Elsevier-avtalen skaper overskrifter internasjonalt

Skjermbilde 2019-04-23 14.04.59Units avtale med Elsevier er blitt ein topp-sak i media-delen til Financial Times. Vi siterer:

«Under the two-year Norwegian pilot “open access” publishing agreement, research from academics associated with Unit will be freely accessible. Rather than charge a subscription fee for access to its journals, which is how the publisher has structured most of its deals, Elsevier will bill the Norwegian institutions for the close to 2,000 articles they expect to publish each year.»

Og Gino Ussi, Elsevier-direktøren, seier til CISION PR Newswire: Les mer «Elsevier-avtalen skaper overskrifter internasjonalt»

Nybø om Elsevier-avtalen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), som gjorde ein framifrå innsats på Stortinget då Plan S var tema i ein interpellasjonsdebatt, sier no i ei pressemelding frå Regjeringa:

«– Avtalen viser at når den norske universitets- og høyskolesektoren står sammen, kan den oppnå mye i forhandlinger med store, internasjonale konsern. Men avtalen viser også at det er en jobb som gjenstår, hvis vi skal nå målet om at alle norske artikler finansiert av det offentlige skal være åpne innen 2024, sier Nybø.

Avtalen med Elsevier er i tråd med intensjonene i Plan S, det felleseuropeiske initiativet for å sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning.

– Det er en klar sammenheng mellom nasjonale retningslinjer, forhandlinger med forlagene og Plan S. Det er dette samlede presset som nå kommer fra flere land, som bidrar til at internasjonale konsern revurderer forretningsmodellene sine. Jeg håper denne avtalen også vil bidra til at vi lykkes i forhandlingene vi fortsatt står oppe i med andre forlag, sier Nybø.»

Siste nytt: Elsevier-avtale for norske bibliotek

200px-Elsevier.svgDå vi i vinter for tidsskriftet Bibliotekaren intervjua Nina Karlstrøm på Unit om stoda for dei norske avtalane rundt Open Access og Plan S, var det mykje positivt på gang, men tidsskriftforlaget Elsevier representerte baksida av medaljen. I Noreg var avtalen på overtid og Sverige og Tyskland hadde brote. Karlstrøm rekna med det same i Polen og Irland og ved blant anna University of California. Men Unit hadde ikkje gitt opp. Ho sa klart ifrå: – Vi samtaler med alle vi.

Og no er det offisielt: «Unit inngår historisk avtale med Elsevier», heiter det i dag på heimesida til Unit. Dei karakteriserer det som ein pilotavtale som vil løpe i to år. Nina Karlstrøm stadfestar detaljane til oss i ein e-post: Les mer «Siste nytt: Elsevier-avtale for norske bibliotek»

Stopp for tidsskrift hos Narvesen – og biblioteka

avisk10sk
Står no i Reitangruppens HQ i Oslo. Kjelde: Moss Avis 17.10,.81

Stort sett berre Dagsavisen og initiativtakaren, Kulturrådet, har skrive om dette. Dagsavisen har blant anna intervjua generalsekretær Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening og Fritt Ord-sjef Knut Olav Åmås om den nye støtteordninga for «tidsskrift og kritikk». Det viser seg å vere to problem her; at innkjøpsordninga, som følgje av den nye ordninga, fell bort, noko som rammar biblioteka som ikkje lenger vil få eit trettital kulturtidsskrift gratis, og samtidig at den svenske distributøren Tidsam seier opp avtalen med norske tidsskrift.

I eit år no har det vore diverse kromspring som vi har forsøkt å dekkje her på bloggen. Vi skal forsøke i framtida også.

The Scientist om europeisk Open Access og med Noreg i spiss

Karlstrøm 2019
Nina Karstrøm leiar forhandlingane for Unit

Det kanadiske vitskapsmagasinet The Scientist skriv i dag om dei europeiske konsortia som den seinare tida har vore pågåande i forhandlingar med dei store tidsskriftforlaga. Det har vekt oppsikt at konsortiet DEAL, som representerer 700 høgare lærestader Tyskland, og Unit i Noreg, har avslutta avtalene med Elsevier. Og i tillegg at begge har reforhandla avtaler med Wiley som, ifølgje ein representant for Max Planck-instituttet bør kunne bli «blåkopien» av framtidige avtalar mellom forlag og forskingsinstitusjonar. Nina Karlstøm, forhandlingsleiar ved Unit, er intervjua om den norske innsatsen (sjå også intervju vi gjorde med Karlstrøm for tidsskriftet Bibliotekaren, same dag som avtalen med Wiley var i hamn, men då vi enno ikkje fekk offentleggjere namnet på forlaget).

Direktøren for New York-baserte Ithaca (som blant anna står bak JSTOR) stadfestar at biblioteksektoren har fått ein sterkare posisjon ved forhandlingsborda. «Lekkasjar» via pirat-nettstader som Sci-Hub og nettverk som ResearchGate er noko av grunnen til at prisnivået på forskingsartiklar er lågare og at storforlaga derfor er svekka, meiner han.

To steg nærmare Plan S

Skjermbilde 2019-02-05 18.18.07
Sci-Fi-kalkunen frå 1958 heitte opprinneleg Plan 9 …

I Stortinget i dag køyrde Venstre-representant Guri Melby interpellasjon om Plan S mot Iselin Nybø, statsråd for forsking og høgare utdanning, også ho frå Venstre. Det blei det jo ingen stor krangel av. Erling Bergan i Bibliotekaren var tidlegare ute enn alle, langt føre til og med Khrono, forskingsorgana og andre, med eit fyldig referat om det viktige som skjedde.

Nytt 9.1.: Det offisielle referatet fra Stortingsmøtet er lagt ut (ennå ikke korrekturlest)

For det første at det ikkje er stor usemje på Stortinget om å gå vidare med Plan S og for det andre statsrådens «lekkasje» frå forhandlingane som pågår i desse dagar mellom UNIT og dei internasjonale, profittsugne tidsskrift-gigantane. Nybø fortalde at UNIT «om kort tid [forventer] å signere avtale med ett av de store forlagene.» Dette blir eit verkeleg gjennombrot for ope tilgang på forskingsartiklar.

Siste talar var Elisabeth Fanghol frå AP. Det høyrdest først ut som at Forskerforbundets lobbyistar hadde fått AP med på omkamp og full konsekvensutgreiing, men saka kom i mål slik blant anna departementet, UNIT, Forskingsrådet og tusenvis av bibliotekarar ønskjer i inn- og utland.

Norsk tidsskriftkrise: Hva kan biblioteket gjøre?

image_56258233989273Klassekampen (ja, vi siterer den avisa igjen, men den er den eneste dagsavisa som jamt skriver om viktige kultursaker) har vært på høring om tidsskriftstøtta. Som deptet vil gjøre om til en «eliteordning» for ti-tolv kulturtidsskrift.

De fleste kulturtidsskrifta sliter økonomisk. Vi kan lese at trykking av papirutgaver for innkjøpsordninga til bibliotek er en del av utfordringa, men samtidig presiserer Bente Riise i Norsk Tidsskriftforening det er «avgjørende at en del norske tidsskrift fremdeles skal være gratis tilgjengelig i folkebibliotekene». Både for brukerne og biblioteka, mener hun vel da?

Mange bibliotekbrukere (og ikke-brukere) tenker mest Internett og bøker når de søker kunnskap, men glemmer tidsskrifta. Her på bloggen har vi derfor gjentatte ganger tatt til orde for økt og bedre formidling av tidsskrift i norske folkebibliotek. Ikke minst i en større bloggpost 28. februar i år.

> Tips for å følge med i viktige norske og nordiske tidsskrift:

Les mer «Norsk tidsskriftkrise: Hva kan biblioteket gjøre?»

4 305 rovgriske tidsskrift ikke nok

Nettutgaven av The Scientist melder i dag at indiske universitet er pålagt av myndighetene å levere ei «hvit-liste» over seriøse tidsskrift som ikke tar seg urimelig mye betalt, som holder høy standard og som er fagfellevurderte. Så skal de luke ut og stanse dem som ikke kommer med på lista. Mange slike «predatory journals» er basert i India.

I mai fjerna de 4305 titler, men det er fortsatt råtne egg på lista, viser det seg. Myndighetene har sjøl skylda for dette, etter i 2010 å ha høyna kravet til forskere om publisering for å få ansettelser og avansement.

«Alt skal digitaliseres»

Etter et moderat morgenmåltid med Morgenbladet (samt 1 kokt egg (6 min) og 2 skiver bruschetta) velger vi å dele et oppslag i førstnevnte. Der nasjonalbibliotekaren og kulturministeren intervjues om et nytt digitaliseringsløft, nå i samarbeid med arkivsektoren med flere. Det er AV-medier det skal handle om nå. Sira Myhre sier: « … dette er et kappløp med tiden. For det første har vi alt det gamle materialet, og det forvitrer, men det gjør faktisk også såkalt moderne innspillinger, særlig fra tidlig i digitalalderen. Tenk på minidisken, ja, tenk på cd – som man trodde skulle vare evig, men som jo faktisk ikke gjør det.»

Og det snakkes om harde prioriteringer. Men da må ikke de tekstbærende mediene bli nedprioritert! For eksempel norske tidsskrift, der vi i en e-post i februar fikk svar fra dere om at det ikke var prioritert, men at «planen er å starte digitalisering av utvalgte titler i løpet av 2018». Få høre mer, NB.

Tidsskrift er for øvrig et prioritert tema på denne bloggen.

Momsfritak på e-tidsskrift – alibi eller fornuftstilnærming?

kun elektroniskRevidert nasjonalbudsjett ble offentliggjort i dag. Når det gjelder Kulturdepartementets kapittel, kan vi få inntrykk av at det fortsatt er «idrettsminster» Hofstad Helleland som inntar kulturministerstolen, for tre av fem pressemeldinger handler om millioner til idrettsformål og X-Games. Men så finner vi også momsfritak for norske e-tidsskrift, også kalt merverdiavgiftsfritak. Dette er høyst bibliotekrelevant, og kanskje et tiltak som kan styrke den sørgelige bibliotekformidlinga av tidsskriftinnhold.

Men dette er noe regjeringa bare «tar sikte på å innføre». Siste setning lyder: «Den konkrete utformingen av regelverket må utredes nærmere av Finansdepartementet i samråd med Kulturdepartementet.»

Og hva med e-bøkene? Ikke ett ord om dem. Det hadde sjølsagt vært logisk å inkludere e-bøkene. Men tidsskrifta er sjølsagt – enda – billigere å gjennomføre.

>> Se også Lars Egelands blogg om dette: Revidert nasjonalbudsjett med avgiftspolitikk som hemmer åpen tilgang til forskning.

Tidsskriftoffensiv i folkebibliotek?

På Kulturrådets seminar om kulturtidsskrift fredag ble behovet for bedre formidling av tidsskrift i folkebiblioteka nevnt opptil flere ganger, først godt konkretisert av NBFs Mariann Schjeide, som blant annet oppfordra utgivere og redaksjoner til en høyst overkommelig innsats retta mot bibliotekarene i form av teasere, PR-materiell m.m. om det enkelte nummeret. Noe som ble understøtta av Tidsskriftforeningas Bente Riise og Kulturrådets Arne Vestbø.

Og Vestbø avrunda oppsummeringa si med behovet for bedre tilgang til metadata til tidsskriftartikler i bibliotekkatalogene. Jamfør bloggposten vår 28.2., der vi slo et slag for synliggjøring av tidsskriftartikler både i den kommende felleskatalogen bibsok.no og Bokhylla.no.

PS: På seminaret var det mye snakk om hvordan kulturtidsskrift kan tillate seg å eksperimentere, i motsetning til aviser blant annet. Her om dagen tvittra «Olav H. Hauge» dette fra dagboka si. 48 år har gått:

Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?

bibliotekknuten tidsskrift
Hvor gordisk er bibliotekknuten?

15. februar ba NBF-leder Mariann Schjeide om innspill fra fagmiljøet til spørsmålet «Kva gjer biblioteka med tidsskrifta sine?» Her fullfører og publiserer vi nå ei «bekymringsmelding» som vi har hatt liggende halvferdig siden august om nettopp situasjonen for tidsskrifta i norske folkebibliotek. Dette er ikke annet enn en journalistisk betraktning fra en relativt storbruker av tidsskrift i mange fasonger og sammenhenger, og samtidig med litt peil på nasjonale bibliotekverktøy. Andre vil kunne grave djupere, og gjerne korrigere allerede i kommentarfeltet nedenfor. Les mer «Tida over for tidsskrift i folkebibliotek?»

Nye muligheter for TIDSSKRIFTET

tromsø aviser
Avis- og tidsskriftlesing i Tromsø bibliotek

Avisa Klassekampen påviste nylig at Avis-Norge nedprioriterer kulturstoffet, som et resultat av annonsekollapsen og «klikktyranniet» på nett. Redaktør Bjørgulf Braanen oppsummerer 30.5. at kanskje «kulturstoff for framtida er henvist til spesialmedier». Det skulle åpne muligheter for tjenester som ikke er avhengige av inntjening, som folkebiblioteka. For eksempel ved å markedsføre seriøse tidsskrift sterkere. Men biblioteka har over en tjueårs periode sagt opp hvert femte abonnement.

I første bolken i Klassekampens serie 20. mai kunne vi lese om A-media som i en undersøkelse har fått bekrefta at kulturstoff er noe av det aller minst leste og tilsvarende lite lønnsomme. Og det har for lengst gitt resultater: For eksempel har bloggerens lokalavis (Moss Avis, med et nedslagsfelt på 70 tusen mennesker) ikke lenger en eneste ansatt med ansvar for kultur.

23. mai leser vi at også riksavisene trapper ned. Aftenposten innrømmer at «det blir litt færre tradisjonelle anmeldelser enn før. Ikke så mye på grunn av vilje, men av økonomiske årsaker». «Litt færre» er ingen overdrivelse … Når avisene skal ha kulturstoff må det ha personvinkling, er gjennomgangstonen i dag. Les mer «Nye muligheter for TIDSSKRIFTET»