Frivilligfella

FRIVILLIGE WALES
Walisisk eksempel fra den omtalte undersøkelsen

UCL (University College London) er et av metropolens største universitet, som også tilbyr bibliotekutdanning (og som har et gedigent hovedbibliotek, men der du ikke slipper inn om du ser ut som en turist, heller ikke med pressekort; you need an appointment). Men ved UCL har Gina Barber gjort en studie av den stadig mer omfattende bruken av frivillige i britiske bibliotek.

Et søk på frivillig.no viser p.t. 91 invitasjoner til frivillig innsats i norske bibliotek. Det dreier seg mest om språkkafér og seniorsurf, litt leseombud og litt leksehjelp. Men frivillige som mer eller mindre utfører arbeid i bibliotek hører vi lite om (bloggeren hadde riktignok praksis ved et bibliotek på begynnelsen av 70-tallet, der ektefellene til professorene ved stedets vitenskapelige høgskole hadde hevd på å få «jobbe» ved det lokale folkebiblioteket. På et tidspunkt var det tre av det slaget, mot to ansatte).

Men i UK og USA er dette en lang og «god» tradisjon. Ekstra omfattende er det blitt i UK etter at lånere har meldt seg for å overta lokale bibliotek etter ultimatum om nedlegging. Nå er misforholdet mellom ansatte og frivillige blitt virkelig dramatisk: Les mer «Frivilligfella»

Dette med Linked Data

Vi leser at den svenske samkatalogen Libris har tatt i bruk Linked data, som den første i verden. Og det forlyder at Deichmanske bibliotek i Oslo jobber med det samme. Dette er ting vi ikke fullt ut begriper ennå, men det sies at linked data vil gi tilgang til alle typer ressurser i et (eller altså flere) bibliotek i ett og samme katalogsøk. Derfor spør vi: Deichman var pionerer på Filmbib, som nå fins ved veldig mange bibliotek. Men når får vi treff i katalogen på for eksempel den framifrå filmen «Møte med Halldis», om og med Halldis Moren Vesaas?

«Utstyrsbibliotek» i vekst

skiprestenLørdagens Klassekampen (14. juli, men ikke på nett) har et større oppslag om BUA, som er intet mindre enn «en nasjonal forening [som] skal bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktiviteter for barn og unge uavhengig av sosioøkonomisk status.» Dette skjer «ved å styrke og synliggjøre utlånsordninger, utstyrssentraler og utstyrsbanker som låner ut sports- og fritidsutstyr til barn og unge.»

Den daglige lederen innrømmer at «de kanskje [er] Noregs best bevarte løyndom.» Noe vi skriver under på. Organisasjonen BUA var helt nytt for oss. Noe som ikke er en løyndom, er at en del bibliotek også driver med sånt. Tre av dem, Oppegård, Nedre Eiker og Vågan, har slutta seg til BUA.

Det er heller ingen løyndom at dette er omstridt. Det er i dag en risiko for at sånt går på bekostning av de kjerneoppgavene, fri tilgang til kunnskap og kultur, som biblioteket blir stadig mer aleine om og som mange steder lir under dårlig økonomi. Særlig må dette gjelde utlån av verktøy og teknisk utstyr, som, i tillegg til plass og innkjøp krever kompetanse for vedlikehold og instruksjon.

Det framgår av bua.io at det meste av virksomheten er sponsa av private og med gaver, og at en god del arbeid utføres av frivillige.

Vi har gruppert innlegga om dette på bloggen under stikkordet X-utlån.

Når verden blir for liten

«Poesien vekker opp en døende verden og skaper den om. Mange bryr seg ikke om bøker, og i hvert fall ikke poesi. Og det er helt greit, så lenge vi har institusjoner som skole, universitet, bibliotek, forlag og avishus som bryr seg. Da kan folk vende seg til institusjonene den dagen de eventuelt oppdager at verden er for liten, for dårlig beskrevet, eller rett og slett helt ulidelig uforståelig».

Atle Christiansen i en omtale i Aftenposten 15.7. av «Verden ønsker at se sig selv», ei bok basert på den danske lyrikeren Inger Christensens personlige arkiv som hun donerte til Det Kongelige Bibliotek i 2009.

Biblioteket publiserer i DK

Vi vender stadig tilbake til den danske bibliotektjenesten Faktalink.dk. Gjennom den demonstrerer folkebiblioteka i dronningriket at de tar ansvar for sjøl å publisere også når andre nøler, og å gjenspeile debatter, hele tida uavhengig av myndigheter og administrasjon.

Ta for eksempel denne grundige artikkelen (uten abonnement får vi langtfra hele saken, og ikke vellet av lenker og referanser) om «Danmarks aktive krigsdeltagelse siden 2001». Innholdet samsvarer ikke over alt med det danske Forsvarsministeriets. For å si det mildt.

Vi mener, og har lenge ment, at sånt som dette burde vært en naturlig følgetjeneste til det norsk «debattbiblioteket», til møtene og debattene som trekker folk til biblioteket.

Vyer om hybridbiblioteket og det digitale biblioteket blir tomme ord om det bare skal dreie seg om å låne ut forlagsutgitte e-bøker og digitaliserte bøker fra det forrige tusenåret.

Neste runde, uten ekstraomganger, men med straffespark?

hulot ferieNTB-melding blant annet i Fri fagbevegelse i dag: Mæland vil ha null kommuner med under 5000 innbyggere, som kan bety danske tilstander i norske kommuner.

Og danske bibliotek-tilstander? (2007: Antall kommuner ble redusert fra 270 til 100. I løpet av det første året etter reformen ble antall folkebibliotekavdelinger redusert med 131) :

Fra portalen Nye kommuner – nye bibliotek?:

  • Holmgaard Larsen, Jonna, m.fl. 2005. Det nye Danmarks folkebibliotek. Kbh.): Biblioteksstyrelsen. 2005. Fulltekst.
  • Folkebibliotekerne efter kommunalreformen. Styrelsen for Bibliotek og Medier, november 2008. Fulltekst PDF.
  • Aftale om løngaranti for ansatte omfattet af opgave- og strukturreformen. Kommunale Tjenestemaend og Overenskomstansatte. 2005. Fulltekst PDF
  • Iversen, Frank m.fl. Når vi flytter sammen: ledelse af kommunale fusioner. [Kbh.]: KL, 2004. Fulltekst.
  • Bibliotekarforbundets hjemmeside: Søk på “kommunalreform”.
  • Tank, Elsebeth, 2015. Folkebibliotekernes aktuelle tilstand : en diagnose med forslag til kursskifte. Spitzen Publish. E-bok. Første kapittel på forfatterens blogg. Se også nyhetsartikkel her i portalen.

Bokvalgdebatten virkelig satt på spissen

mannen som ikke nattens köldHvor går grensa for hva et bibliotek må skaffe og låne ut av bøker og materiale med rasistisk, nazistisk og annet mer eller mindre lovstridig innhold? I Sverige har denne debatten de siste par åra vært mye mer aktuell og intens enn i Norge. Den har til og med gått til justitieombudsmannen (JO), tilsvarende sivilombudsmannen i Norge. Bakgrunnen er i stor grad at frontene er hardere i Sverige når det gjelder innvandring, takket være blant annet de åpent innvandringskritiske Sverigedemokraterna, som på mange måter står sterkere enn vårt FrP, trass i (eller på grunn av?) sistnevntes regjeringsposisjon. Og etter at det enda mer ytterliggående høyre fikk delta på bokmessa i Göteborg ble det full splitt om boikott mellom Sveriges Biblioteksförening og foreninga Bibliotek i samhälle (bis).

Denne uka har dette kommet til overflata også i norsk rikspresse, nå i en miks med både #metoo og den svenske Nobels litteraturpris-kalibaliken. Det er Åsa Linderborg som i lørdagens Klassekampen (14. juli, ikke på nett) tar fatt i dette: Les mer «Bokvalgdebatten virkelig satt på spissen»

Nyord lissom

Vi prøver å holde oss orientert om mobilabonnementer. Derfor drages vi til TV2 på nett i dag når de skriver om hva som sender de norske prisene til verdenstoppen, nemlig duopolet Telenor og Telia. Men så henger vi oss opp i en formulering: « … det koster mer å bygge samfunnskritisk mobilnett-infrastruktur i Norge …». Den bruken av ordet var ny og høyst tvilsom, tenker vi. Skal de ta fra oss samfunnskritikken også, nå, omtrent som de forsynte seg med radikal og radikalisering?

Men så finner vi at Per Egil Hegge slakta denne bruken alt for ti år sida. Så skal dette kunne bli et nyttig blogginnlegg en fredags ettermiddag, får vi bruke anledninga til å presentere ei fersk svensk bok som berører denne typen språkutvikling, nemlig Nyliberal ordlista (gratis som e-bok!). Det er riktignok ingenting å finne der om uttrykket vårt (det måtte vel bli samhällskritisk på svensk). Og ikke er det noen vanlig ordliste heller, mer som små essays. Men ganske lesbar og underholdende innimellom.  Litt i slekt med den norske Ordbok for underklassen. Go hælj.

Ja til åpenhet! Men bare når det passer

sommarnattens åpenhetOffentlighetslova og retten til innsyn i maktas korridorer er et av de verktøya som ikke bare pressa, men også biblioteket må ta aktivt i bruk for å kunne gjøre jobben sin. Det er ikke tilstrekkelig bare å formidle myndighetenes egen «offentlig informasjon», sånn tradisjonen dessverre har vært i folkebiblioteket (bloggeren skreiv kritisk om dette i boka i « … videst mulig informasjon …»).

Nå har offentlighetslova vært gjenstand for utredning med tanke på en større revisjon etter innføringa av IKT i alle sammenhenger, men det drøyer med sluttbehandlinga. I mellomtida har regjeringa foreslått ei innstramming, men dette er en som utrederne ikke engang har funnet grunn til å ta opp, nemlig innsyn i hvem myndighetspersoner har møter med, noe man i dag kan få via avtalekalenderne. I Dagbladet 12. juli, uttaler jussprofessor Jan Fridthjof Bernt seg kritisk til statsminister Solbergs forslag om å endre offentlighetsloven sånn at kalenderne til alle offentlig ansatte skal hemmeligholdes. Bernt kaller dette «å skape en innsynsfri sone i norsk forvaltning.»

Og samme regjering, nå med kulturminister Trine Skeid Grande i spissen (også leder av det sjølerklærte åpenhetspartiet Venstre) har nå rota det til for seg i en annen sak: Les mer «Ja til åpenhet! Men bare når det passer»

Hva med UH-biblioteka og Konfutse-sentrene?

Landets tyngste kinakjennere går i dag på Khrono ut med kraftig kritikk av norske og utenlandske universitet som stort sett ukritisk har tatt imot tilbuda fra den spirende supermakta i øst.

Vi kjenner dårlig til denne debatten, og i forhold til bibliotek har vi ikke registrert annet enn at ved UB Bergen flytta et Konfutse-senter inn i biblioteket alt i 2009, og at ledelsen skrøyt at det var «blant de største som Kina har blant sine 300 tilsvarende institutt rundt omkring i verden.»

Nedenfor fins det et kommentarfelt. Der kan bibliotek ved UH-er med slike sentra fortelle mer om hvordan de forholder seg til dette.

Dårlig nytt på Pridedagen

Samtidig med Pride-paradene rundt i verden snappa vi opp denne meldinga fra den italienske bibliotekforeninga. I byen Todi (18 000 innbyggere), omtrent midt mellom Firenze og Roma, har biblioteksjefen fått seg tildelt helt andre oppgaver i kommunen etter først å ha fått beskjed om å flytte visse barnebøker til voksenavdelinga. Bøker som kommuneledelsen mener har «homogenitorisk eller homoseksuelt innhold skjult i eventyr om katter eller pingviner.»

Fotball og barnelitteratur

island fotballI Bokmagasinet til Klassekampen i dag (30.6.) er det tid for det islandske bidraget i den ukentlige spalten med nordiske skribenter. Gerður Kristný skriver om å være uinteressert i fotball i et folk der halvparten nå er i Russland med sitt store lille landslag. Og om stuntet som kulturdepartementet utførte for å utnytte fotballinteressen til å fremme barnelitteraturen. Men det ble bare pinlig og enda mer fotball, ifølge Kristný. Som er aktuell på norsk med boka «Hestvík» som ifølge samme avis ikke er krim, «men hun har brukt grøsserkunstens virkemidler for å skape en tilsynelatende lett sommerroman, der uhyggen vaker like under overflaten».