i det hele tatt – verken på skolen eller i nærheten. – Det er skremmende at rektorer og kommuner slurver med å følge lovverket». Seier Nina Bigum Udnesseter. Ho er leiar av Skolebibliotekarforeningen, jobbar som skolebibliotekrådgjevar i Lillestrøm kommune og er skolebibliotekar ved Brånås skole.

Samtidig kan vi lese at 16 organisasjonar på språk- og litteraturfeltet har gått saman om eit felles opprop for eit leseløft:

« – Målet er å få politikerne til å prioritere lese- og litteraturpolitikk, og aldri har vel flere organisasjoner i litteraturfeltet stått mer samlet om felles politiske ønsker, sier leder Heidi Austlid i Forleggerforeningen. … Et av tiltakene er å styrke skolebibliotekene, blant annet ved en egen innkjøpsordning». Sjå nærmare på Norsk Bibliotekforening.

Fossroing på Rotevatn (det er fredag)

Bloggaren går sakte for tida. Normalt skulle han brukt ein spaltemeter eller to på å backe opp alle gode krefter som i desse tider samlar seg til kamp for barn og ungdom si lesing og mykje betre skolebibliotek. Til dømes kunne han sitert mykje frå tidsskriftet Bibliotekaren sitt blodferske nr. 1, 2021, om «Kunnskapsløftet og skolebibliotekarene». Men det får vere nok å lenke til leiarartikkelen av forbundsleiar Veronicha Angell Bergli, som alt ligg på nettet: «Skolebibliotekarenes tid er nå». Dette er klar melding!

Ho viser blant anna til dei tre stortingsrepresentantane frå SV, Mona Fagerås, Karin Andersen og Freddy André Øvstegård sitt forslag i desember om ein nasjonal leselyststrategi. Men Bergli må melde at fleirtalet i stortingskomitéen ikkje kom til å støtte det.

Dette kunne vi arkivert i den alt breiddfulle skuffa med regjeringa Solberg si likesæle og sjølvgodskap på kulturfeltet. Og tatt helga. Men sluttdebatten om dette i Stortinget for ei veke sidan blei så dryg at vi lenker til denne også.

Denne borgarlege øvinga i utanomsnakk og eufemismar for å unngå å støtte eit velfundert og langtfrå kostbart opposisjonsforslag, vil vi gøyme også til seinare bruk. Med Sveinung Rotevatn i spissen blir alt regjeringa står for som ikkje ope motarbeider leselyst, brukt som argument. Som fastprisordninga for bøker og ei uavhengig utgreiing av bokmarknaden. Og som språklova. Og den problematiske opplæringslova. Og bibliotekstrategien. Der omtalen av skolebiblioteka ifølge Øvstegård, og mange andre, er «ganske så manglende».

Bibliotekarar på alle skolebibliotek!

Dette er forslaget i ei statleg svensk utgreiing ifølgje Göteborgsposten: «Skollagen ska ställa tydligare krav på skolbibliotek. Bland annat föreslås krav på att alla skolbibliotek ska vara bemannade, i första hand med personer med examen inom biblioteks- och informationsvetenskap». Utgreiinga krev også ei skjerping av kravet om skolebibliotek på alle skolar. «I dag är det vanligt att skolan i stället samverkar med ett folkbibliotek – något som endast föreslås vara tillåtet i undantagsfall framöver. I dag saknar över hälften av skolorna ett bemannat bibliotek på plats. – Det här är en illustration av hur likvärdigheten i svensk skola brister och vi hör fortfarande talas om skolor som inte ser till att eleverna har tillgång till skolbibliotek. I vissa fall för att spara pengar eller lägga pengarna till vinst, säger utbildningsministern».

Og dette med profitt til eigarane av privatskolar er ein lang tradisjon i Sverige. For sju-åtte år sidan hadde dei blant anna John Bauer-skandalen, der eigarane tente seg søkkrike ved blant anna å ikkje følgje lova om skolebibliotek, men heller rekne med at elevane brukte det lokale folkebiblioteket. JB-skolen gjekk konkurs, men systemet er stort sett uendra.

NRK.no med stor reportasje frå Katta-biblioteket

Foto (utsnitt): Stig Rune Pedersen (CC BY-SA 3.0)

Søndag kveld publiserte Nrk.no: «Dei skjulte bokskattane : Noregs eldste bibliotek ligg i kjellaren på ein vidaregåande skule». Det handlar om biblioteket på Oslo Katedralskole, grunnlagd i 1153, men då i eit anna lokale. Essensen er: «Her finn du mellom anna den eldste trykte boka om Noreg, kapitalismens bibel, eventyret om Askepott (ja, faktisk) som kappåt med trollet og hefte frå 1500-talet som ein inntil nyleg ikkje visste eksisterte».

Vi omtalte i juli boka «Bokhistorie. Bibliotekhistorie»:

Les mer «NRK.no med stor reportasje frå Katta-biblioteket»